Cillian Murphy i The Party

The Party

12 år
1 t. 10 min.
Sort komedie
Du må velge kinosted for å se visninger.
Filmen er tilgjengelig på streaming. Klikk her for å se hvor den kan streames.
Plakat for 'The Party'

Gi din vurdering:

Premiere: 25.12.2017
Sjanger: Sort komedie
Nasjonalitet: Storbritannia
Aldersgrense med begrunnelse: 12 år
Denne filmen inneholder enkelte voldsinnslag og skildringer av ustabile personer med sterke følelsesutbrudd. Filmen får derfor 12-årsgrense.
Språk: engelsk
Produksjonsår: 2017
Distributør: Fidalgo Filmdistribusjon

"The Party er et verbalt fyrverkeri - en klassisk farse i moderne innpakning. Her er kjappe replikker, britisk understatements, ironi og sarkasmer i overflod.

Filmen er på mange måter en klassisk farse i moderne innpakning. Her er kjappe replikker, britisk understatements, ironi og sarkasmer, men først og fremst fantastiske skuespillere i alle rollene. Sally Potter er en gudebegavet filmskaper som både regisserer og skriver manus. Manuset er intelligent skrevet og Sally Potter tar oss tett på karakterene. Det er en sann fryd å se disse intellektuelle middelaldrende menneskene i verbale kamper med bitende ironi og filosofiske utskeielser på alt fra politikk og feminisme til foreldreskap og kjærlighet.

Det er en helt fantastisk gjeng med skuespillere som Sally Potter har samlet. Her er stor skuespillerkunst - ikke minst gjelder det Patricia Clarkson i rollen som April - Janets eldste og beste venninne.

Det går dager og år mellom hver gang du opplever en komedie som dette. The Party er et lite mesterverk." Bladet Cinema(6)
----
""The Party" er Potters første, reindyrka komedie, men likevel ein fest som vil dela publikum. Nokre vil finna han slitsamt intellektualistisk og overspent, andre vil gle seg over at han er råkande og hysterisk på den produktive måten. Klassekampen(6)
----
"Sterke karakterer, beksvart humor og glitrende skuespill gjør den britiske komedien "The Party" til en mørk, men svært underholdende fest. ITromsø(6)
----
"Sylskarp og vittig" FilmMagasinet(5)
----
""The Party" er noe så sjeldent - og velkomment! - som en intellektuell underholdningsfilm. Et voksent publikum har å kjenne sin besøkelsestid."
Fæ'vennen(5)
----
"..en olm og beksvart politisk komedie med store doser absurdisme som drivkraft.
En harskt intellektuell komedie med en sjelden god timing med virkeligheten.
Dagsavisen (5)
----
"Den britiske regissøren Sally Potter er tilbake med ei ny filmperle. Den svarte komedien The Party er karakterdrama på sitt beste." Vårt Land
----
"KLISJEENES FALL
Sally Potter ("Orlando") står for den svarteste, frekkeste komedien. "The Party" er en kjapp, liten satire i svart-hvitt, der en gruppe venner samles, tilsynelatende for å feire Janets (Kristin Scott Thomas) politiske forfremmelse. Men i virkeligheten har de alle en annen agenda, der hver enkelt tilkjennegir et ego gjennomsyret av ideologiske klisjeer i bratt utforbakke. Det er knapt en replikk som ikke biter fra seg, også når Potters manus beveger seg over i den bløtere delen av humorskalaen, og det er nok særlig de ideene som har overlevd 1970- og -80-tallet som får gjennomgå. "The Party" byr i tillegg på førsteklasses skuespillerprestasjoner, særlig fra Thomas, Patricia Clarkson og Timothy Spall. (Dagens Næringsliv)
----
""The Party" er en forbilledlig fokusert og kompakt underholdningsfilm."
Dagbladet (5)
----
"Overraskende, veldig fin liten sak i sort-hvitt. Amazing rolleliste". Pernille Risbråthen Egeberg i FilmMagasinets "5 på topp" fra Berlinfestivalen.
----
"Litt av et stjernelag med ekstremt kvalifiserte skuespillere utgjorde Sally Potters siste film. kort, konsis og ikke minst med noe på hjertet". Johanne Svendsen Rognlien i FilmMagasinets "5 på topp" fra Berlinfestivalen.
----
"Tre svært ulike kvinneskikkelser dominerer de kinofilmene man bør få med seg denne romjulen. En tårevåt og rasende Kristin Scott Thomas åpner ballet med å rette en pistol rett mot kameraet i Sally Potters "The Party".

