Joachim Trier på settet til Louder than Bombs

Full sirkel for Trier

Joachim Trier (41) er tilbake der hans amerikanske filmreise startet. Men nå er han mest fokusert på Norge.

Betydningen av Toronto-festivalen i 2006 kan knapt overvurderes for Joachim Triers internasjonale gjennombrudd. Der og da fikk han Discovery-prisen for debutfilmen "Reprise".

– Den var med på å åpne mange amerikanske dører for meg, noe som gjennom en lang og strabasiøs ferd til slutt endte med "Louder Than Bombs", sier han til NTB, tilbake på åstedet ni år etter.

Jesse Eisenberg i Louder than Bombs

Norge neste

Denne gangen er Trier nemlig invitert med sin engelskspråklige debut, hvor stjerner som Isabelle Huppert, Gabriel Byrne og Jesse Eisenberg innehar rollene. Skjønt, ifølge regissøren selv blir ukas festivalvisning småpenger mot den offisielle kinoåpningen i Norge 2. oktober.

– Av alle de 100 landene filmen er distribuert til, har vi fått lov til å ha premiere i Norge først, understreker han blidt.

– Det er en avtale vi har gjort med alle distribusjonsselskapene. De forsto det, for det var der filmen begynte. Det var i Oslo vi begynte å skrive filmen, fortsetter han med henvisning til manusmakkeren Eskil Vogt.

Devin Druid i Louder Than Bombs

Hjemme best

Trier har også ambisjoner om å lage sin neste spillefilm på hjemmebane.

– Eskil og jeg jobber med noe som vi håper vi kan få opp og stå neste år. Det er et prosjekt som skal skytes i Norge. Det har vi veldig lyst til, så vi håper det blir det første som skjer videre, forteller han.

– Selv om vi òg har en internasjonal ting på gang, har vi veldig lyst til å lage norsk film nå. For selv om jeg reiser mye – det har jeg alltid gjort – er det i Oslo jeg bor. Det er der jeg har bøkene mine – og vinylplatene.

Devin Druid og Gabriel Byrne i Louder Than Bombs

Historisk grunn

Trier legger ikke skjul på at han henter mye inspirasjon fra musikkens verden. "Louder Than Bombs" er ikke bare en linje fra et prosadikt av Elizabeth Smart – det er tittelen på kultbandet The Smiths' samleplate fra 1987. Og ved Lake Ontario er den 41-årige kritikeryndlingen lett å få med på fotosesjon ved statuen av kultpianisten Glenn Gould.

– Jeg har hørt mye på Bach-tolkningene hans, og jeg syntes filmen om ham ("Thirty Two Short Films About Glenn Gould", journ.anm.) var veldig inspirerende, røper Trier.

– For å trekke en parallell er stilen og fraseringen når du lager film, veldig viktig for hvordan følelsen blir. Måten vi formulerer oss på – måten vi lager tempo og temperament i det vi gjør – er like viktig som selve historien. Timing er veldig viktig for følelser i både film og musikk.

Isabelle Huppert i Louder than Bombs

Stadig personlig

"Louder Than Bombs" skildrer en familie i staten New York som strir med tapet av matriarken og krigsfotografen Isabelle (Huppert). Trier mener storyen måtte fortelles i USA.

– Du risikerer ikke å fremmedgjøre hjemmepublikummet ditt?

– Jeg håper ikke det. Jeg føler denne filmen er like personlig som det jeg har gjort før, enda jeg ikke skyter i Oslo. Det ironiske er at når jeg gjør det, får jeg alltid høre at det er en sånn "Oslo-greie". Du kan aldri tilfredsstille alle. Gjengen bak kamera er den samme som før, samtidig som jeg har lært masse av å jobbe med internasjonale skuespillere.

– Hva konkret har du lært?

– Vel, for eksempel var det veldig interessant å samarbeide med Huppert og Eisenberg, som representerer svært forskjellige tradisjoner. Isabelle er veldig til stede, eksperimentell og intuitiv når hun jobber. Jesse er en stor planlegger, ekstremt spesifikk med en hel strategi for en bestemt scene. Det å henge på og prøve å stimulere dem og deres individuelle behov, lærte jeg masse av som regissør.

Kollegial begeistring

– Kan du tukte "Bølgen"s 600.000 pluss i kinobesøk?

– Nei, men det er kjempegøy at den har sånn suksess. Total gratulasjon til Roar Uthaug og det han har fått til! utbasunerer Trier mens storbytrafikken suser forbi på Front Street.

– Jeg har dessverre ikke fått sett den ennå selv. Det er en av tingene jeg gleder meg veldig til. Det er kjempegøy at vi har fått en så egenartet actionfilm som gjør det så bra i Norge.