Filmweb
 
 

Bare Bea

Bare Bea er en film om ungdommers forhold til sex, og den passer ypperlig som innledning til samtaler og diskusjoner om seksualitet, følelser og grensesetting. Filmen kan særlig være til nytte i 10. klasse der elevene skal «diskutere og vurdere normer for seksualitet» (Fra læreplanen i Samfunnsfag), men den er også svært relevant for elever i 9. klasse og oppover.

Handlingen
Bea er 16 år, snart søtten, og går i første gym. Hun skriver i skoleavisa og er også den siste i venninnegjengen som ikke har hatt sex. I tillegg har Bea søkt på en forfatterskole i Canada, til foreldrenes fortvilelse og i all hemmelighet ovenfor venninnene. Det er i det hele tatt mye som hender i Beas liv, altså bortsett fra på ett område og her ser det ikke ut som noe vil hende med det første heller. Før underet skjer ? skolens desidert kjekkeste gutt, den kule tredjeklassingen og elevrådslederen Daniel, fatter interesse for henne, og Bea blir stupforelsket. Plutselig er alle muligheter åpne. Gjengen blir invitert på alle de riktige festene, og får innpass i Daniels kameratflokk bestående av andre nesten like kule og kjekke gutter. Det gjenstår nå bare et problem, i følge venninnene. Nemlig det at første gangen man skal ligge med noen, må man aldri gjøre det med noen man er forelsket i. For første gangen blir alltid mislykket.

De mener Bea bør finne en gutt å debutere med først, for da mener de at sexen med Daniel kommer til å bli vellykket. Venninnen Mia kobler Bea sammen med den nittenårige Anders, en litt stillferdig fyr som skal begynne på agronomstudier. Det første møtet blir ganske vellykket, og ender i et akkurat like klønete samleie som venninnene forutsa. Jentene feirer debuten med kake og mener at Bea nå kan vie all sin oppmerksomhet mot Daniel. Problemet er selvsagt at ingen fortalte Anders om hans rolle i det hele, og han tror selvsagt at de har noe på gang. Ikke bare ringer han, men han møter også opp på døra samme dag Daniel skal plukke opp Bea i hans tantes kabriolet. Og Bea er jo ikke interessert i Anders. Hun er jo i ferd med å bli sammen med Daniel, som jo bare er helt fantastisk. Og så skal hun og venninnene gjøre alle de kule og riktige tingene. Men er egentlig Daniel så fantastisk, og vil egentlig Bea gjøre det som alle synes hun burde ville?

Forslag til diskusjonstemaer
Seksuelle opplevelser er vanskelige å snakke om, og et klasserom er ikke det beste stedet for at elever skal utveksle erfaringer og tanker rundt deres egen seksualitet. Siden filmen Bare Bea på så direkte vis presenterer en ung jentes seksuelle (og fiktive) historie, gir den elever et godt grunnlag både for å forstå og å diskutere hvordan sex oppleves. Filmen handler dessuten like mye om å finne ut hvem man er og hva man egentlig vil her i livet, og den kan derfor brukes til å snakke om hvordan forventningene venner og familie har til oss, kan påvirke oss. Sist, men ikke minst, så er dette en typisk romantisk komedie, en av de mest populære ungdomssjangrene, og mye av filmens handling og personbeskrivelser skyldes krav som sjangeren stiller.

Sex og kjønnsroller
Bea og venninnene har et tilsynelatende uproblematisk og positivt syn på sex. Sex er helt naturlig, sier de. De feirer hverandres seksuelle debuter med kaker, og ser ikke noe negativt i det å ha sex uten å være forelsket. Diskuter om dette er gjengse oppfatninger blant ungdom i dag, eller om det fortsatt er litt igjen av det gamle kjønnsrollemønsteret om at jenter ikke bør ha hatt sex med (for) mange partnere?

I filmen diskuteres sex nærmest utelukkende som samleie, og elementer som onani nevnes overhode ikke. Tror du det er en grunn til det? Filmen viser også to tilfeller av lesbiske forhold, noe karakterene synes er greit, men vi treffer ingen homoseksuelle gutter. Hvorfor tror du det? Er det slik at det ene er mer akseptert enn det andre blant ungdommer. Hvorfor har filmskaperne tatt med dette tror du?

I filmen har Bea sex tre ganger. Diskuter hvordan er disse tre forskjellige sexscenene er fremstilt? Hvordan står de i forhold til hverandre, og hvor realistiske synes du de er? Hvorfor tror du at synsvinkelen på den siste scenen er lagt til Mia (Beas venninne) på den andre siden av døren?

