Veiviseren

Handlingen

Veiviserens handling er lagt til Finnmarksvidda, vinterstid, for mangfoldige århundre siden. I filmens åpningssekvens opplever hovedperson, tenåringsgutten Aigin, å se sin familie drept av omreisende tsjuder, et folk fra Karelen, på røvertokt.

Aigin får varslet andre samer (som lever som fangstfolk) i området, slik at de kan legge på flukt. Disse er imidlertid vel vitende om hvor lett det er for fienden å følge spor på vinterstid. Spørsmålet nå er om det holder å flykte, eller om de må gå aktivt til verks for å stanse tsjudenes morderiske fremferd. Aigin er talsmann for det siste.

I et mislykket forsøk på å stoppe fienden, blir Aigin tatt til fange og tvunget til å være tsjudenes veiviser. Aigin er godt kjent i de farefulle fjellene – noe som gir han en mulighet til å lede tsjudene i døden istedenfor til sine bytter, skjønt med sitt eget liv som innsats.

Sentralt i handlingen står samenes levesett, åndsliv/tro/overtro/filosofi, forhold til naturen, språk og deres geografiske tilholdssted.

Handlingen følger en klassisk historiestruktur hvor hovedpersonens liv i utgangspunktet er preget av det dagligdagse. En uventet hendelse snur opp ned på alt, og hovedpersonen må gjøre et bevisst valg for å på nytt finne likevekt i tilværelsen. Tradisjon tro, i slike fortellinger, går mye galt før lykken snur, og helten igjen mestrer situasjonen. Parallelt med hovedtemaet flettes en kjærlighetshistorie inn, og typisk nok spiller en eldre og visere rollekarakter en viktig rolle i hovedpersonens utvikling. Les mer om denne klassiske historiestrukturen i filmstudiearket som følger animasjonsfilmen Rango, her: http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article458496.ece

Også andre filmer bygger på gamle sagn. Se for eksempel filmstudiearket til filmen Beowulf, her: http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1012337.ece

Om filmen

Veiviseren, fra 1987, er regissert av Nils Gaup – som også har skrevet manus. Manuset har han basert på et nærmere tusen år gammelt vandresagn om en ung samisk veiviser som overmanner en morderisk stamme fra øst ved å lede dem utenfor et stup.

Sagnet selv tar utgangspunkt i karelske røvere som på 11-1200-tallet dro på tokt mot samene. Sagn med tilsvarende handling finner man også andre steder i landet, for eksempel i Trøndelag, hvor det er svenske soldater som utgjør fienden.

Dette er den første samiske filmen som er produsert, og Nils Gaup brukte mange år på å overbevise samarbeidspartnere om at prosjektet hadde livets rett. Når filmen først kom ut oppnådde den stor anerkjennelse, både her hjemme og internasjonalt. Med blant annet Amanda-priser og Oscar-nominasjon for beste utenlandske film, står den i dag som en av Norges største filmsuksesser.

Nils Gaup har i tillegg regissert Kautokeinooppgjøret, som også gir et bredt innblikk i det samiske folk. Her kan du lese et filmstudieark laget for denne – inkludert mer informasjon om Gaup: http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article226162.ece

Nederst i artikkelen finnes informasjon om "Praktiske hensyn ved visning av filmen" og "Læreplanverket for Kunnskapsløftet".

Forberedelser til filmen

Sørg for en generell kunnskap om samene, deres tro, levesett, historie og så videre.

Hvem er samene? Hvilket forhold har de til naturen?

Studer ulike typer kart over Finnmarksvidda. Hvilke type klima og dyreliv har man der?

Hva kjennetegnet den samiske tro i førkristen tid?

Oppgaver til filmen

Spørsmålene/oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Hver enkelt lærer må også vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået til de ulike spørsmål/oppgaver med utgangspunkt i egen elevmasse.

Noen av spørsmålsformuleringene vil avsløre hvordan filmen slutter. Disse kan derfor med fordel utdeles først etter at filmen er vist.

A: Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemninger? (Stikkord: klipp (filming nært/fjernt), musikk, tempo, farger m.m.)

