Tone Grøttjord og Rune Denstad Langlo svarar på spørsmål etter åpningsfilmen Prirechnyj

Fra Russland til Volda

Etter inntak av vodka og pannekaker falt Tone Grøttjord ned en trapp i gruvebyen Prirechnyj i Russland.

Det brøt isen hos lokalbefolkningen, og hjalp henne til å komme tett innpå karakterene i filmen «Prirechnyj» som torsdag åpnet Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda.

Ti mil over grensa til Russland, mellom Nikkel og Murmansk, ligger den lille byen Prirechnyj.

Gruva som holdt byen oppe, er lagt ned. De siste 50 gjenlevende menneskene har fått brev fra fylket Murmansk om at byen ikke lenger eksisterer. Snittalderen er på over 70 år.

Absurd univers

Dette absurde universet er miljøet for Grøttjords dokumentar om fire pensjonister fulle av livsglede. Til sammen tilbrakte hun tre måneder på sofaen deres.

– Jeg trivdes som plommen i egget. Jeg var den eneste unge der, og hadde 45 bestemødre som passet på meg og dullet med meg, sier Grøttjord til NTB.

Hun har jobbet med filmen i tre år, og torsdag ble den for første gang vist fram for publikum på Dokumentarfilmfestivalen i Volda.

Volda snudd på hodet

Det er tiende gang den dugnadsbaserte festivalen arrangeres. For 20 kroner kan en ivrig publikummer se rundt 60 dokumentarfilmer.

Styret har forsøkt å plukke ut det beste av både norske og utenlandske filmer. I tillegg vises det en rekke filmer lagd av filmskolestudenter, slik at unge, lovende filmskapere skal få en mulighet til å vise seg fram.

I fire dager er Volda snudd på hodet.

– Alle overnattingsmuligheter er opptatt. Folk innkvarteres til og med i private hjem, forteller festivalleder Gunhild Gjølstad Skarstein.

Knutepunkt

Festivalen har blitt et knutepunkt for alle som jobber med dokumentar.

– På dagtid ser man film, på kveldstid henger man i baren og skaffer seg kontakter, forteller festivalgründer Ole Jakob Andersen til NTB.

Han startet festivalen nettopp for å gi studenter en mulighet til å vise fram arbeidene sine.

Filmfondet, NRK og TV 2 er bare noen av dem som er til stede for å se etter gode prosjekter under årets festival.

Stafettpinnen videre

Året etter den første festivalen i 1997 oppfordret Andersen det neste årskullet på dokumentarlinjen til å gjenta festivalen. Hvert år siden har det vært nye krefter som har vært arrangører.

– Det er deilig å se at festivalen lever videre. Å se god dokumentarfilm får meg til å føle meg som et bedre menneske, sier Andersen til NTB.

Han sitter også i juryen som skal kåre årets beste studentfilm. Med seg har han blant annet Hisram Zaman som vant en rekke priser i fjor for filmen «Bawke».

Det deles også ut pris for beste dokumentar og en publikumspris. I juryen for beste dokumentar sitter blant annet filmskaper Karoline Frogner og konsulent i Norsk filmfond, Bodil Cold-Ravnkilde.