Filmweb
 
 

Barn i krigens århundre

I begynnelsen av det forrige århundret var ni av ti som ble drept i krig soldater. I begynnelsen av dette århundret er ni av ti som drepes i krig sivile. Mange av dem er barn.

I løpet av de siste ti årene har 30 millioner barn blitt drept, såret, foreldreløse eller fordrevet på grunn av krig. 30 millioner barn. I år 2000 grydde et nytt århundre, og sett med barneøyne er det svært likt det forrige ? kanskje ennå verre når man ser på antall døde barn og antall kriger. Barn som berøres av krig øker fra dag til dag. Såkalt ?moderne krigføring? (og det dette bringer med seg av nye våpen og taktikker), geriljakriger, borgerkriger, terrorisme og etniske "rensninger" har flyttet krigens skueplass fra militære skyttergraver og slagmarker til sentrum av storbyer, boligområder, sykehus, skoler og lekeplasser. I våre dager rammes sivile hardere enn soldater.

Om filmen
Filmen starter med følgende kommentar: ?Over hele verden har krig påvirket stadig flere barn, og volden mot barn er økende. Det er en historisk rundgang som begynner her. Dette er krig sett med barns øyne?
Barn i krigens århundre innledes med fakta som er så hjerteskjærende at man nesten ikke orker å ta det inn over seg. Den prisbelønte filmskaperen og journalisten Shelley Saywell går i dybden av de overveldende kjensgjerningene og tar oss inn i ulike samfunn der barn lever i krigens midte. Filmen er en sterk opplevelse for de fleste som ser den. Samtidig er den faktaorientert og "nøktern" i sin formidling av hva barn i krig gjennomlever og hvordan de selv ser på det. Filmen tar tilskuerne med på en reise gjennom krigshistorien, men sett fra barnas perspektiv og fortalt med deres stemmer. Den eneste voksenstemmen vi hører er kommentatorens.

For å formidle hvordan historien gjentas, og at ingenting har forandret seg for barn som gjennomlever krig, sammenligner filmen barneskjebner nå og før. Gamle arkivfilmer fra forrige århundres store kriger klippes inn i intervjuer med krigsskadde barn i våre dager. De gamle arkivfilmene blir gjort levende ved at barnestemmer leser dagbokhistorier fra fortidens barn i krig. Den norske versjonen har bruk norske barn til å gi stemme til dette. Dette fortellergrepet gjør det mulig å se den historiske linjen. Foreldreløse barn i Groznys ruiner, i Midøsten eller i Sierra Leone og barna som levde i ruinene av annen verdenskrig ligner svært på hverandre. Verden har ikke blitt et mer humanistisk sted.

Barna vi møter i filmens nåtid, ligner ikke alltid de barna man tidvis ser flimre over skjermen i de ulike tv-kanalenes dramatiske nyhetsreportasjer ? delvis fordi arrene deres ikke alltid er av den synlige sorten. Men de har opplevd ting man knapt kan forestille seg, og deres skjebne blir mangfoldiggjort over hele verden. Denne filmen kunne like godt vært laget i helt andre områder av verden enn de som filmskaperen har valgt å fokusere på. Dessverre er det altfor mange land å ta av.

Denne filmen inneholder en del sterke scener og er ikke egnet for barn under 13 år. Filmen bør dessuten sees sammen med andre eller en voksen.

Barn i krigens århundre lar oss møte barn i tre ulike områder av verden:
1.Tsjetsjenia er en borgerkrigsherjet republikk som tidligere var en del av det gamle Sovjetsamveldet. Landet er midt i sin andre krig på fem år. Det vil si at en seksåring allerede har opplevd krig to ganger. Her møter vi barn som bor i et provisorisk barnehjem like over grensen til nabostaten Ingusjetia, og barn som i flere år har bodd i midlertidige flyktningeleire.
2. Vestbredden, som er er en del av det isralesk okkuperte området i Palestina. Her møter vi både israelske og palestinske barn som lever, lærer og leker med krig og terror som altoverskyggende holdepunkter i livet. Hat går i arv, og voldsspiralen øker fra dag til dag. Barna som bor her har aldri opplevd reell fred.
3. Sierra Leona i Vest-Afrika. For noen tiår siden var Sierra Leone regnet blant de mest lovende afrikanske land med sine enorme naturressurser og fruktbare jordsmonn. I dag er landet rangert som verdens aller fattigste og minst utviklete. Ti års borgerkrig har påført sivilbefolkningen ufattelige lidelser og har skapt økonomisk kaos, fattigdom og nød. Barnedødeligheten er den høyeste i verden, og antall internt fordrevne flyktninger anslås til 1,2 millioner. Borgerkrigen i Sierra Leone har vært en av de blodigste og mest grusomme verden har sett, og barnesoldater har stått for mange av forbrytelsene mot de sivile. Men barnesoldater er selv ofre for de voksnes krig, ofte tvunget med i krigen under forferdelige omstendigheter. Barna vi møter i filmen er tidligere barnesoldater som nå er tatt hånd om og som skal rehabiliteres tilbake til barndommen de aldri fikk.

Hva vet elevene?
*Kjenner elevene til noen av konfliktområdene som filmen handler om?
*Hva vet de og hvordan har de fått kjennskap til det? På skolen, gjennom tv-nyheter eller i avisen?
*La elevene arbeide med historien og geografien til et land der det er krig. Presenterer det gjerne for de andre i klassen.

For å kunne engasjere seg i andres skjebner og forsøke å hjelpe, er det viktig å kunne identifisere seg med de som rammes av krig. Da bør man også innhente kunnskaper om landet og befolkningen der, og det er viktig å ikke velge "parti" eller å tenke at "det er så langt unna" eller "sånn er det bare der". Barn er alltid uskyldige ofre i en krig.

