Michael Douglas og Diane Keaton i And So it Goes

Diane Keaton synger igjen

Det er deilig å synge igjen, sier Oscar-vinner Diane Keaton (68), som har gitt sin nye film en dose «Annie Hall».

I Rob Reiners «And So It Goes» (norgespremiere 5. september) spiller hun en klubbsanger som ikke er helt trygg på eget talent. Det samme gjorde hun i Woody Allen-klassikeren «Annie Hall», i rollen hun vant Oscar for.

– Det var deilig å få anledning til å synge igjen, sier Diane Keaton når NTB treffer henne på telefon hjemme i Los Angeles.

Grinebiter

Flere amerikanske anmeldere har påpekt at Leah-skikkelsen framstår som en eldre utgave av Hall-figuren, ikke minst i klesveien. Nå er hun enke og bor i Connecticut, hvor hun etter hvert finner tonen med naboen og grinebiteren Oren (Michael Douglas).

– Historiene er svært forskjellige, selv om begge tenderer mot den romantiske komedien rent sjangermessig, påpeker Keaton.

Hun går likevel med på at det finnes paralleller til signaturverket fra 1977.

– Jeg er fortsatt meg. Jeg ser ut som meg og har forandret meg som meg. Jeg har aldri vært en sånn «transformativ» skuespiller som omskaper meg til noe nytt hver gang.

Michael Douglas i And so it goes
Michael Douglas i And so it goes

Allen-stopp

Der stopper Keatons tilbakeblikk på Allen-æraen. Før intervjuet har PR-agenten hennes gjort det klart at «personlige» spørsmål om den omstridte regissøren med fordel bør unngås.

Da vil hun heller skryte av sin nye kompanjong Douglas.

– Han er en komplett sjarmerende fyr,

hevder Keaton, som i sin tid prøvefilmet for sistnevntes «Summertree» (1971) uten å få jobben.

– Han er veldig artikulert og veldig profesjonell. Han er ublasert og uanfektet, en sånn som ikke trenger å flagge sin dyktighet. Dessuten elsker han å bli ertet. Du kan tro det var morsomt å «torturere» ham på settet.

Michael Douglas og Diane Keaton i And so it goes

Ny sjanse

Like fornøyd er Keaton med Mark Andrus, manusforfatteren som også skrev «As Good As It Gets» (1997) for Jack Nicholson.

– Det handler om å få en sjanse til her i livet. To godt voksne mennesker har mistet sine respektive partnere og lever avsondret og avskåret. Så, midt oppi uvanlige omstendigheter, går det opp for dem hvor begeistret de er for hverandre.

– Er dette filmen som motbeviser klisjeen om at det ikke finnes Hollywood-roller for modne kvinner?

– Mange filmer motbeviser den klisjeen. De oversvømmer ikke akkurat markedet, men er alltid til stede, særlig hos britene. Jeg tror det hjelper å ha befatning med komedie, fordi det gir lengre holdbarhet. Vi trenger nemlig alltid humor, enten den er «gammel» eller «yngre».

Morgan Freeman i Transcendence

Freeman neste

– Hva kan vi vente oss av din neste film, «Life Itself»?

– Den er ganske annerledes. Morgan Freeman og jeg spiller paret som har vært gift i evigheter, og som lurer på om det skal våge å flytte eller bli boende og nyte lykken der det er. Den er blitt en interessant studie av ekteskapet, blant annet fordi han er svart og jeg hvit. Og Morgan Freeman er jo Morgan Freeman.

– Etter å ha medvirket i begge, er du enig i at «Gudfaren 2» er en av få oppfølgere som er bedre enn originalen?

– Jeg vet ærlig talt ikke!, utbasunerer Keaton – og ler nesten like ungpikeaktig som Annie Hall.

– Jeg har ikke sett noen av dem på 20 år. Jeg husker bare at det var et rent mirakel at jeg fikk rollen. Hadde jeg sittet med castingansvaret, hadde jeg aldri valgt meg selv!