Captain America: Civil War

Eksplosjon av superhelter

Vi har sett Captain America: Civil War, og sitter igjen med mange spørsmål.

Om du har sett traileren inneholder ikke denne artikkelen noen spoilers.

Fem minutter til dørene lukkes. Jeg var i full sprint de siste hundre meterne gjennom Soho-distriktet for å rekke turens formål: En lukket førvisning av filmen alle anmeldere allerede har rost opp i skyene. "Captain America: Civil War".

Skuespillerne, regissørene og en hær av journalister, meg selv inkludert, hadde fløyet inn til London denne søndagen for å promotere filmen, men forsinkede fly og stengte veier spøkte for den etterlengtede filmvisningen. Det hjalp ikke stort at jeg ikke visste nøyaktig hvor Disney’s mer eller mindre skjulte kinosal lå - selv i virkeligheten er Disney full av mysterier.

I siste sekund kom jeg meg inn døren og satte meg kald og våt ned i en kinosal full av andre hutrende journalister, venner og kjente som hadde fløyet inn fra hele verden.

To sikkerhetsvakter med nattkameraer patruljerte salen, klar for å huke tak i den første reporteren som brukte mobiltelefon under visningen og svarteliste dem for evig og alltid.

Men hverken høy sikkerhet eller våte klær kunne ta bort gleden jeg følte på av å være en av de første i verden til å se Marvel sitt nye mesterverk. Mørket senket seg, og forventningene gikk i taket allerede før det første bildet skjøt ut av prosjektoren.

En stygg ulykke. Flammer. Et kjent ansikt.

Vi satt klistret.

Flere kjente ansikter. Hva? Spiller han i denne filmen? Kult!

Spider-Man! Og er dét Aunt May?!

En stor eksplosjon – Mange døde. En ny karakter. Er han en superhelt? Eller superskurk?

Tiden tikker og går – denne filmen er tross alt hele to og en halv time lang. Men ingen rundt meg gjesper. Ingen sliter med å holde øynene åpne. Erfarne journalister som lever av å dekke filmer hver eneste dag sitter trollbundet i kinosetene sine og venter på neste store overraskelse fra Russo-brødrene.

Emily VanCamp, Anthony Mackie, Scarlett Johansson og Chris Evans i Captain America: Civil War
Emily VanCamp, Anthony Mackie, Scarlett Johansson og Chris Evans i Captain America: Civil War

Berlin. Wien. Washington D.C. New York. Lagos. Vi går fra det ene stedet til det andre i en rasende fart – bakover i tid til grusomheter som allerede har funnet sted. Forover mot grunnen til at vi får se Iron-Man, The Winter Soldier og Steve Rogers, selveste Captain America, angripe hverandre med dødelig kraft.

Noe inni meg roper ”Nei! Skjerpings” mens noe annet så inderlig skjønner hvorfor de slåss. Dette er en borgerkrig, og jeg forstår begge sider av den.

Pang!

Et lite gisp går gjennom kinosalen. Så vi virkelig hva vi akkurat så? Det kan ikke stemme. Så blir alt mørkt. Er filmen over? Ble vi akkurat servert en cliffhanger vi ikke vil få svar på før ”Avengers: Infinity” kommer ut i 2018?

Det har jeg ikke tenkt til å røpe.

På vei ut av kinosalen er jeg full av begeistring for den nye Marvel-filmen, men hodet mitt er også fullt av spørsmål. Jeg har akkurat sett en eksplosjon av superhelter – nesten så filmskaperne bare kastet inn alt man kunne tenke på av karakterer for å se hvordan det hele ville utspille seg. Men Russo-brødrene har gjennomført det med sammenheng og glans.

Det pøste ennå ned mens jeg var på vei tilbake til hotellet, gatene fremdeles fulle av turister og matboder. Denne gangen slapp jeg å løpe og kunne fritt la filmen godgjøre seg i tankene:

Hvordan skal man holde sjangeren fersk etter dette? Har jeg ikke nå sett så godt som alt jeg kan få se av superhelter fra Marvel-universet? Mens jeg spaserte over Leicester Square kunne jeg ikke hjelpe meg selv fra å lure.”What’s next?”

Dagen etter slo jeg av en prat med Anthony og Joe Russo, regissør-brødrene som står bak de siste to Captain America-filmene og som overtar de neste to Avengers-filmene i 2018 og 2019. I en tid med superhelt-bonanza på kino, hvordan planlegger de å holde sjangeren interessant? Hva kan vi forvente oss av superheltmoro i tidene fremover?

Det er ikke ofte jeg ser en film som lever med meg etter at jeg forlater kinosalen, faktisk kan jeg ikke huske å ha opplevd det siden ”Interstellar”, og selv om disse to titlene ikke kan sammenlignes, så satt jeg igjen med en ganske så lik følelse etter å ha sett ”Captain America: Civil War”. Superheltsjangeren er langt fra død!

Og om du likevel ikke er overbevist, så kan jeg love at Robert Downey Jr. som Iron Man er morsom i denne også.



Bonus!

Se hva Emily VanCamp, aka Agent Sharon Carter skulle ønske hennes superkraft var!