Hvordan framstilles tilgangen på sex i filmen? Er det virkelig slik at jenter bare kan velge når og nærmest med hvem de vil ha sex med? Hvordan tror du filmen ville ha blitt hvis Bea og venninnene hennes hadde vært gutter?

Bea opplever det som hun er den siste her på jord som ikke har debutert seksuelt. Dette er en vanlig oppfatning blant ungdommer, og det føles ofte pinlig å skulle innrømme at man aldri har ligget med noen. I virkeligheten ser man at den gjennomsnittelige seksuelle debutalderen ligger på 16,7 år, og slik sett er Bea verken sent eller tidlig ute. Det kan være greit å be klassen om å finne fakta og nøyaktige tall, og så diskutere forskjellen mellom hva som er reelt og hva man tror. Det kan også være interessant å høre hva elevene tror den gjennomsnittlige debutalderen er på forhånd. En god kilde til opplysninger om ungdoms seksualliv er artikkelen "Nye mønstre av seksualatferd blant ungdom" av Willy Pedersen og Sven Ove Samuelsen som finnes på nettsiden til Tidskrift for Den norsk lægeforening (nr 21/6.november 2003).

Større oppgave: Prøv å skrive om filmen med utgangspunkt i at Bea og venninnene hadde vært gutter. Diskuter etterpå hva som blir likt og hva som er ulikt. Diskuter videre om denne filmen ville vært like interessant å se som det Bare Bea er.

Man kan også vise filmen American Pie som har litt av den samme tematikken rundt det å debutere seksuelt, men med gutter i hovedrollen. Hvilke likheter (om noen) finner man?

Å finne seg selv
Venninnegjengen til Bea framstilles som støttende, men også kontrollerende. De støtter opp om Bea ved å gi henne ros for å være flink å skrive, men samtidig er de opptatt av at hun også skal debutere seksuelt siden de andre har gjort det. Diskuter hvilke fordeler og ulemper det kan være ved å ha en slik tett venninnegjeng?

Bea har sex med Anders fordi venninnene, og spesielt Mia, overbeviser henne om at det er en god ide. Hva synes du om dette? Diskuter hvor lett det er å si hva man mener hvis flertallet i en gjeng mener noe annet.

Aksel Sandemose forfattet en lov han kalte Janteloven, hvor første paragraf lyder ?Du skal ikke tro du er noe?. Bea har en drøm om å bli forfatter, men vil ikke si noe til de andre. Dette begrunner hun med at det ville være så pinlig hvis hun ikke kom inn på skolen i Canada. Men er det så enkelt, eller er det en dypere grunn til at hun ikke sier noe? Det antydes at Bea ikke vil si noe fordi hun føler hun svikter (og kanskje sårer) venninnene ved å ville velge en annen vei enn det de vil. Kanskje er det slik at mange brenner inne med drøm, fordi man aldri våger å satse på den. Når Bea ber læreren om en anbefaling, sukker læreren ?ja, ja det er jo greit å drømme?. Diskuter i hvilken grad vi styres av Janteloven i våre liv, og om dette er verst i ungdomsårene. Hvilke mekanismer er det som holder oss tilbake (forventninger fra familie, redsel for å mislykkes/tape ansikt etc.)?

Sjanger
Bare Bea er en film som har mange trekk fra sjangeren romantisk komedie eller ?boy meets girl?-sjangeren. I disse filmene forsøker hovedpersonen å bli sammen med den rette kjæresten, og ofte viser det seg at den tilsynelatende drømmeprinsen ikke er så veldig sjarmerende likevel. Vi ser samme trekk i den norske filmen Buddy, hvor hovedpersonen må velge mellom to forskjellige kjæresteemner, og man kan finne mange andre filmeksempler. Diskuter hvordan både Daniel og Anders blir fremstilt utover i filmen. Når aner man at dette kan gå Anders sin vei?

Samtidig er filmens tema ?å finne seg selv?, og å finne ut av hva man vil. Bea må bestemme seg for å gå i mot både foreldrenes ønsker og venninnenes forventninger. Diskuter hva som er filmens vendepunkt med tanke på dette temaet. Når er det Bea bestemmer seg for å gjøre akkurat som hun vil?




 

Filmstudieark

Forfatter:Tonje Hardersen
Klassetrinn: [8. - 9. trinn, 10. trinn, Videregående]
Fag: Mediefag , Norsk , Samfunnsfag
Tema:Helse og rus, Individ/gruppe, Likestilling/kjønnsroller, Oppvekst/familie, Tenår/skole og seksualitet, Vennskap/respekt
 

Fakta

Forfatter:Tonje Hardersen
 
 
 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.