Da julefreden stoppet krigen

– Særlig fordi USA er i krig. Hva betyr det for dem å se en film om fred? Det vil jeg gjerne oppleve, sier regissøren engasjert til NTB.

«En dag uten krig» er Carions andre film etter debuten i 2001. Den er Frankrikes Oscar-kandidat og en av fem utenlandske filmer nominert til Golden Globe. De som vinner der, regnes som Oscar-favoritter.

– Vi får se, men jeg er med i kappløpet nå, sier regissøren nøkternt.

Filmen er sentrert rundt julaften 1914 da styrkene som kjempet mot hverandre i skyttergravene la ned våpnene og sluttet fred med hverandre for en stakket stund.

Carion kom over historien i 1993, men siden han da ikke hadde noen kunnskap om å lage film, måtte prosjektet vente.

– Sammen med en historiker dro jeg til franske, britiske og tyske arkiver for å se hva hadde skjedd, men laget først fire kortfilmer for å lære. Så ble min langfilm («The Girl from Paris») en suksess og jeg fikk lov til å lage denne. Forbrødringen, fotballkampen, andakten, begravelsen av de døde og juletrærne, alt er sant.

Juletrærne var viktig for tyskerne. Derfor sendte keiser Wilhelm II dem til soldatene slik at de kunne feire julaften som om de var hjemme.

– Trærne forandret atmosfæren. Stemningen ble fredelig. Det hjalp soldatene til å glemme krigen og åpnet døra til våpenhvilen.

Hendelsen ble ikke godt mottatt i den militære ledelsen. Det ble sett på som opprør. I Frankrike ble bildene som ble tatt av soldatene, ødelagt. Carion selv opplevde motstand. Han tror han kan takke historikeren for at han fikk se de franske arkivene.

Forsvarsdepartementet ga ham riktignok tillatelse til å filme hvor han ville, og de fant en passende leir utenfor Bordeaux. Det var viktig å filme i det nedbørsfattige sør fordi regn ville ødelagt papirsnøen.

– Obersten i leiren sa ja, men generalen sa nei fordi han ikke ville bli forbundet med en film som handlet om opprør. Jeg ble veldig sint og sa: «90 år senere kaller du det fortsatt et opprør?» og gikk. Holdningen hans er riktignok ikke representativ, men jeg måtte forlate mitt land å filme den i Romania.

Musikk er viktig i filmen.

– Forbrødringen kom fra de tyske linjene. De laget julefest og sang og spilte. Da de sang «Stille natt», begynte de andre troppene å synge med. Jeg elsket tanken på at kunsten stanset krigen.

Historien om filmens tenorsanger er sann. Han het opprinnelig Walter Kirchhoff og ble bedt av keiseren om å dra til frontlinjen for å synge.

– Den franske kapteinen kjente igjen stemmen og klappet kraftig. Kirchhoff hørte det, sa han ville se hvem det var og gikk ut i ingenmannsland. Der møttes de to og soldatene fulgte etter.

Carion er fullt klar over at dette lett kunne blitt sentimentalt og har vært opptatt av å finne den riktige balansen.

– Humor er viktig. Når du viser noe dypt og følsomt, letter det på trykket. Det er noe jeg har lært fra filmene til Frank Capra og John Ford. De er mine referanser.

«En dag uten krig» er blitt godt mottatt i Frankrike. Siden den kom på kino 9. november, er den sett av 1,6 millioner franskmenn. Filmen har ført til at mange av dem har hentet fram brev de fikk fra fronten om julefreden og som har vært gjemt bort fordi det var noe man ikke skulle snakke om.

Carion er stolt av at den blir vist i originalversjon med undertekst og ikke dubbet, noe som ifølge ham selv ikke har skjedd i landet før. Enda viktigere har det vært for ham å få fram sannheten.

– Fordi generalene ikke ville at dette skulle være en del av minnet fra krigen, drepte de soldatene enda en gang. Ikke bare med krigen, men også minnet. Filmen er til minne om dem. Derfor har vi laget en forening i Frankrike som heter «Julen 1914». Tanken er å bygge et monument til minne om det som skjedde.