Filmweb
 
 

Min bestemor strøk kongens skjorter

OM FILMEN OG REGISSØREN
Dette er historien om Toril Koves bestemor, som i mange år strøk skjortene til kong Haakon 7. Da krigen kom, og kongen måtte flykte, startet bestemor en "skjortegerilja" som spredte seg til hele landet. Med store svimerker, kløpulver og ekle innsekter gjør de livet kaldt og vemmelig for fienden. Dette er en perle av en film, noe Oscar-nominasjonen for beste korte animasjonsfilm og en rekke
festivalpriser er et bevis på. Filmen passer alle aldre, og ekstra godt til læreplanen for 1-4 klasse og 9. klasse.

Regissør Torill Kove er født og oppvokst på Hamar, men bor nå i Canada, der hun jobber med animasjon hos National Film Board of Canada. Dette er et av verdens beste animasjons-filmstudioer. Hun arbeider ellers som designer, illustratør, animatør og manusforfatter.

Cappelen har laget en bok av filmen: Kove, Torill: Min bestemor strøk kongens skjorter, J. W. Cappelens Forlag 2000. ISBN 82-02-20360.

BRUK AV FILMEN


Min bestemor strøk kongens skjorter er ypperlig som innfallsvinkel til læreplanens tematisering av andre verdenskrig. Filmen inspirer til at barna selv, som det står i læreplanen, samtaler med gamle om krigen. Vis gjerne filmen slik at barna og de eldre ser den sammen.

UNDER KRIGEN
Når noen sier «Under krigen» så tenker de fleste på 2. verdenskrig,- her i Norge. Den tyske okkupasjonen varte fra 9. april 1940 til 8. mai 1945. Krigstiden blir i historisk sammenheng noe helt for seg selv. De «fem mørke år» oppleves nærmest utenfor den vanlige tidsregningen. Sterke følelser er knyttet til krigshistorien og krigsminnene. Det finnes en rekke eksperter, og enda flere som opplever at krigen er en del av deres historie. Fordi filmen ikke problematiserer krigen, men på en lun og fantasifull måte gir innsikt i forløpet til 2. verdenskrig, kan den være et nøytralt utgangspunkt.

SABOTASJE
Toril Kove lar skjortesabotørene, med bestemora i spissen, stå som en forklaring på hvorfor fienden forlot landet,- med fillete skjorter eller bar overkropp. Selv om dette ikke er den bokstavelige sannheten, forteller filmen om hvordan motstandsbevegelsen organiserte og opplevde sin egen innsats. For mange var livet tett og nært og for bestemor ble det viktig og meningsfylt å stryke skjorter for å redde landet. Tro på frihet og fred var felles, også for «skjortesabotørene».

KVINNENES KRIG
Mye var annerledes, dramatisk og voldsomt «under krigen». Noen hadde opplevelser som forandret hele livet deres - og Norges historie. Men skal noe bli historie er det ikke nok at ting skjer. Det må også registreres som en begivenhet eller erindring.

Ikke all historie kommer fram i lyset. Kvinners innsats under krigen er det skrevet og fortalt ytterst lite om i forhold til mennenes innsats. Derfor er det ekstra viktig at det er Bestemor som har hovderollen i filmen Min bestemor strøk kongens skjorter. Kvinner som eller ville ha sagt «at de ikke har noe å bidra med» blir insprirert til å fortelle sin historie.

KRIG OG FRED
Tradisjonene om krigen finnes også hos dem som ikke har opplevd krigen selv, men som leser bøkene, ser filmene, er tilstede ved jubileene og ikke minst, blir fortalt om det som hendte. Selv om mamma og pappa ble født 30 år etter at krigen sluttet kan de også fortelle. Kanskje Min bestemor strøk kongens skjorter kan bli et utgangspunkt for å prate sammen om krig og fred i dag?

KONGEHUSET
Filmen egner seg også når historien til det Norske kongehuset er tematikk.

FORTELLINGEN OM 2. VERDENSKRIG


Fortellingene om krigen er ofte tredelte og inneholder fasene overfall, okkupasjon og frigjøring. Min bestemor strøk kongens skjorter bruker denne fortellestrukturen. Filmen et glitrende utgangspunkt for å samle eldre sammen med barna for å prate om hva overfallet var, hva det vil si å være okkupert og hva som skjedde når Norge ble frigjort.

1. Overfall: Her beskrives starten på krigen med de konkrete voldsomme handlingene som for eksempel den norske senkningen av den tyske båten Blücher som går ned i Drøbakksundet 9. april klokken 6 om morgenen. De eldre kan fortelle om hvor de selv var når krigen startet, og om de opplevde noen av de dramatiske hendelsene. Hva gjorde de i denne situasjonen? Hva tror barna de ville ha gjort i en slik situasjon?

2. Okkupasjon:Her beskrives hverdaglivet under krigen. Mange av fortellingene handler om mat og klær, som i Min bestemor strøk kongens skjorter.