B: Sammenlign Veiviseren med en eller flere andre filmer du har sett. Lag en oversikt over likheter i måtene historiene blir fortalte på. (Se nest siste avsnitt under overskriften ”Handlingen” over.)

C: Velg en scene/sekvens i fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra.

D1: Hvor viktig er det for historien at Aigin overlever til slutt? Synes du filmen hadde vært mer interessant om Aigin døde? Begrunn.

D2: Legenden om Aigin har levd i Finnmark i nærmere et tusen år. Tror du historien hadde levd like lenge om Aigin hadde dødd til slutt? Begrunn.

E: Hva er det som gjør at Aigins familie, som blir drept, fremstår som gode – at vi får sympati for dem?

F1: Hvilke virkemidler gjør at vi opplever tsjudene som onde? Vurder både det visuelle, lyd samt de handlingene tsjudene begår.

F2: Hvordan opplever du forholdet tsjudene i mellom? Gi eksempler fra filmen på hvor godt/dårlig kameratskap de har.

G1: Hvilken mat spiste samene på vidda om vinteren?

G2: Hvorfor vekker jegerne bjørnen i fra vinterdvalen sin?

G3: Hvorfor kaller samene bjørnen for Derffot? En kvinne hindrer en unge i å kalle bjørnen for bjørn fordi ”han skal ikke nevnes med sitt virkelige navn.” Hvorfor ikke? (Stikkord: overtro.)

G4: Når bjørnen er drept sier en av jegerne: ”Din kropp, Darffot, lover vi å fortære med varsomhet og ærbødighet. Ditt lysende hjerte må du overlate meg.” Hva ligger i dette? (Og hva sier dette om samenes generelle forhold til byttedyr?)

H: Hvilken rolle spiller musikken i filmen? Hva med stillheten? Lytt til scenen fra spilletiden 36:42 og et minutt frem. Hvilken funksjon har musikken og stillheten i dette minuttet?

I: Samene er Norges urbefolkning. Hvilke andre urbefolkninger finnes i verden? a: Hvem er/har vært deres fiender?

b: Hvilke likhetstrekk har disse urbefolkningene seg i mellom?

J: Gjenfortell filmens handling med om lag femti ord.

K: Når Aigin har fått fortalt de andre samene om at tsjudene er underveis, ser vi at to kvinner snakker sammen. Den ene sier: ”Hvorfor kommer de (tsjudene) til oss?” Den andre svarer: ”Det er vel bestemt.” Hva ligger i dette svaret?

L: Hvordan skjønner vi at Aigin og Save blir forelsket i hverandre? Hvorfor tror du Aigin forelsker seg i Save, og motsatt?

M: Flere ganger ser vi et klipp med en sort fugl som flyr oppe på himmelen. Hvilken funksjon har denne fuglen i historien? Hva representerer den?

N: Den type tromme som sjamanen Raste bruker, og som han gir til Aigin, kalles en runebomme. Finn ut mer om denne typen tromme. Hvilken rolle spilte/spiller runebommene i samisk kultur og åndeliv? Hva betyr symbolene som preger trommeskinnet?

O: På hvilke måter skjønner vi at Raste er en klok person og at de andre har respekt for ham?

P: Hvordan opplever du kjønnsrollene blant samene i filmen? Hvilke oppgaver har mennene og hvilke oppgaver har kvinnene i samfunnet deres?

Q: Lag en liste over hvilke ulike ting samene brukte/bruker reinsdyret til.

R: Hva synes du om skildringen av voldsbruk i filmen? Har filmskaperne brukt for milde eller for harde virkemidler når de formidler volden?

S: Gi eksempler på hvilke forskjeller du tror det ville ha vært på denne filmen (fra 1987) og en versjon som hadde blitt laget i år.

T: Se samtalen mellom Raste og Aigin fra 39. spilleminutt på nytt. Hva prøver Raste å fortelle om tilhørighet?

U: Raste forteller at han har sett oksereinen tre ganger. Hva betyr dette, tror du?

V: Finn eksempler på andre filmer som handler om samene og deres liv.

