Latcho Drom - Lykke på reisen

OM SIGØYNERNE
Sigøynerne forlot av ukjente årsaker det nordvestlige India for ca. ett tusen år siden. Siden har de vært på vandring gjennom Nord-Afrika og i hele Europa. Man finner sigøynergrupper også i Skandinavia og Amerika. Sigøynerne har, på samme måte som jødene og andre folkeminoriteter, vært et utstøtt folkeslag, forfulgt av storsamfunnet gjennom hundrevis av år. Forfølgelsene og volden mot folkegruppen er like tilstedeværende i vår tid. Under 2. verdenskrig ble 2/3 av sigøynerne utryddet i Hitlers konsentrasjonsleire.

I dag er sigøynerne likevel den største minoritetsgruppen i Europa. Undertrykkelsen av dette folket skjer uten særlige internasjonale reaksjoner. At sigøynerne ikke har felles hjemland og egne talsmenn gjør at ingen føler seg ansvarlig for deres problemer.

Sigøynerne har en muntlig fortellerkultur. Gjennom dans, sang og musikk overleveres historiene fra gammel til ung. En sterk understrøm i alt som fortelles, synges og danses, er sigøynerenes kamp om retten til å reise. Sigøynerene har aldri bedt om et eget land. De ber om åpne landegrenser og retten til å bli behandlet med repsekt.

OM FILMEN:
På romani betyr Latcho Drom "trygg reise" eller "lykke på reisen". Gjennom bilder og musikk følger vi sigøynergrupper fra "moderlandet" India opp gjennom Nord-Afrika og til det europeiske kontinentet. Dette er ingen tradisjonell dokumentarfilm, spekket med saksopplysninger. Filmen tar sikte på å nå tilskuerne emosjonelt, gjennom vakre bilder, farger, musikk og gleden musikken frembringer hos menneskene. Regissøren har tatt i bruk enkel bildesymbolikk for å drive fortellingen om sigøynerfolkets vandring fremover. Sentralt i symbolikken er veien og vandremotivet. Fra groper etter fotspor i ørkensanden til smale stier, landeveier, brolagte gater, jernbaneskinner og tilslutt den brede motorveien jo nærmere vi
kommer vesten og det moderne samfunnet, jo mer "moderne" reiser sigøynerne.

Filmen viser også hvordan sigøynerne skiller seg mer og mer ut og blir stadig mer utsatte jo nærmeree Europa de kommer. Innslagene fra Romania og Ungarn viser en fattigdom, ellers ukjent i Europa. Vi finner et undertrykket folk, med dårlige klær, motløse blikk og ingen steder å gjøre av seg. For å komme unna snøen og vinterkulden har de rigget seg til i noen trær. Her sitter mødrene og ammer sine barn, mennene drikker te, og de synger om sin skjebne. Scenen viser et folk uten opprørstrang. Sangene forteller hvordan de blir behandlet som hunder, men hvor lite sigøynerne kan gjøre med det.

Scenen illustrerer også hvor viktig den musikalske overleveringen fra eldre til yngre generasjoner er. I sangen og rytmene lærer sigøynerfolket sin historie, sin bakgrunn, sitt språk og kultur. Filmen Latcho Drom viser sigøynerenes stolthet og vilje til å bevare sin kultur. Viljen til å overleve som ett folk, som sigøynere, er deres opprør mot storsamfunnet. Mot alle odds.

BAKGRUNN FOR FILMEN:
Regissøren Tony Gatlif er selv sigøyner. Han drømte aldri om å lage filmer om sitt eget folk eller sin egen bakgrunn. Men stadig ble han møtt med spørsmålene: Hvem er du? Hvor kommer du fra? Og han kunne ikke svare. Han spurte sin bestefar: Hvor kommer jeg fra? Han svarte: Min oldefar kom ridende fra Andalusia på et esel...

Gatlif begynte å lese om sigøynerne i bøkene. Og lærte at de fantes over hele verden. I Finland, Amerika, Egypt, India. Han snakket med sin egen familie om dette. Nei, nei, sa de. Sigøynerne herfra er de riktige sigøynerne. Hvis de sier det er sigøynere i Andalusia, så er de andalusianere! Vi er de ekte sigøynerne!

Gatlif reiste verden rundt for å treffe sigøynere. Ofte visste de ikke om hverandre, om sine felles røtter og bakgrunn. Men overalt ble han tatt i mot som en av deres egne. Og over alt fant Gatlif musikken i sentrum av sigøynernes liv. Gatlif bestemte seg for å lage en film sigøynerne kunne være stolte av. Med Lactho Drom deler han sigøynerfolkets kultur med oss alle.

SPØRSMÅL TIL FILMEN:
Musikken i filmen:
Hvordan framstilles likhetstrekkene i musikken gjennom hele filmen? Er det noen instrumenter som går igjen? Hvordan forandres og utvikler instrumentene seg? Er det likhetstrekk som går igjen? Hvordan forandrer innholdet i sangtekstene seg, jo nærmere man kommer Europa? På hvilken måte hører man at sigøynermusikken trekker med seg de forskjellige landenes musikktradisjon? Hvor i filmen kunne man høre at sigøynerenes musikk (har) påvirket et eller flere lands musikktradisjoner?

Ritualer:
Det framgår av filmen at sigøynere er et religiøst folk.
Hvordan formidles dette gjennom musikk og bilder? Hvem er sigøynernes beskyttende helgen i de katolske landene? Hvilke ritualer er viktigst for sigøynerne? Kom dette fram noe sted i filmen? Kan man trekke likheter mellom de forskjellige sigøynernes religiøse ritualer på bakgrunn av å ha sett filmen?

Kultur og historie:
På hvilken måte og hvor i filmen ser vi kulturen bli overlevert fra eldre til yngre? Hvordan vises dette visuelt? På hvilken måte i filmen formidles det visuelt at sigøynerne er en utstøtt og uønsket gruppe? Hvorfor er det fremdeles slik i Europa?

Drøft fordommer og problemer med utgrupper og minoriteter i samfunnet. La elevene fortelle om sine møter med sigøynerne, hva de tenker om dem og hva de er blitt fortalt.
Hvor mange sigøynere finnes i Norge i dag? Hva slags politikk fører den norske stat overfor sigøynerne? Står det noe i den gamle, norske grunnloven om sigøynerne? Har sigøynere staus som bofaste eller reisende i Norge? Er de norske statsborgere?

Andre filmer om sigøynere:
Alltid mot vest Regi Mike Newell, 1992 (filmstudieark)
Sigøynernes tid Regi: Emir Kusturica, 1989

Latcho Drom - Lykke på reisen

Filmstudieark

Fakta