Johan 'JW' Westerlund (Joel Kinnaman) i Cash (Snabba Cash)

Lapidus: Virkeligheten overgår bøkene

Ene dagen snakker Jens Lapidus om sin nye gangsterroman, allerede en bestselger. Neste dag står han igjen i rettssalen – som offentlig oppnevnt forsvarer.

– Jeg forsvarer alt fra bankranere og hvitsnippkriminelle til gjengmedlemmer og vanlige ungdommer som har rotet det til, sier forfatteren som debuterte med boken som på norsk heter " Cash" i 2006 og som er blitt en suksess verden over.

Johan Westerlund (Joel Kinnaman) og Sophie (Lisa Henni) i Cash
Johan Westerlund (Joel Kinnaman) og Sophie (Lisa Henni) i Cash

I disse dager kommer hans tredje roman hentet fra samme miljøet ut på norsk, under tittelen "Livet deluxe". Dermed er hans såkalte "Stockholm Noir"-trilogi fullført.

– For meg er de tre bøkene én bok, sier Jens Lapidus til NTB.

Det er Stockholms underverden han tar for seg. I siste bok ut med en kvinnelig hovedperson, datteren til den jugoslaviske mafiasjefen, som må ta et alvorlig livsvalg underveis i historien.

– Min hustru lurte på hvorfor jeg skulle ut for å treffe 20 år gamle jenter for å drive research til boken, smiler småbarnsfaren.

Åpner dører

For det å skildre Natalie – rikmannsdatteren med dyre vesker og jusstudier, men som likevel faller utenfor – var vanskeligere enn å beskrive de mannlige machokriminelle. De har han "mer eller mindre har møtt" i virkeligheten, som han selv uttrykker det.

– Hadde jeg skrevet ned alt jeg møter på i hverdagen, ville ingen trodd meg, sier Jens Lapidus skjevt.

Han begynte skrivingen nærmest som terapi da han – etter å ha prøvd seg som forretningsadvokat – valgte forsvarergjerningen fordi han ville jobbe med mennesker.

Det ble et slags sjokk for Lapidus, som kom fra et solid middelklassehjem. Ved domstolen i Sollentuna fikk han innsikt i en verden mange aldri møter.

– Du kan gå gjennom livet uten å møte denne verdenen. Selv om Sverige relativt sett er et bra land å leve i, finnes det et falskt bilde også – at det ikke finnes alvorlig kriminalitet. Jeg overdriver kanskje litt. Men i det store og hele stemmer bøkene. Og deri ligger vel også deres appell; at jeg åpner dørene til en verden der vanlige mennesker ellers ikke kommer.

– Kjedelig

Jens Lapidus gjorde også et vesentlig valg da skrivingen antok krimromans form: Han ville se det fra de kriminelles perspektiv.

– I skandinavisk krim ser man det i realiteten enten gjennom en politimanns eller en journalists øyne, der de utreder lovbrudd som andre har gjort. Jeg ville bryte med den tradisjonen. Jeg synes det er kjedelig når det blir så homogent og likt, med samme ramme, samme struktur, sier han.

Det slo an – så til de grader: "Cash" ble en av 2000-tallets mest solgte svenske bøker, er solgt til nær 30 land og har blitt filmatisert – snart også i Hollywood.

Lapidus har levd med bokkarakterene i årevis, og medgir en forkjærlighet for dem. Som Jorge, som i siste bok ut gjør mer enn å drømme om kuppet som skal gjøre at han kan leve "livet deluxe" – fordi han kjeder seg som kaffebarinnehaver og føler "skurkegenene klø hele tiden".

– Jeg liker karakterene mine, de er mine kompiser som jeg kan identifisere meg med. Samtidig synes jeg de er idioter som gjør dumme, dårlige ting. Det er mitt budskap: At det ikke er svart/hvitt, og at kriminelle er mennesker. Om leseren kjenner sympati på et punkt i boken, om jeg klarer å flytte leseren inn i hodet på en som gjør noe som leseren ellers ville fordømt, så har jeg oppnådd noe utover det andre hovedmålet, som er å underholde.

Dårlig spiral

I "Livet deluxe" gir Jens Lapidus et lite flatterende bilde av ordensmakten.

– Jeg synes politiet skaper en dårlig spiral gjennom å behandle folk voldsomt, hardt og uten respekt. Det skaper bare mer problemer, mer vold og grupper som faller utenfor samfunnet, sier han bestemt og legger til:

– Mennene jeg kjenner, vet at de har gjort noe galt. Samtidig mener de seg så dårlig behandlet at de blir sinte på samfunnet og synes de likevel "har rett".

Jens Lapidus er opptatt av at han heller ikke glamoriserer de kriminelle, som det i hans bøker går ganske dårlig for også. Ifølge svenske aviser topper hans bøker utlånsstatistikken i Kumla-fengselet, og selv forteller han følgende historie:

– I forrige bok fant jeg på jeg en fest der rike menn innbød prostituerte kvinner til fest. En dag fikk jeg en oppringning, der karen i den andre enden sa "jeg var der", før han lurte på hvordan jeg visste om festen!