Tror på 3D: Lasse Greve Alsos og Jørgen Storm Rosenberg

Troen på 3D

Vi har snakket med produsentene om erfaringene med Blåfjell 2 og 3D-filmens fremtid.

Det tok et år å ta avgjørelsen om at " Blåfjell 2 - Jakten på det magiske horn" skulle lages i 3D. Nå står produsentene Lasse Greve Alsos og Jørgen Storm Rosenberg snart klar med det som er den aller første liveaction 3D-filmen i Skandinavia.

- Jeg ville ikke vært 3D foruten i dette prosjektet. Det gir en ekstra opplevelse av filmen, forteller Lasse Greve Alsos.

Blåfjell-produsentene Lasse Greve Alsos og Jørgen Storm Rosenberg

Hans produsentkollega Jørgen Storm Rosenberg er helt enig:

- 3D skaper en sterkere relasjon mellom publikum og skjerm. Man dras inn på en helt annen måte. Her har vi brukt 3D som et av fortellergrepene. Det skaper en eventyrlig stemning.

I CAMERONS FOTSPOR

I ”Blåfjell 2” har de valgt å satse på en roligere klipperytme enn vanlige filmer, hvor lengre tagninger gjør at seerne får bedre tid til å ta inn all detaljene i bildet. Slik følger de i James Camerons tradisjon:

- I 3D-filmen nå eksisterer det to skoler. Den ene er Cameron-skolen, som i likhet med ” Avatar” er roligere og klipper mindre, mens den andre skolen har høyere klippehastighet, som for eksempel ”Pirates of the Caribbean: On Stranger tides". Vi har valgt et rolig tempo, hvor blikket får mer tid til å ta inn detaljrikdommen, forteller Rosenberg.

Avatar

Slik skapes 3D: For å skape dybdeillusjon, benytter man en teknikk hvor man filmer to bilder samtidig, med to kameraer plassert ved siden av hverandre. Vanligvis rettes kameraene mot hverandre mens de filmer på en 90 graders vinkel via speil, perfekt synkronisert og identisk innstilt. Når hvert øye ser sitt fotograferte motstykke, ved hjelp av 3D-briller, vil synssentrumet tolke de to bildene som et enkelt tredimensjonalt bilde. (Kilde: wikipedia)

BRATT LÆRINGSKURVE

De to produsentene har tidligere jobbet sammen på ” Switch”, ” Kautokeino-opprøret” og den første filmen om blå- og rødnissene, " Julenatt i Blåfjell". I dette prosjektet har de støtt på litt andre utfordringer enn vanlig.

- Alle prosjekter har sine utfordringer, men her har det helt klart vært brattere læringskurve, sier Alsos.

- Og ustyrsmessig har det vært mer komplisert, skyter Rosenberg inn, som kan fortelle at de blant annet måtte bygge et helt nytt klipperom med tilhørende visningsrom for 3D-redigering.

Ingen av dem hadde erfaring med 3D fra før, så de måtte bruke langt tid på å finne de rette folkene med riktig kompetanse. I Skandinavia var det ingen hjelp å hente. Vendepunktet kom da de fikk kontakt med det Berlin-baserte selskapet The Post Republic, som har lang erfaring med etterarbeid på 3D-filmer.

- Det var først da vi så ” StreetDance” i 3D at vi bestemte oss. Da tenkte vi at dette kan vi også klare, forteller Rosenberg.

Streetdance 3D

Den filmen er, i likhet med ”Blåfjell 2”, filmet i 3D og ikke konvertert i etterkant. Det var aldri et alternativ for Alsos og Stormberg. Skulle det være 3D skulle det være ordentlig.

MASSE UTSTYR OG MER FOLK

I 3D filmes det med to kamera, som representerer de to øynene, som igjen skaper 3D-effekten når filmen møter et 3D-bebrillet publikum. Dette innebærer mer utstyr og mer rigging.

