Mangler plakat

Dårekisten

1t. 48min.
Drama
Du må velge kinosted for å se visninger.
Plakat for 'Dårekisten'

Gi din vurdering:

En burlesk og fantasifull film om krig, kjærlighet og galskap fra regissøren av <i>Runaway Train</i> og <i>Riaba, høna mi</i>.

<b>Krig</b>: Året er 1996 og tsjetsjenske tropper invaderer den russiske grensebyen Ingushetia. Russland svarer på trusselen med å sende inn sine tanks og krigsmaskinen er i gang. Midt i ildlinjen ligger en psykiatrisk klinikk, pleiepersonalet forsvinner og pasientene blir overlatt til seg selv. Mens bombene faller rundt dem og tsjetsjenske soldater inntar klinikken, blir de gale, handikappede og sårbare pasientene nødt til å finne holdepunkter i sin tilværelse. Det livet de da ender opp med gir et absurd morsomt, men viktig perspektiv på krigen og dens iboende destruktivitet. <b>Kjærlighet</b>: Janna er gal, litt gal i hodet og litt gal i hjertet. Hun er hemningsløst forelsket i sin forlovede Bryan Adams og kikker forventningsfullt på plakatene sine hver kveld. Janna er full av kjærlighet til sine medpasienter, og med trekkspillet, Bryan og ømhet for verden rundt seg er klinikken i all sin galskap et bra sted å være for henne. Samtidig frir den tsjetsjenske opprøreren Ahmed. Dersom Janna gifter seg med ham får hun oppfylt ønsket om å ikle seg en stor hvit hatt på bryllupsdagen. Tanken på hvite hatter og den store kjærligheten knytter henne raskt til Ahmed, selv om et giftemål vil innebære å knuse hjertet til Bryan Adams <b>Galskap</b>: <i>Dårekisten</i> er en film som prøver å se og forstå. Den handler om livet, døden og kjærligheten. Bare havet mangler, men i stedet har den en del krig. Viktigst av alt har <i>Dårekisten</i> galskap, den har den galskapen noen kan bli skremt av og den galskapen andre burde bli skremt av og den er morsom og kanskje er det alt vi trenger. Litt galskap og litt latter. Litt galskap vi kan le av, men når vi legger oss om kvelden forstår vi at dette, dette var egentlig veldig klokt. Åsmund Seip <b>Om regissøren</b>: Den nå hjemvendte russiske regissøren Andrei Konchalovsky (f. 1937) har med <i>Dårekisten</i> laget en morsom, men dypt alvorlig film om galskap og krig som det er naturlig å sammenligne med De Brocas <i>King of Hearts</i> og Milos Formans <i>Gjøkeredet</i>. Konchalovsky ble født inn i en kunstnerisk familie med blant annet Nikita Mikhalkov som sin bror. Etter å ha regissert flere filmer i det daværende Sovjetunionen, bl.a. <i>Sibiriade</i> (1979) som har blitt stående som et hovedverk innen nyere sovjetisk film, dro han til USA hvor han regisserte både for lerret og tv. Mest kjent ble han for den kritikerroste filmen <i>Runaway Train</i> (1985), før han i 1991 returnerte til Russland med filmen <i>Den indre kretsen</i>, etterfulgt av <i>Riaba, høna mi</i> (1994) og nå altså <i>Dårekisten</i> som fikk Grand Jury Prize i Venezia 2002 og er Oscarkandidat for Russland 2003.