Filmweb
 
 

Prinser og prinsesser


Anbefalt bruk i skolen
Filmen er tillatt for alle, og kan med hell brukes i hele grunnskolen, med utgangspunkt i eventyr som tema. Filmen kan knyttes til følgende emner: eventyr/sagn, sjangerlære, helter/skurker, det gode/det onde, moral, filmkunnskap; animasjon og forming; skyggeteater. Filmen er også tilgjengelig i original versjon og kan derfor brukes i forbindelse med fransk språkundervisning.

Forarbeid
Det kan være lurt å arbeide med eventyropplevelse før man ser filmen. Snakk også litt om forskjellene mellom realfilm og animasjonsfilm. Be elevene legge merke til farger og musikk som brukes i filmen. Forklar gjerne begrepet skyggeanimasjon (se nedenfor).
Hvis klassen ser filmen på skolen, kan det være hensiktsmessig å dele den opp for de minste elevene, slik at de seks eventyrene sees hver for seg. På den måten kan man bruke mer tid på hver enkelt fortelling.

Regissøren
Michel Ocelot har gjennom mange år laget animasjonsfilmer for kino og fjernsyn, og har vunnet en rekke priser på ledende internasjonale festivaler rundt om i verden. Han sto også bak fjorårets suksessfilm ? Kirikou og trollkvinnen?. Ocelot har bakgrunn fra kunststudier i Frankrike og USA, og er for tiden president i ASIFA (animatørenes verdensomspennende fagorganisasjon).

Skyggeanimasjon
Prinser og prinsesser er laget med en teknikk som kalles skyggeanimasjon. Figurene klippes i svart og fremstår som silhuetter. Ved å belyse ulike papirtyper bakfra, skapes en fargerik bakgrunn som handlingen kan utspilles mot. Figurene får liv gjennom sirlig og detaljerte endringer mellom hvert bilde.

Filmens innhold
I et gammelt teater morer en gutt og en pike seg med å spille ulike roller i seks forskjellige fortellinger. Ved hjelp av en erfaren læremester forvandles de til helt og heltinne i de forskjellige eventyrene, og bringer oss fra fjern fortid til en fremtidsfantasi i scenarier hentet fra alle verdenshjørner: Vi beveger oss fra det antikke Egypt, via middelalderens romantikk, og til fremtidens undre i år 3000. Prinser og prinsesser, friere, hekser, helter og skurker møter oss på eventyrs vis i de forskjellige historiene. Men alle fortellingene har et overraskende poeng i handlingen - som på ulikt vis skiller dem fra de kjente, tradisjonelle eventyrene. Noen historier har en humoristisk vri, andre er mer dramatiske...

Generelle oppgaver til filmen (Tilpasses de ulike alderstrinn)
  • Se nærmere på eventyrsjangeren. Hva finner vi igjen av typiske eventyrtrekk i de ulike fortellingene?
  • Prinser og prinsesser består av flere korte filmer. Hvorfor tror de har fått akkurat denne samletittelen?
  • Hvilket eventyr likte du best? Hvorfor? Gjenfortell dette eventyret eller lag en tegning hentet fra fortellingen.
  • Hva slags musikk blir brukt i denne filmen?
  • Hvordan påvirkes vår filmopplevelse av den frodige fargebruken?
  • Prinser og prinsesser er en animasjonsfilm. Animasjon betyr "å gjøre døde ting levende". Kunne de vært spilt inn som "vanlig" film med mennesker i rollene?
  • De to barna og lærermesteren har en slags fortellerfunksjon - på hvilken måte binder de sammen de ulike fortellingene? Hvorfor brukes en forteller?
  • Les mer om skyggeteater. Kanskje kan klassen lage en liten dukketeaterscene, skrive et eventyr som kan dramatiseres ? og sammen skape en enkel skyggeteateroppsetning (se egen litteraturhenvisning bak).


    Nærlesing av hvert eventyr (Tilpasses de ulike alderstrinn)

    1) Prinsessen med diamantene
  • Fortell med dine egne ord hva som skjer i dette eventyret.
  • Hvilket budskap formidler fortellingen?

    2) Gutten med fikentreet
  • Hvilke hovedpersoner møter vi i dette eventyret? Beskriv de ulike personene.
  • Hvem er skurk og hvem er helt? - Hvilke trekk er typiske for en helt og en skurk
  • Hva er moralen i denne historien?
  • Fortellingen er lagt til det antikke Egypt. Slå opp i et leksikon og finn ut mer om denne tiden.

    3) Heksen
  • Denne fortellingen har flere uventede poeng. Hvilke?
  • ?Du skal ikke dømme etter utseende?, er det noe som heter. På hvilken måte kan denne læresetningen anvendes i denne fortellingen? - Hvilket budskap formidles i dette eventyret?
  • Kan vold løse problemer?
  • Fortellingen finner sted i middelalderen. Når var det? Hva får vi vite om middelalderen i dette eventyret?
  • Hvilket syn har vi vanligvis på hekser? Hvordan fremstilles heksen i denne filmen? Det er skrevet mye om fenomenet hekser, kan du finne ut mer?

    4) Kåpen til den gamle damen
  • Snakk om hva som skjer med oss når det forventede ikke inntreffer. Hva forventer vi i dette eventyret? Hva er det som skjer? Hvordan reagerer du på det?
  • Hva er budskapet i denne fortellingen?
  • Les mer om Japan i et leksikon. Fortellingen er lagt til Japan på 1800-tallet. Hvilke elementer i filmen er typisk japanske? (Naturen, klær, frisyrer, bygninger etc.)

    5) Den onde dronningen og Fabulodressøren
  • Denne fortellingen er lagt til fremtiden. På hvilke måte kan vi se at dette er et moderne eventyr?
  • Kan du lage en historie som finner sted i fremtiden?

    6) Historien om en prins og en prinsesse
  • Hva er annerledes i dette eventyret i forhold til det tradisjonelle eventyret om prinsessen som kysser frosken?
  • Hvis du fikk velge å være et dyr ? hvilket ville du ha vært da? Hvorfor det? Lag en liten fortelling eller en tegning der du er dette dyret, og opplever noe spesielt...
  • Kan du skrive et eventyr som starter på tradisjonelt vis, men som ender opp helt annerledes enn forventet?


    Litteratur til videre inspirasjon:
  • Dukketeaterboka av Maija Baric/ Kristiina Louhi (Cappelen forlag, 1997)
    Her finnes det et eget kapittel om skyggetater.
  • Fra eventyr til essay ( Cecilie Falck-Ytter, Aschehoug, 1992)
  • Med fantasien som eneste begrensning. Om å lage animasjonsfilm med barn og unge.
    (Norsk filmklubbforbund, 1995)


 

Filmstudieark

Forfatter:Hilde Rønningen
Klassetrinn: [1. - 4. trinn, 5. - 7. trinn]
Fag: Kunst og håndverk , Mediefag , Norsk
Tema:Eventyr/fantasy, Kunst
 

Fakta

Forfatter:Hilde Rønningen
 
 
 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.