Tuvalu

Denis Lavant, kjent fra <i>De elskende på Pont Neuf</i>, spiller Anton, en ung mann som etter beste evne forsøker å holde liv i et gammelt, ærverdig, men fallferdig bad. Ikke nok med det, han prøver også å overbevise sin blinde og tyranniske far om at badet er i skjønneste orden og fullt av badegjester. Alliert med båndspiller, vaskekone og et par trofaste gjester som konsekvent betaler med knapper. Det eneste som er i tipp topp stand er dampkjelen i kjelleren. Livet i badet har derfor gått sin faste gang, godt hjulpet av et par sikkerhetsnett som skal forhindre at steiner fra taket ikke skal treffe gjestene og ved å sette ut varseltrekanter når et nytt hull oppdages i badet. Likevel er ikke alt fryd og gammen, badet trues av at Antons kyniske og kapitalistiske bror Gregor vil rive badet for å gi plass til et kaldt og futuristisk boområde. Anton har aldri vært utenfor badets vegger og drømmer om å seile på det åpne hav. Ikke uventet dukker det opp en kvinne som skal forandre livet hans totalt. En dag kommer nemlig en gammel sjømann sammen med sin vakre datter Eva til badet. Og Anton faller pladask, men bak i kulissene truer Gregor med å ødelegge både kjærligheten og badet. Det skal vise seg at våre helter ikke er så stakkarslige som Gregor tror, og begge drømmer de om å sette seil til paradiset , stillehavsøya Tuvalu. <i>Tuvalu</i> er en estetisk nytelse, med et unikt formspråk og et eget drømmeaktig landskap. Publikum og kritikere trekker ikke uventet paralleller til Jeunet & Caros <i>De fortapte barns by</i> og <i>Delicatessen</i>. Det er særlig <i>Tuvalu</i>s surrealistiske univers og gjennomførte stil som trekker tankene til disse filmene. Samtidig har den en stor dose slapstickhumor à la Chaplin, Keaton og Tati. <b>om regissøren</b> Veit Helmer (f. 1968) har laget film siden han var 14 år gammel og har studert ved høyskolen for film og fjernsyn i München. Han har vunnet over 50 priser på internasjonale filmfestivaler for sine kortfilmer. <i>Tuvalu</i> er hans spillefilmdebut.