Daniel Brühl i En dag uten krig

- De ekte soldatene lo av meg

Daniel Brühl gikk fra megasuksessen «Goodbye Lenin» til å spille ung offiser i «En dag uten krig». Men militærtalent har han ikke. - De virkelige soldatene lo av meg, ler han.

- De virkelige soldatene fikk seg en god latter, vi så virkelig patetiske ut. sier Daniel Brühl. Hovedrolleinnhaveren fra «Goodbye Lenin» spiller den tyske offiseren i den store franske julefilmen og Oscar-kandidaten «En dag uten krig».

- Jeg tok aldri militærtjenesten, jeg valgte å bruke tiden min som sivilarbeider og jobbet på et senter for handicappede, smiler Brühl.

Til utlandet

Etter den gigantiske suksessen med komedien «Goodbye Lenin» har Daniel Brühl begynt å bevege seg utenlands. Han snakker nærmest flytende engelsk og spansk (moren hans er spansk) og han har fått fransken inn fra andre familiemedlemmer.

Men rollen som den meget unge offiseren Horstmayer i «En dag uten krig» var en utfordring for 27-åringen.

- Jeg anla skjegget for å virke eldre. Jeg bekymret meg over om jeg ville virke autoritær nok. Det jeg glemte var jo at offiserende under første verdenskrig ofte var veldig unge. Det var mye gjennomtrekk av dødelige årsaker, sier han.

«En dag uten krig» er historien om da skotske, tyske og franske soldater i 1914 fremdeles trodde skyttergravkrigen var over imorgen. På julaften begynte tyskerne å synge sanger, skottene svarte med sin røst og snart feiret alle de tre fraksjonene jul sammen.
I tre dager varte våpenhvilen før man krøp ned i gravene og skjøt videre.

Whiskey og sang

Når filmdagen var slutt, samlet skuespillerne seg til hyggelig samvær og ikke minst skotsk whiskey. Og skottene jodlet og sang til tidlig morgen.

- Det var nesten litt pinlig, for vi tyskere hadde ingenting å bidra med. Vi lærte ikke sanger i skolen. Å synge høyt i kor er noe som forbindes med nazitiden i Tyskland, sier Brühl.

I filmen spiller han faktisk en jødisk, tysk offiser som er gift med en fransk kvinne. Selv sier han at dagens generasjon tyskere ikke lenger føler den samme byrde som bare foreldregenerasjonen følte overfor annen verdenskrig.

- Kanskje vi trenger slike filmer som denne for å forstå noe litt mer. For meg er det fremdeles et stort mysterium at annen verdenskrig og at det som skjedde da faktisk fikk lov til å skje, sier den sympatiske Brühl.

Flere nyheter finner du på Side2.