Om filmen
I dokumentarfilmen
Alt om min far får vi vite svært mye om Even Benestads far og om resten av Evens familie. Even bruker blant annet gamle filmklipp som går helt tilbake til dengang hans far var liten og satt i barnevogn. Når en ser på et slikt lite barn, er det kanskje mulig å tenke seg at dette barnet en dag kan komme til å bli far. Langt vanskeligere er det å tenke seg at denne faren også skal komme til å oppfatte seg som kvinne.
Alt om min far handler om en far som både oppfatter seg som kvinne og mann, og om hvordan dette oppleves av hans familie. Even Benestad sier i filmen at han ikke kan se sin far som en kvinne. Gjør han det, blir faren borte for ham. Fedre er menn. Faren på sin side synes det er svært sårt at sønnen ikke også kan se ham som kvinne, og samtidig forstå at det ikke en noen motsetning mellom det å være kvinne, det å være mann og det å være far.
Oppgaver
Hva er en far, hvordan føles det å være far? Finnes det noen oppskrift på farskap i vår kultur?
I filmen sier faren, som i folkeregisteret står oppført som Esben Esther Pirelli Benestad, at fedre egentlig bare er naturens sædsprøyter, at det eneste som er nødvendig for å bli far, er at en kan produsere sæd og avlevere denne sæden et sted hvor det kan skje en befruktning. Even har et annet syn på den saken. For ham er en far langt mer enn sæd. Han får støtte fra Esben Esthers kone Elsa Almås. Hun på sin side er redd for at mannen hennes skal bli borte ved at «han» utvikler seg i stadig mer kvinnelig retning.
Hva er kjønn? Kan vi tenke oss at det er flere kjønn enn to? Dersom det finnes flere kjønn enn to, skal det da tillates/aksepteres at alle kjønn kommer til uttrykk?
Prøv å hente fram alt du vet om kjønn, både det du vet av egen erfaring, og det du har erfart i forhold til andre.
Kan vi forstå hvordan vi blir kjønn og hvordan vi blir sikker på at vi er det kjønnet vi mener å være?
En bok som sier mye om dette er
Kjønn i bevegelse, skrevet av Esben Esther Pirelli Benestad og Elsa Almås. Den kom ut på Universitetsforlaget i 2001. En annen bok som gir nye innblikk i kjønn er
Kjønn og androgynitet, skrevet av Jan-Erik Ebbestad Hansen og Kari Møller. Den kom på Gyldendal Fakta i 2001. Begge disse bøkene er fagbøker, men de er skrevet slik at de er til å forstå for alle som liker å lese. Begge bøkene gjør kjønn til noe mye mer og omfattende enn hva vi har for vane å tenke oss. Bøkene gir rom for svært mange kjønns-kombinasjoner, også den at det går an å være både far og kvinne. Likevel må en spørre om det er rett å uttrykke seg på en så uvanlig måte. Hva gjør dette med våre forestillinger om mødre og fedre?
Kan vi si at kjønn og farskap forplikter på en slik måte at farskapet setter en stopper for kjønnsuttrykk som ikke passer med det å være far? Er det slik at en far ikke kan gi uttrykk for å være kvinne, fordi dette skaper vanskeligheter for barna? Er det tenkelig at de vanskelighetene barna måtte få av å ha en så uvanlig far, vil gjøre dem dårligere rustet til å møte utfordringene i sine egne liv? Mange foreldre som føler at de lever et vanskelig liv kommer til et punkt der de velger å sette sine egne behov og ønsker foran barnas. Hva betyr det å realisere seg selv, og hva kan det komme til å koste både for den som skal realisere seg og for dem som måtte være i nærheten?
I filmen sier Esben Esther at å gjøre noe for å skade andre er en ond handling. «Hin» skiller dette fra det å gjøre noe med god hensikt som likevel kan føles som vondt for noen. (Hin er et pronomen som benyttes på personer som både er så mye menn og så mye kvinner at de ikke kan klassifiseres som noen av delene, men som noe tredje.)
Skilsmissen
Even og Elisabeths foreldre skilte seg da Even var 12 år gammel. Farens kjønnsuttrykk var en av årsakene til skilsmissen. Evens mor sier i filmen at hun ble advart på den måten at andre mente det var noe galt med den personen hun skulle gifte seg med. Hva synes du om at Esben Esther ikke fortalte sin første kone om kvinnefølelsen hin bar inni seg? Burde denne følelsen stoppet hin fra å gifte seg og få barn?
Ville det blitt bedre for Even og Elisabeth om Esben Esther hadde blitt i ekteskapet, selv om hin var forelsket i en annen kvinne, og selv om hin ikke kunne få fellesskap med Even og Elisabeths mor? Hva opplever du at regissøren syntes var vanskeligst i oppveksten - foreldrenes skilsmisse, eller farens "anderledeshet"?
Filmens budskap
Fullfør denne setningen: Dette er en film om....
Hva tror du er
regissørens hovedbudskap og begrunnelse for å lage filmen? Hva synes du om at han bruker dokumentarfilm-sjangeren for å skildre sitt eget vanskelige familieforhold på denne måten? Hvilke virkemidler bruker han for å nå fram til oss som publikum? Tenk deg denne filmen som en fiksjonsfilm, en oppdiktet historie. Ville den fungert på samme måte? Hvor går grensen mellom en "privat" film og en "personlig" dokumentarfilm? Hvem kan ha utbytte og interesse av å se denne filmen? (alder, livsfase, erfaringer)? Hvordan ville filmen om din familie blitt?
Flere nære familiemedlemmer stiller opp og gir av seg sjøl i Evens film, vel vitende om at filmmediet er sterkt og når ut til mange. Drøft hvilke motiver de kan ha. Hva er deres budskap?
Esben Esther synes det er viktig at barn som vokser opp i vår verden skal kunne føle seg velkomne og bli respektert for den de er. Dette vil hin bidra til ved å være åpen med sin kjønnsoppfatning og sine kjønnsuttrykk, selv om det måtte føles vondt for Even og søsteren hans Elisabeth. Dette er en viktig grunn til at hin stiller opp i sønnens film. Er det riktig for en far å sette hensynet til andre mennesker foran sine egne barn ved å velge å uttrykke seg som han gjør? I hvilke andre sammenhenger kan en forstå at enkeltpersoner setter overordnede samfunnshensyn over sine egne og nær families behov?
Filmen
Alt om min far reiser mange spørsmål som ikke bare angår dem som er uvanlige. Samtidig setter den uvanlige kjønn på dagsorden. Filmen reiser spørsmål om hva en mann og hva en kvinne er. Videre spør den: hva
er en tokjønnet person, hva en er transvestitt, hva er en transeperson, hva er en transseksuell. Er det mulig å vite hva kjønn er, uten samtidig å vite noe om de uvanlige formene for kjønn? Kan en se Even Benestads film ikke bare som en historie om en uvanlig far, men også som en viktig
kommentar til det å være far, være gift, være sønn, være datter og ikke minst om å være ærlige for hverandre. Hva er det mulig å snakke om i en familie? Går det an å fortelle at en er lesbisk, homoseksuell, transeperson eller en som helst vil leve i kloster. Skal vi skåne våre foreldre og våre barn for det som er mest vanskelig i livene våre, eller
skal vi ta sjansen på at sannheten om alt det vi mennesker er og kan være alltid vil være det som gjør oss mest rustet til å møte alle livets utfordringer?
Filmen slutter med at far og sønn klemmer hverandre. det skjer atter at de har hatt en lang og veldig ærlig samtale om hva de synes er viktig.
Kan en slik klem gjøre opp for alle de vanskelighetene filmen byr på?