3. frigjøring: Hovedmotivet i fortellingene om frigjøring er hjemkomst og avsløring. Kongefamilien, fangene og utefronten kom hjem. De hemmelig heltene kunne endelig stå fram, gutta på skauen, heltene fra sabotasje og etterretning. Når freden kommer, får «skjorte-sabotørene» medalje av kongen. Bestemor lurer seg til og med til seg en liten kongeklem. Hele folket er ett og samlet.

... og så starter hverdagslivet igjen, med nye tider og nye farger på skjortene... Andre måtte kanskje jobbe på fabrikken eller passe på bestefar og brødrene hans.

KONGEN OG ANDRE SYMBOLER


Min bestemor strøk kongens skjorter har en god liten historikk om den norske kongehuset, fra vikingetida og fram til Haakon den sjuende.

Bestemor er stolt over å stryke skjortene til kongen. Under krigen var det kongen, ikke de enkelte politikere som ble det samlende symbol for gode normenn. Arnulf Øverland forkynte i sitt kongedikt at «Du hørte ingen klasse, men hele folket til!». Nordmenns kjærlighet til sitt kongehus blir forklart nettopp ved at kongen og den daværende
kronprinsen «var så heilstøpte og modige under krigen». Kongehuset er et viktig symbol når 2. verdenskrig er tema.

Filmskaper Toril Kove presenterer også andre kjente ord, bilder og symboler som er fine å ta utgangspunkt i for å snakke om krigen. Mange av ordene kjenner vi voksne så godt at de tilsynelatende inneholder sin egen forklaring, for eksempel «okkupasjon», «rasjoneringskort» og «hjemmefront». Vi regner med at de vi snakker med skjønner hva vi tenker på når vi sier disse ordene. Opplever elevene disse ordene på denne måten?

Vi har berømte bilder fra krigen, slik som fotografiet av kongen og kronprinsen ved bjerka i Molde. De søkte tilflukt her for tyske bombefly i april 1940, da tyske okkupasjons-styrker var på jakt etter dem. Binders, kongeblomst og Kong Haakons monogram H7 i en V (for Viktory) var symboler for motstand og samhold. Hvordan tolker barna slike bilder og symboler? Bruker vi symboler i dag?

For innføring i fortellingene om krigen, se Eriksen, Anne: det var noe annet under krigen, Oslo 1995.

FILMKUNNSKAP- OM ANIMASJON


Film er et synsbedrag. Det ene bildet som beveger seg på lerretet eller skjermen består egentlig av mange «døde» fotografier, vist i full fart etter hverandre. Hemmeligheten til animasjonsfilm er at vi tar ett eller noen få bilder om gangen flytter, eller forandrer på det vi vil gi liv, tar et nytt bilde, flytter, eller forandrer og tar bilde.

Torill Kove har laget tegnefilm. Hun har tegnet en ny tegning som er litt forandret fra den forige for hver ørlille del av bevegelsen, akkurat som når du lager flippbok. Etterpå er én og én tegning blitt tatt bilde av. Når hun hadde tegnet og tatt bilde av 24 tegninger, fikk hun ett sekund animasjonsfilm. Filmen er ca. 10 minutter. Det betyr at de som tegnet bevegelsene i filmen tegnet over fjorten tusen tegninger!

LAG ANIMASJONSFILM SELV!
Har du et digitalt videokamera, er det lett å lage animasjonsfilm. Gå inn i kameramenyen og still inn kameraet på «framrec», «stop-motion» eller «animation» (det kommer an på hva slags merke kameraet ditt er). Fest kameraet på et stativ og du er klar til å lage animasjons-film. Flytt eller forandre på det du vil gi liv og trykk på record-knappen på fjernkontrollen. Kameraet vil da bare ta
noen få bilder om gangen.

Har ikke videokameraet ditt animasjonsfunksjon, eller du har et litt eldre analogt videokamera, trykker du fort på recordknappen to ganger etter hverandre. Da får du et kjempekort opptak. Fortsett å flytte eller forandre, trykk på record, igjen, igjen og igjen. Husk at du sikkert må flytte og ta bilde minst 50 ganger for å få litt lengde på filmen din. Mange litt eldre digitale videokamera tar ca 6 bilder om gangen. Da må du trykke 4 ganger for å få ett sekund og bevegelsen blir litt hakkete. Nyere digitale videokamera tar helt nede i 2 bilder om gangen. Da må du flytte 12 ganger for å få ett sekund animasjonsfilm, men bevegelsene blir myke og fine. Det finnes mange enkle redigeringsprogrammer på data som kan øke hastigheten på filmen. Filmen blir kortere, men bevegelsene mykere. Lykke til!


 

Filmstudieark

Forfatter:Inger Christine Årstad
 

Fakta

Forfatter:Inger Christine Årstad
 
 
 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.