FORFATTEREN
Anne-Cath. Vestly ble født i 1920. Hun vokste opp på Hedemarken og på Lillehammer. I ung voksen alder flyttet hun til Oslo. I dag bor hun på Bøler. Vestly har skrevet 47 barnebøker og 2 selvbiografier. Hun er oversatt til 16 språk og har mottatt mange priser og utmerkelser for sin kunst. Anne-Cath. Vestly har hatt enorm betydning for norsk kultur og mentalitet.
Noen av bøkene er også filmatisert. Filmen
Mormor og de åtte ungene i byen (1977) er basert på boka
Åtte små, to store og en lastebil fra 1957. Filmen
Mormor og de åtte ungene i skogen (1979) er basert på boka med samme navn fra 1958. I disse filmene spiller Anne-Cath. selv rollen som mormor.
HANDLINGEN
Film nummer to handler om mormor og de 8 M'ene: Morten minstemann, Mina, Milly, Mona, Mads, Marte, Martin, og Maren. Mor, far, ungeflokken og mormor har flyttet fra leiegården i byen til en liten rød stue ute på landet. Handlingsforløpet spenner over ca. 1 år.
Filmen handler blant annet om det å være mørkredd.
En dag leser mormor om indianerhøvdingen Hvite Antilope.
En sommerdag blir de 8 ungene utfordret til indianerdyst av noen andre barn.Ungene spikker våpen og ruster seg til kamp.
Det blir en hard kamp, men mormor ordner opp, det tennes fredsbål og alle blir venner.
Vi ser også at mormor og ungene driver butikk i påsken, selger stekte vafler til skituristene. Pengene samles i kommodeskuffen. For pengene kjøper mormor kyllinger.
FORARBEID
Elevene kan med fordel se filmen
Mormor og de åtte ungene i byen (1977) før de ser denne. Den første filmen introduserer karakterene i en annen setting. Det gjør det mulig å sammenligne filmene med henblikk på det å være barn i to forskjellige oppvekstmiljøer. Alternativt kan de lese bøkene filmene er basert på.
TEMATIKK
Å være redd. Marte blir redd når hun oppholder seg alene i mørket. Hvor vanlig er det å være mørkredd?
Hvordan viser filmen at det er mulig å overvinne frykten?
En verden uten konflikter? Begge filmene om mormor og de åtte ungene er så godt som frie for konfliktstoff.
Snakk sammen om virkeligheten er som i denne filmen.
FILMATISKE/FORMALE VIRKEMIDLER
Ved filmens begynnelse og slutt (gjemsels- og kamp-sekvensen) benyttes håndholdt og subjektivt kamera. Det subjektive kamera inntar synsposisjonen til en eller flere av karakterene(personene) og tillater dermed tilskuerne å «se» det karakteren ser fra nøyaktig samme vinkel.
Diskuter hvordan hadde vi tilskuere opplevd kamp-sekvensen, hvis kameraet hadde stått helt stille og filmet begivenheten på avstand?