En tid for fulle hester

Handlingen
I en fjellandsby i den iranske delen av Kurdistan lever fem foreldreløse søsken, to brødre og tre søstre. De bor i et uveisomt fjellandskap hvor smuglerrutene er trafikkerte, landminene mange og freden og velferdsstaten en drøm. Filmen handler om søskenflokken, solidariteten dem i mellom og deres kamp for tilværelsen. Madi er eldstemann, men fysisk ikke større enn en to-åring. Han er sterkt handikappet og helt avhengig av de andres omsorg, medisiner og ikke minst en kostbar operasjon. Forsørgeren i ?familien? er 12-åringen Ajub, og han påtar seg en risikabel og tung jobb som smugler mellom iranske og irakiske Kurdistan. Målet er å skaffe penger til Madi?s livsnødvendige operasjon. Den eldste av søstrene, Rojine har lenge vært ?moren? i familien. Det blir ekstra tøft for alle da hun går med på å gifte seg med en kurder fra Irak, men hun gjør det fordi de har lovet at de også vil ta vare på Madi. Men da bruden ankommer med den handikappede Madi brytes løftet, og Rojines søsken tilbys et muldyr som kompensasjon og brudepenger. Ajub håper at dyret kan hjelpe dem til å tjene nok penger til Madis operasjon.
En tid for fulle hester er regissørens spillefilmdebut. Den ble vist ved filmfestivalen i Cannes i 2000, og vant da den prestisjetunge prisen Camera d'Or , den internasjonele filmkritikerjuryens pris og CI.C.A.E-prisen (Confédération Internationale des Cinémas d'Art et d'Essai Européens).
Handlingen i filmen er lagt til de traktene hvor regissøren selv vokste opp. Bahman Ghobadi er født i 1969 i Bané i iransk Kurdistan.

Kort om hvordan filmen ble til
Handlingen i En tid for fulle hester er basert på virkelige hendelser, men filmen er likevel ikke en dokumentarfilm, selv om den er fortalt i en svært realistisk og dokumentarisk stil. Men barna lever liv som ligner det vi ser i filmen, og nå i etterkant vet vi at den handikappede gutten døde ett år etter filmopptakene var ferdig. De andre barna jobber fremdeles som smuglere for å overleve.
Idéen til filmen fikk regissøren for noen år siden da han lette etter location (opptakssted) til en kortfilm. Den gang møtte han barn og tenåringer som smuglet varer mellom iransk og irakisk Kurdistan, og han bestemte seg for å jobbe med dem ved en senere anledning. Han skrev derfor et manus som tok utgangspunkt i den sanne historien om en foreldreløse søskenflokk hvor den tolv år gamle gutten tar en fars ansvar for lillesøster og en sterkt handikappet bror.

Synes du selv filmen lignet en dokumentarfilm, eller trodde du det var en dokumentarfim? Hvorfor/hvorfor ikke?
Ville filmen gitt deg ennå større medfølelse med barnas situasjon hvis den hadde vært en ren dokumentarfilm?
Hvorfor tror du filmen har fått denne tittelen? La du merke til noen detaljer som forklarer tittelen?

Filmens stil og fortellermåte
En tid for fulle hester har blitt omtalt som en film preget av en enkel og hverdagslig dokumentarisme. Filmen framstår som en gripende skildring av barnas håp, deres prøvelser og deres fortvilelse.
Hvilke følelser sitter du igjen med etter å ha sett filmen? Hva var det som grep deg mest?
Synes du en slik film er ?plagsom? å se? Utdyp dette.

Selv om man omtaler filmens stil som dokumentarisk, betyr det som sagt ikke at det er en dokumentarfilm. Det er filmens estetikk og form som omtales som dokumentarisk. En films estetikk, er det samme som dens ?utseende?. De fleste filmer har en nøye gjennomtenkt estetikk. Her har regissøren ønsket at filmen skulle ligge så tett opp til virkeligheten som mulig, og derfor er det benyttet enkle, men vakre billedkomposisjoner. Samtidig som han ikke fristes til å skape bilder som går på bekostning av det nære og realistiske i skildringen. På lydsporet er det ingen effekter som er lagt på i ettertid, bortsett fra fortellerstemmen. Man kan si at reallyden er den dominerende, altså den lyden som er naturlig på settet og i omgivelsene.
Synes du dette forsterker det dokumentariske preget?
Tenkte du over ?mangelen? på lydeffekter da du så filmen?

Kurdere og Kurdistan
Et norsk øre vil nok ikke høre at fortelleren, den 9-årige søsteren Amin, snakker persisk (det offisielle iranske språket, eller farsi, som man også kaller det) når hun presenterer fortellingen, mens samtalene i resten av filmen er på kurdisk. Deres språk kalles sorani. Man kan si at filmen speiler kurdernes situasjon som en minoritetsgruppe, og En tid for fulle hester er den aller første filmen som er laget på kurdisk i Iran. Til sammen finnes det ca 30 millioner kurdere spredd over forskjellige land, de aller fleste bor i Iran, Irak, Tyrkia og Syria. Områdenen som grenser opp til hverandre i disse landene utgjør det som kalles Kurdistan. De har en sterk kulturell tilhørighet og fellesskap på tvers av minebelagte og bevoktede landegrensene
Hva vet du selv om kurdere og Kurdistan?
Hva betyr egentlig minoritetsgruppe?
Vet du om det noen gang har vært en selvstendig stat som het Kurdistan?
Kjenner du til andre folkegrupper i verden som også regnes som ett folk, men som likevel ikke har et eget land?

Regissøren har ordet:
Bahmans Ghobadis har sagt dette om filmen og kurdernes situasjon: "Jeg er født, og vokste opp i en liten by i den kurdiske delen av Iran, og minnene fra min barndom og ungdom er den største inspirasjonskilde til alle mine filmer. En tid for fulle hester er den første iranske filmen som er på kurdisk, og dette gjorde jeg som en hyllest til min kulturarv. Jeg tror film er et utmerket medium til å øke kunnskapen om kurdere og deres situasjon. Kurderne i filmen er ingen ?fantasifoster?, de representerer virkelige menneskers tapre kamp for å overleve i svært vanskelige forhold."
Oppfatter du filmen som en ?politisk? film? Hvorfor/hvorfor ikke?
Hva forstår du egentlig med uttrykket ?politisk film??
Er det viktig å lage film som har et budskap? Hva mener du er budskapet i denne filmen, og hva er det som gjør sterkest inntrykk på deg?

En tid for fulle hester

Filmstudieark

Fakta