Fares Fares og Nikolaj Lie Kaas i Fasandreperne

Mørck blir mørkere

Carl Mørck er tilbake i en klassisk nordic noir-film. «Fasandreperne» lander på norske kinoer fredag.

Når man ser «Fasandreperne» er det umulig å ikke tenke på TV-serier som «Forbrytelsen» og «Broen», kjent for introverte etterforskere som er besatt av jobben – men som ikke takler nære relasjoner.

– Det er bare å omfavne klisjeene, ler Nikolaj Lie Kaas, mannen som gestalter hovedrollen i den andre filmatiseringen basert på Jussi Adler Olsens bøker.

Den første filmen het «Kvinnen i buret» og kom i fjor. Film tre, «Flaskepost fra P» er satt opp med premiere neste år.

Skuespilleren betror oss at han først var litt skeptisk til å spille Mørck. Det kunne virke som om en litt for opplagt krimhelt, mente han.

– Men da jeg satte meg inn i bøkene og i Mørck-karakteren, vokste det fram en kompleksitet som jeg fant interessant, sier han etter å ha spilt karakteren i to filmer.

Også Fares Fares gjentar rollen i premiereklare «Fasandreperne», som politimakker Assad.

Fares Fares, Nikolaj Lie Kaas og Johanne Louise Schmidt i Fasandreperne
Fares Fares, Nikolaj Lie Kaas og Johanne Louise Schmidt i Fasandreperne

– Forstår Mørck

Lie Kaas møter pressen på hotellet The Thief i Oslo. I foajeen er veggene svartmalte og Lie Kaas selv er iført mørk bukse og genser. Et øyeblikk er han, i det svake skinnet fra en bordlampe, vanskelig å skille fra sin dystre rollekarakter.

– Jeg har ingen problemer med å forstå Mørck. Jeg er ikke like introvert, men jeg kan finne energi og ro i det mørke og dystre,

sier han.

– Men jeg er nok mer fleksibel. Jeg vet når jeg må være «på», ler han. Og sier han håper «Fasandreperne» blir tatt for det den er.

– En spennende thriller med noen ganske engasjerende karakterer, fremholder han.

Danica Curcic i Fasandreperne
Danica Curcic i Fasandreperne

Grusomt plott

Vi spør skuespilleren hva han synes om boken og filmens grusomme plott. Det handler blant annet om drapet på to unge mennesker.

– Krimsjangeren har alltid befattet seg med livet skyggesider. I filmer som dette blir vi konfrontert med våre frykter. Jeg sier ikke at dette er filmer vi trenger eller må ha, det handler nok mer om vår fascinasjon og nysgjerrighet.

Han legger til:

– Dessuten ville det vært underlig dersom vi sluttet å skildre enhver form for ubehagelighet. Jeg tror faktisk det er derfor Carl Mørck er blitt så populær. Dette er fortellinger som ikke pynter på noe, eller som ved et trylleslag forandrer mennesker til det bedre.

Pilou Asbæk og David Dencik i Fasandreperne
Pilou Asbæk og David Dencik i Fasandreperne

Ville dyr

Nordic noir-krimbøker– og filmer er også kjent for å skildre familieoppløsning og ungdommer som blir overlatt til seg selv. Det er ofte et Norden med kalde verdier som blir framstilt.

– Vi har ikke tenkt at «nå skal vi jammen lage en samfunnskritisk film». Det handler mer om at film og kunst speiler det samfunnet vi er en del av. Til og med i barnefilmer har man begynt å vise fram andre familiekonstellasjoner enn før, sier Lie Kaas. Som når han blir bedt om å beskrive en morsom dag på filmsettet, nevner dagen da mange ville dyr ble brakt inn.

– Vi hadde en hel dag med eksotiske dyr rundt oss. Ja, det var mange flere enn dere ser i filmer, sier han. Og forteller at han er svært stolt av sluttresultatet.

– Jeg synes vi har laget en film med dybde. Og så er den noe helt sinnssykt spennende.

Nikolaj Lie Kaas i Fasandreperne
Nikolaj Lie Kaas i Fasandreperne