Med seg på laget har de et stereografteam fra London, med Matt Smith i spissen, som blant annet har arbeidet med 3D-filmen ” Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides”.

- Med stereografene fikk vi et nytt fagteam, som tar seg av dybdeberegninger på settet, og satt opp de to kameraene i samarbeid med fototeamet, forklarer Alsos.

I tillegg hadde de enda en ny faggruppe på settet, som fungerte som en mellomlab. Deres oppgave er å umiddelbart prosessere bildene for å sjekke at 3D’en funker. På ”Blåfjell 2” har de benyttet seg av en metode hvor mengden 3D avgjøres under filmingen, og man justerer hvor stor 3D-effekt man vil ha i etterkant. Dette krever nøyaktighet.

FLAGGERMUS TIL BESVÆR

- I 2D er det lettere å jukse og skape illusjoner. Med den første filmen kunne vi for eksempel male kulisser og filme i studio, forteller Alsos.

Dette gjorde at de denne gangen måtte filme grotten i Blåfjell i ekte omgivelser. Malte steiner og falske strukturer blir nemlig raskt avslørt i 3D. Derfor filmet de grotte-scenene i Koboltgruvene i Modum, som ga visse logistiske utfordringer. Det var kaldt og mørkt og langt under jordens overflate:

- Det var trangt og 40 meter ned til gruvene. Vi måtte bygge en heis for å få med alt utstyret. I løpet av innspillingsdagene der fikk ikke filmcrewet se dagslys, for å si det sånn. Det hadde vi ikke tid til, sier Alsos.

Blånissenes hule i Blåfjell 2 - Jakten på det magiske horn

Som om ikke det var nok, måtte de også forholde seg til flaggermus i dvale som befant seg rundt omkring:

- Vi hadde egne stillesoner for å ta hensyn til flaggermusene. Der måtte vi være helt stille og forsiktige med lys, forteller han videre.

3D-FILMENS FREMTID

Det er ikke til å stikke under en stol at 3D-hypen vi har sett de siste årene har brakt mer enn bare begeistring hos publikum. Dårlige 3D-filmer som har blitt konvertert i etterkant, og ikke filmet i 3D fra starten av, har bidratt til det. I tillegg passer ikke alle filmer til 3D-formatet, mener Blåfjell-produsentene.

Blåfjell-produsentene Lasse Greve Alsos og Jørgen Storm Rosenberg

Flashy bevegelser som kommer over publikum lar de seg heller ikke nødvendigvis imponere av:

- Det er dybden som er 3D. Og jeg tror også at det vil komme reaksjoner på klippehastighet. Man må gi blikket tid til å ta inn detaljrikdommen, mener Rosenberg.

- Med 3D må det jobbes mer med mise-en-scene. Og man må innse at ikke alle filmer kler 3D, legger hans kollega til.

De er også enige om at 3D potensielt kan skape enda større innlevelse hos publikum. Lasse Greve Alsos kan fortelle om et finsk forskningsprosjekt hvor man undersøkte den emosjonelle responsen hos publikum i 2D versus 3D. Man viste da testpersonene nærbilde av en gutt som sover:

- I 3D opplevde publikum mer nærhet. De var faktisk redde for å vekke gutten.

3D-filmen er altså definitivt er kommet for å bli, skal vi tro Blåfjell-produsentene.

- Film er magi, og 3D gir en ytterligere forsterkning av magien, sier Rosenberg.

Resultatet, " Blåfjell 2 - Jakten på det magiske horn", er klar for norske kinoer 18. november.

Fjellrose (Ane Viola Semb) og Dreng i trøbbel i Blåfjell 2 - Jakten på det magiske horn

I filmen møter vi igjen blå- og rødnissene, som våkner til den kaldeste vinteren noensinne. I bygda er det krise, og bonden har allerede rømt. En stor isbre bruer med å knuse gården der rødnissene bor, og prinsesse Fjellrose og Dreng må gjøre alt de kan for å hjelpe.

Billetter kjøper du her