Kautokeino-opprøret

– Bare ofre i Kautokeino-opprøret

Han startet ut med en historie med klare helteskikkelser, men for regissør Nils Gaup ble filmen «Kautokeino-opprøret» en helt annen historie.

– Det heroiske har blitt helt borte underveis. Etter hvert ser jeg bare ofre i en tragisk historie, sier en premiereklar Nils Gaup i Tromsø.

Han har arbeidet med materialet i mer enn 20 år, og med til dels stor motgang drevet fram produksjonen av «Kautokeino-opprøret» de siste sju årene. To ganger har produksjonen stanset opp. Men onsdag var det verdenspremiere i Tromsø der «Kautokeino-opprøret» er åpningsfilm under filmfestivalen.

Ifølge regissøren er det å presentere filmen i Tromsø som å komme «hjem».

– Det er helt klart det riktige stedet å vise filmen for publikum for første gang, sier Gaup.

Fortielse

Han bedyrer at det ikke står mer på spill med denne produksjonen der han presenterer de voldsomme hendelsene i Kautokeino gjennom sin tipptipp oldemor Elen Aslakdatter Skum.

– Det er ikke noe spesielt som står på spill. jeg kan bli uvenner med mange folk. Jeg kan få kjeft fra mange. Men det er en sjanse man må ta. Jeg lager ikke film for å få venner. Min greie er å få fortalt historien, og håpe på folk ser den og blir mer interessert i historien og selvfølgelig å fokusere på noe fortiet som vi ikke vet noe om, sier Gaup til NTB.

Tabu

Hadde det ikke vært akkurat denne historien, ville Nils Gaup ha gitt opp for lenge siden. Med drivkraften har vært sterk for å presentere sin versjon av historien som har vært holdt skjult både på norsk og samisk side.

– Det er en veldig dramatisk hendelse i min kultur. Dette var tabu. Det gjorde meg veldig nysgjerrig. Ingmar Bergman går til sitt eget lille univers for å prøve å forstå det store. Det er det samme med meg. Jeg har lyst å lære meg det lille universet for å forstå litt mer av den store verden, sier han.

Vanskelig

Nils Gaup innrømmer at det har vært en voldsom jobb å komprimere ned åtte års hendelser og en komplisert historie til en knappe to timer lang historie.

– Å forenkle er mye vanskeligere enn å lage kompliserte ting. Vi har slitt fælt med å forenkle den utrolig kompliserte historien. Jeg vil jo gjerne at dette skal forstås av helt vanlige mennesker av i dag, sier Gaup.

I filmen tar han et krystallklart samisk utgangspunkt i fortellingen om hvordan en familie drives til drap, presset av en alkohol-langende handelsmann som kynisk bruker lensmannen og presten for å få tilbake grepet på samene som har gjort et religiøst opprør mot kolonimakten. Handelsmannen og lensmannen må bøte med livet. Gjerningsmennene ble halshogget. Gaup vil ikke komme med budskap, men la magefølelsen råde.

Litt nærmere

– Det er ikke noe budskap i denne filmen. For meg er den mer som et forskningsprosjekt på hvorfor irrasjonelle ting skjer. Hvorfor gjør folk ting som får så store konsekvenser for dem selv og for deres kultur. Jeg har ikke tro på fasitsvar når det gjelder mennesker. Men jeg føler at jeg har kommet litt nærmere i å forstå hvordan slikt kan skje, sier Gaup.

Allerede før premieren onsdag ettermiddag signaliserte flere anmeldere at eposet fra Kautokeino vil få gode anmeldelser.