Filmweb
 
 

Pan

OM KNUT HAMSUN OG ROMANEN
Våren 1894 satt Hamsun i Paris og forfattet romanen som skulle bli stående som et av hans største mesterverk, og som definitivt trosser profetiene i hans skjemtedikt "Om hundrede år er alting glemt". Pan vinner stadig nye lesere, og Henning Carlsens film er den fjerde filmatiseringen av romanen.
Hamsuns stilkunst når et høydepunkt i Pan. Hamsunforskeren Robert Ferguson skriver: " Pan er en av de vakreste kort-romaner noensinne. Den er mer en opplevelse enn en bok, og språket er så tett og eksakt at ingen oversettelse kan redusere det." I en rik prosalyrisk stil skildrer Hamsun det som rører seg i menneskesinnet. Det er eviggyldig og skremmende. Pan er en sammensatt roman og handler også om konflikten mellom natur og sivilisasjon. Naturmennesket Glahn bosetter seg i skogkanten, i grenselandet mellom natur og kultur, men da han trekkes mot Edvarda og kulturen, fører stor sosial usikkerhet til at han går til grunne.
Under arbeidet med romanen skriver Hamsun i flere brev om en lang og nitid skriveprosess. Han bearbeider hver setning i romanen, og de korte kapitlene er formet som et dikt, med et vell av symbolikk og sagnmotiver. Pan-myten er særlig integrert i fortellingen og gir romanen et gåtefullt skjær: "Sat Pan i et træ og så på mig hvorledes jeg vilde bære mig ad? (-) Men alt dette gjorde han bare for å skule og holde øie med mig og hele træet rystet av hans tause latter når han så at alle mine tanker løp av med mig."
Skogguden Pan, i den før-klassiske periode, personifiserer en nærmest demonisk seksualdrift, nært knyttet til naturens syklus med vårens kjærlighetsblomstring, sommerens lykkerus og høstens avblomstring og død.

Knut Hamsun
Knut Hamsun(1859-1952) vokste opp på Hamarøy i Nordland, og handlingen i de fleste av hans 33 verker er lagt til denne landsdelen. Debutromanen Sult kom ut i 1890 og representerer en milepæl i europeisk litteratur. Hamsun hadde satt seg fore å skildre enkeltmenneskets kompliserte sjeleliv, med vekt på alle dets irreganger, det ubevisste sjeleliv: "Som moderne psykolog skal jeg belyse og og forhøre en sjel. Jeg skal belyse den på kryss og tvers, fra alle synspunkter, i hvert hemmelige hull. Jeg skal spidde de vageste rørelser på min nål og og holde dem opp til min lupe..." Dette litterære programmet ble fulgt i Mysterier (1892), Pan (1894) og Victoria (1898).
Sværmere, som kom i 1904, er et overgangsverk i forfatterskapet. Intensiteten i skildringen av sjelelivet og naturen er dempet til fordel for bredt anlagte folkelivsskildringer fra Nordland. Sværmere er filmatisert to ganger, bl.a. Telegrafisten (1993). I 1920 fikk Knut Hamsun Nobelprisen i litteratur for Markens grøde (1917).

Hamsunfilmatiseringer
Litteraturlesere verden over har blitt fengslet av Hamsuns skildringer som setter fantasi og nysgjerrighet i sving og skaper sterke indre bilder. Mange har blitt fristet til å prøve å gjenskape disse bildene på lerretet. Hamsun er vår hyppigst filmatiserte romanforfatter. Et tyvetallsfilmer er basert på hans verker.
Dansken Henninge Carlsens forrige Hamsun-filmatisering, Sult fra 1966, om forfatteren som går og lider sjelekval i Christiania, er den som så langt best fungerer som et selvstendig filmverk. Dristig fortellerteknikk, der det subjektive blir fint framstilt, er én grunn til det gode resultatet. Men like viktig er svenske Per Oscarssons eminente rolletolkning.

Fra roman til film
  • Adaptasjon er betegnelsen vi har på overføring fra roman til film. Diskutér generelle problemer og muligheter ved en adaptasjon med utgangspunkt i følgende stikkord:

  • Personkarakteristikk
  • Miljøskildring
  • Tidsbilde
  • Replikker
  • Tanker og drømmer

  • Sammenlign boken og filmen med utgangspunkt i stikkordene.
  • I Pan har vi ialt fire tidsplan. Hvilke? Hvordan har filmen løst problemene med tidsplan og fortellersynsvinkel?
  • Etter Evas død sier Glahn: "Du gav alt, alt gav du og det kostet dig ingen overvindelse, for du var selve livets berusende barn. Men andre som sparer karrig endog på sit blik, kan ha hele min tanke. Hvorfor?"
    Sammenlign forholdet mellom Glahn og Eva med forholdet mellom Glahn og Edvarda.
  • Er de to forholdene framstilt ulikt i roman og film?
  • Pan er en enkel fortelling, men språket har i seg ressurser filmen ikke kan hanskes med. Litteratur har et vesentlig høyere abstraksjonsnivå enn film, som i stor grad er avhengig av å konkretisere. Mange av stemningsbildene i Pan er en stor utfordring for filmskapere og for filmen som medium, slik som stenen i det følgende: "Der stod en sten utenfor min hytte, en høi, grå sten. Den hadde et uttryk av venligsindethet mot mig, det var som den så mig når jeg kom gående og kjente mig igjen." (-) "En nedtrykt sindstemning behersket mig, mit hjerte grundet målløst over tingene, selv den venlige grå sten ved min hytte stod som med et uttryk av pine og fortvilelse når jeg gikk forbi." Et annet sted står det: "Det begynte å bli ingen nat, solen dukket såvidt skiven ned i havet og kom så op igjen, rød, fornyet, som om den hadde vært nede og drukket."
    Hvordan skal rendyrket prosalyrikk overføres til lerretet? Diskutér bruken av voice-over om monologer i filmen.
  • Myter og symbolikk er viktige stemningsskapende virkemidler i romanen. Vi hører om skogguden Pan og sagnfigurene Iselin og Didrik.
    I hvilken grad finner vi disse virkemidlene igjen i filmen?
  • Hvilken funksjon har de grønne fjærene i fortellingen?
  • En god filmatisering kan gi romanen et nytt visuelt og dramatisk liv. Diskutér hvorvidt Henning Carlsen har lykkes med dette.
  • Film og roman er to selvstendige uttrykksformer som må vurderes på sine egne premisser. Skriv en filmanmeldelse uten tanke på boken.


 

Filmstudieark

Forfatter:Ole Petter Førland
 

Fakta

Forfatter:Ole Petter Førland
 
 
 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.