Filmweb
 
 

Lille frk Norge



OM FILMEN
Lille frk Norge er et moderne eventyr i Roald Dahls ånd. En skikkelig grøsser for både barn og voksne. Filmen er et resultat av et initiativ fra produksjonsselskapet Paradox som i 2001 inviterte regissører og manusforfattere til å lage historier inspirert av klassiske eventyr. Lille frk Norge brukte Asbjørnsen og Moes ?Mannedattera og kjerringdattera? som springbrett inn i vår tid.
Fortellingen har en klar struktur og tydelige karakterer. Vi presenteres for samliv og familieliv, kjærlighet, sorg, savn og skjønnhetsdyrkelse. Vi møter igjen den morløse jenta, den onde stemoren, sviket og magien. Og selvsagt er det kjærlighet og vennskap som til sist overvinner de mørke kreftene.

FILMENS INNHOLD
Det var en gang to små stesøstre som skulle delta i en skjønnhetskonkurranse fordi mor/stemor gjerne ville sole seg i glansen av en vinner. Jentene ble slitne av all masingen hennes, men måtte til pers for å få krone på hodet. Men underveis begynte merkelige ting å skje


Vi møter Lotte og faren, Helge, ved en gravsten på kirkegården. De minnes Lottes mor som døde i en trafikkulykke. Nå har Helge truffet en ny kvinne som Lotte og han skal flytte til. Far og datter har et lekent og nært forhold, og nå gleder Lotte seg til å få en ny ?mamma?. Lotte og far er enige om at det ikke betyr at de kommer til å glemme mamma.
Farens nye kjæreste, Kristin, er tidligere kåret til skjønnhetsdronning. Kristins datter, Vendela, er like gammel som Lotte og øver seg allerede på å vinne missekonkurransen Lille frk. Norge. Kristin er pådriveren, og hun viser seg å være sykelig opptatt av utseende, vekt og det å vinne. Vendela liker ikke at Lotte flytter inn, og viser det med all tydelighet. Det blir ikke bedre av at Lotte også etter hvert får lov til å delta i konkurransen. Livet i det nye huset er dominert av parykker og sminke og fettsuging og slanking, og et tomt kjøleskap. Den snille, troskyldige og travle Helge har arbeid som livvakt for dronningen og er mye borte. ?Jeg mistet også moren min så alt for tidlig?, sier dronningen til Lotte en dag de møtes. ?Men jeg har henne med meg her i hjertet mitt?, fortsetter hun og legger hånden på brystet. Med samme bevegelser viser Lotte at hun har det på samme måten.
Når pappa er borte trer Kristin tydelig fram som en kald og selvopptatt kvinne. Og etterhvert oppdager Lotte at Kristin har skumle hensikter. Og modige Lotte tar affære. Hun husker hva moren har lært henne om sjelens speil, hva som er vakkert i et menneske og hvordan det kommer til syne. Med stor dramatikk og handlekraft kjemper hun mot stemorens egosentriske skjønnhetsideal og negative menneskesyn. Og det fins kreative måter en ti-åring kan bekjempe onde krefter på! Særlig når hun er venner med en dronning og har mamma med seg i hjertet sitt.
Og gjett om det virker!

FØR FILMEN
Opplevelsen med å se filmen kan forsterkes ved å samtale om innholdet på forhånd. La barna bli kjent med hovedinnholdet og personene, uten å røpe for mye. Ved å snakke om skjønnhetsidealer i samfunnet vårt kan hver enkelt tenke seg litt om når det gjelder hvilke normer og regler som gjelder på området i samfunnet, på skolen, i vennekretsen, i familien og i sitt eget sinn. Filmen er eventyraktig og inspirert av Asbjørnsen og Moes ?Mannedattera og kjerringdattera?. Snakk om eventyrets spesielle struktur og ?lover?, for å se om dere kjenner dette igjen i filmen.

EVENTYR
I eventyrene blir vi invitert inn i en fantasiverden der alt er mulig. Oppbyggingen og den gode moralen når oss på en helt spesiell måte. Mye av det vi ikke tør eller klarer eller vil nevne ved sitt rette navn i det virkelige liv blir ofte treffsikkert beskrevet i eventyrene. Og vi tar inn over oss den gode moralen som ligger i historien.

Eventyrets kjennetegn
Når vi leser en fortelling eller en historie er det visse kjennetegn vi kan se etter for å bestemme om det er eventyr vi leser eller ikke. For eksempel:
Eventyrene begynner med Det var en gang

Bare hendelser som er helt nødvendige skal være med.
Handlingen konsentrerer seg om én person som ofte er helten.
Bare to personer kan opptre i samme scene.
Ulikheter mellom personer blir framhevet (Askeladden er fattig, kongen er rik).
Tallet tre går igjen mange ganger.
Den siste i rekken er den viktigste (Per, Pål og Espen Askeladd).
Personene er ulike typer (snille, slemme, hjelpsomme, kloke, onde, late eller dumme).
Det er alltid en moral der den gode seirer over den onde som får sin fortjente straff.
Eventyret slutter alltid i harmoni, alle konflikter er løst og alt går bra til slutt.