W: Finn ut mer om bueskytingens opprinnelse og historie. Hvilke folkegrupper har brukt pil og bue i krig og til jakt? I hvor stor grad er det lovlig å bruke pil og bue til jakt i dag?

X: I filmens slutt blir Aigin valgt til å overta som veiviser etter den avdøde Raste. Betyr det at Aigin, bokstavelig talt, skal vise de andre hvilken vei de skal gå når de skal reise videre? Begrunn.

Y: Lag en liste som gir en oversikt over forskjeller og likheter mellom den måten samene i filmen levde på og den måten du lever på i dag.

Z: Finn ut mer om Finnmarksvidda og hvilke dyr og planter som lever der.

Æ: Sammenlign filmens første og siste sekvens. Lag en oversikt over hva som har forandret seg i Aigin sitt liv?

Ø: Aigin ble samenes helt. Hvem er helter i samfunnet vårt her i Norge? Gi eksempler på ulike måter å være helt på.

Praktiske hensyn ved visning av filmen

- For ordens skyld: all tale er på samisk. For de som ikke behersker dette, vil norsk teksting være en nødvendighet. De elever som ikke makter å henge med på lesing av tekst, vil derfor miste et betydelig utbytte av visningen.

- Noen av scenene og sekvensene i filmen er lagt til innendørs gammer, nattestid, med kun ild som belysning. Det vil derfor være lettere for tilskuerne å oppfatte detaljene i disse bildene om filmen kan vises i et rom med gode muligheter for å blende av for lys utenfra.

- Hvis det er hensiktsmessig å dele filmen inn i to visninger, anbefales det å stoppe første økt etter å ha sett det sjette kapitlet (frem til 42. spilleminutt). Det er totalt elleve kapitler. Om man har tid, og hvis det går noen dager mellom første og andre visning, anbefales det å starte andre økt med å vise sjette kapittel på nytt igjen. Kapittel seks gir nemlig en fin repetisjon av de sentrale karakterene, handlingen, stemningen, filosofien og hovedpersonens utfordringer i filmen.

- Filmen fikk elleveårsgrense da den ble utgitt i 1987. De mest fremtredende action-sekvensene inneholder skyting med piler (ikke blod), skjæring med kniv (noe blod) og dødelige fall fra høye skrenter.

I Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006) står det:

Samisk språk og kultur er en del av denne felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur. (Innledningen)

I de ulike fag vektlegges det at elever i grunnskolen skal opparbeide seg følgende kunnskapsmål:

NORSK:

Samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer.

(Kompetansemål etter 4. årstrinn.)

Gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i samisk alfabet.

Presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk. (Kompetansemål etter 7. årstrinn.)

Gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk og om utbredelsen av de samiske språkene i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Gjøre rede for hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk.

Gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk og om utbredelsen av de samiske språkene i Norge, Sverige, Finland og Russland.

(Kompetansemål etter 10. årstrinn.)

RLE:

Kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger, også samiske. (Kompetansemål etter 4. årstrinn.)

Drøfte noen verdispørsmål som den samiske urbefolkningen er opptatt av i vår tid.

Beskrive hovedtrekk i samisk før-kristen religion og overgangen til kristendom. (Kompetansemål etter 7. årstrinn.)

Gi en presentasjon av læstadianisme og samisk kirkeliv.

(Kompetansemål etter 10. årstrinn.)

NATURFAG:

Gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon.

(Kompetansemål etter 4. årstrinn.)

Fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske.

(Kompetansemål etter 7. årstrinn.)

Gi eksempler på folkemedisin, blant annet den samiske, og samtale om forskjellen på alternative medisin og skolemedisin.

(Kompetansemål etter 10. årstrinn.)

ENGELSK:

Sammenligne levesett og omgangsformer i ulike kulturer i engelskspråklige land og i Norge, deriblant den samiske.

(Kompetansemål etter 7. årstrinn.)

SAMFUNNSFAG:

Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar.

(Kompetansemål (i geografi) etter 7. årstrinn.)

Gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag.

(Kompetansemål (i samfunnskunnskap) etter 7. årstrinn.)

Veiviseren

Filmstudieark

Fakta