Tiden er ute

Vincent er en tilsynelatende travel mann opptatt med forretningsreiser og møtevirksomhet. Det er i hvert fall det han forteller familie og venner. Faktum er at dette er en fiksjon. Vincent klarer ikke å fortelle sine nærmeste at han har mistet jobben, at det han egentlig ønsket var å ta en "time-out" fra det stressende yrkeslivet. Etter hvert overtar løgnene for sannheten, noe som fører til at han misbruker familiens og vennenes tillit og at hans suksessfulle fasade rakner. "<i>Tiden er ute</i> er en av de sjeldne filmene som tør nærme seg eksistensielle problemstillinger uten å ty til smektende musikk, vakre solnedganger og lange remser av rødvinsprat. [...] <i>Tiden er ute</i> er - til tross for det lavmælte uttrykket Cantet har gitt den - en ekstremt ambisiøs film. Den prøver å skildre et stillferdig, men eksplosivt menneskelig drama uten å bruke tabloide grep. En film om et langsomt menneskelig havari, fortalt i et dvelende tempo. Det kunne lett blitt en traurig affære. Men jeg syns Laurent Cantet lykkes ekstremt godt. <i>Tiden er ute</i> er en modig og strålende gjennomført film." Jan Langlo, Film & Kino nr. 7/2002 <b>om regissøren</b> Laurent Cantet representerer den nye generasjonen franske filmskapere som lager realistiske, nærmest dokumentarisk nærværende filmer. Målet er å ta pulsen på samtiden. Cantet debuterte med den prisbelønte <i>Tous à la manif</i> i 1994. I 1997 regisserte han det franske bidraget til <i>2000 sett av: Bortreist</i> (Les Sanguinaires). Hans første spillefilm, <i>Menneskelige ressurser</i> (Ressources Humaines,1999) vant prisen for beste debutfilm ved filmfestivalen i San Sebastian. Med <i>Tiden er ute</i> gikk han til topps i Venezia 2001 og vant årets gulløve.