Klisjeenes fall

Sally Potter ("Orlando") står for den svarteste, frekkeste komedien. "The Party" er en kjapp, liten satire i svart-hvitt, der en gruppe venner samles, tilsynelatende for å feire Janets (Kristin Scott Thomas) politiske forfremmelse. Men i virkeligheten har de alle en annen agenda, der hver enkelt tilkjennegir et ego gjennomsyret av ideologiske klisjeer i bratt utforbakke. Det er knapt en replikk som ikke biter fra seg, også når Potters manus beveger seg over i den bløtere delen av humorskalaen, og det er nok særlig de ideene som har overlevd 1970- og -80-tallet som får gjennomgå. "The Party" byr i tillegg på førsteklasses skuespillerprestasjoner, særlig fra Thomas, Patricia Clarkson og Timothy Spall." Anmeldelse fra DN
----
"The Party av Sally Potter handler om en sammenkomst hos en politiker som tar en uventet utvikling når hennes mann kommer med to sjokkerende avsløringer. Filmen beskrives som et oppgjør mellom liberale, venstreorienterte mennesker som får sine politiske overbevisninger satt på prøve. Sally Potter er kjent for filmene Orlando og Rage og har fått med seg et stjernelag i The Party som inkluderer blant andre Patricia Clarkson, Bruno Ganz, Kristin Scott Thomas, Timothy Spall, Emily Mortimer og Cillian Murphy." (Filmpolitiets før-omtale fra Berlin)
----
"Hysterisk britisk satire

Også Sally Potters kammerspill The Party tar temperaturen på en nasjons psyke, midt under et historisk nasjonalistisk vindkast. Potter spilte inn filmen i London under Brexit-valget og kunne fortelle at hun lagde filmen i et slags raseri. Det er nettopp den frie flyten av filmarbeidere og skuespillere som gjør filmer som The Party mulig, sa hun.
Anført av Kristin Scott Thomas som maktpolitiker i et dysfunksjonelt ekteskap, gir hun oss en klaustrofobisk satire der Hvem er redd for Virginia Woolf møter In the thick of it. Her utspiller en krise i kjærlighet og politikk seg tett opp mot Downing Street, og Potter må være den første briten som lar en tysk skuespiller - Bruno Ganz, selveste Hitler fra Untergang! - få rollen som yoga-elskende moderator."
(Aftenposten fra Berlin)

"Festen er over.

Midt i innspillingen av "The Party" ble filmens allegori over et England i forfall innhentet av virkeligheten. - Folk gråt på settet, sier Sally Potter.
BERLIN (Dagsavisen): Sally Potter lager film med entusiasme, bravur, originalitet og engasjement, som i "Orlando". Nå har den britiske legenden stuet noen av dagens fineste skuespillere inn i en leilighet der en fest utspiller seg, men tittelen i denne harske politiske komedien spiller også på "mennesker som har mistet sin politiske visjon", og radbrekker "partiet" som politisk institusjon.

- Og det er ingen tvil om at det er Labour det er snakk om her, sier Kristin Scott Thomas til Dagsavisen.

I filmen spiller hun en nyutnevnt minister som skal feire sin nye posisjon sammen med nære venner.

- Dette er mennesker som har gjort suksess ut av sin intellektuelle kapasitet, og gjemt seg bak akademiske fasader hele livet. Men når dette selskapet finner sted er fasaden i ferd med å sprekke under trykket av instinktene, sier hun.

Og sprekker gjør det, av ulmende utroskap, svik, intimitetsfrykt og dødelig sykdom. Med Thomas og den britiske stjerneskuespilleren Timothy Spall i ledelsen for et ensemble bestående av blant andre Patricia Clarkson, Cillian Murphy og sveitsiske Bruno Ganz, blir 70 minutter effektive "The Party" en svart svir som ulmer av politiske referanser, og som får publikum i premierebyen Berlin til å falle sammen på stolene av latter. En svarthvitt film med Spall som midtpunkt der han stadig endrer stemningen gjennom å sette på gamle vinylplater, som soundtracket til "Jerusalem" i filmens åpning.