HISTORIER
Filmen kan gjerne brukes til å øve elevene i å fortelle historier. De første minuttene av en film, anslaget, forteller alltid noe viktig om resten av filmen, eller viser noe som blir sentralt senere i filmen. I dette anslaget var det for eksempel speilet, Lottes og farens gode forhold og mobiltelefonen. Repetér anslaget med elevene og la dem beskrive hva de så eller hørte som ble viktig senere i filmen. Hvor ble det viktig, og på hvilken måte? Dette kan være et godt utgangspunkt for å gjenfortelle hele filmen med ord og diskutere hendelser som barna ble opptatte av eller synes var vanskelig å forstå. Etterpå kan elevene fortelle egne historier og beskrive hva de ville passe på å ha med i et anslag om de skulle lage film av historien sin. Ved å gjennomgå hva barna kjente igjen av eventyrets struktur i denne filmfortellingen kan de lære mer om å fortelle eventyr selv.

IDENTIFIKASJON
Personene i en film er viktig. Denne filmen er dessuten fortalt på en slik måte at vi som tilskuere nesten må holde med en av personene og mislike sterkt en annen. Ved å snakke om hvordan filmen fremstiller de forskjellige personene får elevene også satt ord på det de følte under filmen. Samtidig blir de også mer bevisste på hvordan rollefigurer skapes på film. Gode spørsmål kan være: Beskriv hovedpersonen Lotte. Hvordan møter vi personene i filmen og hva slags inntrykk får vi av dem? Hva var typisk for hver av dem? Hvordan endret alle seg i løpet av fortellingen og på hvilket tidspunkt skjedde det en forandring? Snakk om dere følte at dere var på parti med noen av dem. Hvordan hadde det vært å være Lotte, Kristin, Vendela, Helge eller dronningen?

IDEALER OG VERDIER
Filmen handler tilsynelatende om det å være vakker og det å vinne skjønnhetskonkurranser, men etter hvert blir det tydelig at den ber oss om å huske hva som virkelig er viktig i livet. De som bærer disse motivene i filmen er mødrene ? stemoren er opptatt av skjønnhet, mens den døde moren og dronningen er opptatt av det man har inne i seg ? i hjertet eller sjelen. Ved å forsøke å skildre idealene som står mot hverandre i filmen, kan elevene diskutere hva de selv synes er viktig: Hvilket syn har elevene på disse idealene? Hva er vakkert eller tiltrekkende ved et menneske? Er det måten vedkommende ser ut eller måten vedkommende er på? Hva vil skje i et samfunn hvis hver og en av oss bare er opptatt av oss selv og hvordan vi ser ut?

Siden filmen tar veldig parti for de indre verdiene, kan det være nødvendig å snakke om gleden og tilfredstillelsen ved å pynte seg og være opptatt av farger og former, uten at det sykelige overtar. Filmen kan kanskje til og med inspirere til å leke seg litt med sminke og klær, akkurat som på film?

Det som vi mener er viktig i livet, er ofte noe som andre mennesker har lært oss er viktig. I denne filmen er moren til Lotte en slags god ånd som minner henne på hva som er viktig. Dette kan vi snakke om ved å spørre: Hva var det viktigste moren til Lotte hadde lært henne før hun døde? Hva syns barna i klassen de har lært, av foreldrene eller andre voksne eller barn, som er nyttig for å ha det godt i hverdagen? La barna beskrive på hvilken måte de har erfart det. Kan dere sammen føye til noe på listen, som denne filmen lærer oss?

OM REGISSØREN
Hilde Heier har regiutdanning fra New York University, og har siden drevet vekselbruk i bransjen som skuespiller, manusforfatter og regissør. Hun har tidligere hatt regi på ?Suffløsen? med hovedrolleinnehaver Hege Schøyen.

OM SKUESPILLERVALGENE
I følge regissøren selv går hun litt andre veier for å finne skuespillere. Derfor er også Lille frk Norge preget av utradisjonelle navn på rollelisten. Ballettdanserinnen Ingrid Lorentzen er blitt ond stemor fordi Heier ?fikk henne ikke ut av hodet? etter at de møttes. En etablert TV-komiker som Bård Tufte Johansen ble spurt om å være den seriøse, oppriktige og oppofrende livvakten og pappaen Helge.
- Når Bård ikke tøyser og er ironisk, virker han som den ærligste i hele verden, sier Heier. Debutanten Ida Maria Dahr Nygaard (10) fikk spille Lotte fordi hun, i følge Heier, har et nærvær og en innlevelse som er veldig sjelden. Amanda Kvakland hadde Heier på netthinnen etter innsatsen som den unge Dina i ?Jeg er Dina?.
- Amanda er modig og tør spille ut de store følelsene, sier Heier, som også syntes det var ?en kjempefordel? at Amanda og Ingrid ligner hverandre, har samme dialekt og har dansen felles. Marit Åslein ble filmens dronning fordi Hilde Heier hadde sett henne spille på andre strenger enn de velkjente humoristiske, på et kurs for regissører.
- Dronningen er ingen stor rolle i filmen, men det er viktig at den bekles av noen som trenger gjennom til publikum. Marit har noe medfødt rojalistisk over seg, ler Heier.


 

Filmstudieark

Forfatter:Cesilie Tanderø
Klassetrinn: [5. - 7. trinn]
Fag: Norsk , Samfunnsfag
Tema:Eventyr/fantasy, Oppvekst/familie
 

Fakta

Forfatter:Cesilie Tanderø
 
 
 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.