Kjærlig blikk

- Det er en film det mye og raskt dialog, som særlig vektlegger det de ikke sier, og som dermed framhever det de skulle ønske de hadde sagt eller det de ikke tør si. Og ja, musikken fra "Jerusalem" er et politisk statement, som resten av filmen siden det er en politisk komedie, et kjærlig blikk på et England som ligger nede, kunne Potter fortelle pressen etter premieren under årets Berlinale.

Hun filmet det hele i løpet av bare to uker, akkurat på det tidspunktet da britene stemte for å forlate EU.

- Men jeg begynte å skrive filmen like før britene gikk til parlamentsvalg, da det så ut som venstresiden var i ferd med miste sin evne til å stole på sin egen politikk og kompenserte med å framstå som sentrumsparti. Den gang var det knapt mulig å få øye på en venstre- og en høyreside, men det har endret seg radikalt på kort tid. Nå er alt så polarisert, og folk mister evnen til å vite hva som er sannhet og ikke. Derfor blir sannheten så essensiell i denne historien, både den politiske og den personlige, sammenvevd som de er. Historien handler om hva som kan gå galt når folk mister sine prinsipper og evnen til å konfrontere sannheten. Og så kom folkeavstemningen om Brexit. Skuespillerne og jeg gråt den morgenen da resultatet av folkeavstemmingen var klart. Jeg håper latter kan ha en helbredende effekt på denne tragedien vi gjennomgår, sier Potter.

Emosjonell

Hun gjør det som vanlig ikke lett for seg, denne gangen ved å filme i svarthvitt.

- Det var ikke tvil om at jeg måtte det, sier hun. - Svarthvitt gir et enormt rom for emosjonelle farger, det åpner rom i hjernen vi ellers ikke når fram til, og det er også en hyllest til mange av mine favorittfilmer som er i svarthvitt - den abstrakte vekten av svarthvitt er noe jeg setter stor pris på, sier hun, og hyller også skuespillerensemblet.

- Å kunne velge mellom så mange vidunderlige mennesker, respektere det de gjør og søker å gjøre er en gave. Dette var generøse skuespillere som det var en ære å jobbe med.

- Jeg trodde hun drev gjøn med meg. Selvsagt ville jeg jobbe med Sally igjen, hvem drømmer ikke om det, men jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg fikk vite hvem som skulle være med. Dette er i en klasse for seg, buldrer Timothy Spall, som da var ferdig med den store rollen som "Mr. Turner".

Til sammenlikning var innspillingen av "The Party" liten, intens og noe av det morsomste han har vært med på, bedyrer han. Sally Potter sammenligner det selv med noe nær et teaterprosjekt der det å komme på settet nærmest var som å gå på scenen.

- Vi ville finne en historie som var en komedie, men også ren cinematografi, hvor man nærmest føler intensiteten gjennom linsen og vi kunne konsentrere oss på hva som var viktig. Det var det stikk motsatte av de store studiofilmene med masse effekter som til slutt lammer deg fordi mye vil ha mer. Vi gikk til noe dypt humanistisk og gjorde det så kort og effektivt som mulig."
(Dagsavisens artikkel om filmen fra Berlin)

-----

"Janet has just been appointed minister in the shadow cabinet - the crowning achievement of her political career. She and her husband Bill plan to celebrate this with a few close friends. The guests arrive at their home in London but the party takes an unexpected turn for the worse when Bill suddenly makes two explosive revelations that shock Janet and everyone present to the core. Love, friendships, political convictions and a whole way of life are now called into question. Underneath their cultivated liberal left-wing surface people are seething. Their dispute leads to the big guns being brought out - even in a literal sense.
For her eighth theatrical feature British director and screenwriter Sally Potter, who last took part in the Berlinale Competition with Rage in 2009, has invited a stellar cast to join her party. Beginning as a subtly witty comedy replete with sharp-tongued dialogue, the film later veers off into tragedy. When life can no longer be controlled by reason, people will fight tooth and nail to protect their seemingly stable existence."
(Sakset fra programkatalogen i årets Berlinale.)