Tema til diskusjon
* Gjøres det nok for å hjelpe flyktningbarn som kommer til Norge fra krigsherjede land?
* Forsøk å finne ut hvilke strategier norske flyktningemottak, skoler og offentlige instanser har for å hjelpe krigstraumatiserte barn. Klassen kan deles i grupper og få i oppgave å finne ut så mye som mulig av hva slags tiltak som finnes i ulike norske institusjoner. Henvend dere til instanser i ditt nærmiljø, kommune eller fylke.
* Har elevene venner som kommer fra land der det nylig har vært krig? Snakker de med dem om det? Er det viktig å bry seg om deres opplevelser?
* Hva gjør det med et barn å vokse opp under slike forholder som vi ser i filmen?

Finnes det et håp?
Filmskaperen fortalte i en privat samtale at hun intervjuet noen av barna på Vestbredden om hva de drømte om å bli og gjøre i fremtiden. Flere svarte at de ikke hadde noen drømmer. Tenk over det!

* Hvordan føles det å ikke ha noen håp og drømmer om hva man skal gjøre når man vokser til og blir ungdom og voksen? Diskuter dette i klassen.

Noen av disse pessimistiske intervjuene tok hun ikke med i filmen fordi hun ønsket at filmen tross alt skal gi følelse av at det finnes håp et sted.

I filmen møter vi enkeltmennesker/voksne som vier livet sitt til å hjelpe barn som rammes av krig. Damen som driver barnehjemmet i Tsjetsjenia startet med to tomme hender og et stort hjerte. Hennes innsats kan ikke måles i kroner eller øre, men i antall barn hun hjelper. Et menneske kan utrette små mirakler hvis man går helt og fullt inn for det. Rehabilitering, skjerming og utdanning av unge krigsofre er sentralt for gjenoppbyggingen av krigsherjede land. Uten dette er det vanskelig å motivere til å tro på et bedre liv og en bedre fremtid.

Det finnes mange små og store hjelpeorganisasjoner rundt i verden som har barn og rehabilitering av barn som sitt hovedfokus.

* Kjenner elevene til noen av disse?
* Søk på internett for å finne ut hva de store hjelpeorganisasjonene jobber med.
* Kontakt f.eks Redd Barna i Norge, eller en annen av de hjelpeorganisasjonene dere kjenner til, og undersøk om de er involvert i prosjekter i Tsjetsjenia, Vestbredden eller Sierra Leone.
* Hva kan ?vanlige? folk gjøre?
* Diskuter om deres skole eller klasse kan bidra med noe.

Filmskaperen
Shelley Saywell har mottatt en rekke høythengende internasjonale priser og utmerkelser for sitt humanistiske og engasjerende dokumentariske og journalistiske arbeid. Nesten alle hennes filmer omhandler krig og/eller konsekvenser av krig. Samtlige har blitt vist og berømmet verden over ? ikke minst fordi hun så tydelig har et brennede hjerte for det hun lager. Hun tar aldri parti ? bortsett fra når hun beskriver barns skjebne i krig! Shelley Saywell omtales som en filmskaper som gir stemme til arbeidet for menneskerettigheter og fred. Hennes dokumentarfilmer har som mål å ?gå til krigens kjerne? og beskrive dens totalt ødeleggende effekt på uskyldige mennesker.
Barn i krigens århundre ble nominert til Oscar for beste dokumentar i 2002. Filmen som vant var en annen film om barn i krig, Løfter.

Dokumentarfilm og nyhetsreportasjer
Shelley Saywell sier at hun skrur på sitt kamera i det øyeblikket alle nyhetsreporterne reiser hjem ? det er da man ser virkeligheten utfolde seg, og det er da man får mulighet til å gå i dybden av et tema. Og det er da man ser krigens sanne ansikt og hva den gjør mot mennesker - ikke minst barna som lever midt i krig og vold.

* Diskuter forskjellen på en dokumentarfilm og en nyhetsreportasje
* Denne filmen gjør et sterk inntrykk på de aller fleste som ser den. Tilskueren får tid til å bli litt bedre kjent med skjebnene bak nyhetsbildene. TV-nyhetenes dramatiske, men hastige bilder rekker knapt å feste seg før en ny sak presenteres, og dette gjør at man ofte forblir upåvirket av de mest grufulle bilder. Ofte får man en følelse av uvirkelighet og fremmedgjøring enda det faktisk handler om virkelige mennesker og liv. Diskuter med elevene hvordan de opplever inntrykkene av krig i denne filmen i forhold til en tv-reportasje de nylig har sett fra et krigsområde.
* Synes elevene at det er viktig at det lages dokumentarfilmer som Barn i krigens århundre?
* Har elevene sett andre filmer med ligende tema?

Dokumentarfilmtips for videre fordypning i temaet barn og krig: Løfter (Justine Shapiro, B.Z. Goldberg og Carlos Bolado, USA, 2001), Et steinkast unna (Line Halvorsen, Norge 2003). Begge disse filmene distribueres av Norsk filminstitutt v/Filmbutikken. Se www.nfi.no/filmbutikken. Det finnes også filmstudieark på Løfter

Informasjonstips:
Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv - uansett hvem de er og hvor de bor. Den internasjonale Redd Barna-alliansen arbeider for og med barn i mer enn 120 land. De er verdens største bevegelse for barn. Se www.reddbarna.no

Sjekk også det engelske nettstedet www.warchild.co.uk for informasjon om organisasjoner og prosjekter som jobber for å hjelpe barn i krig.


 

Filmstudieark

Forfatter:Åse M. Meyer
Klassetrinn: [8. - 9. trinn, 10. trinn, Videregående]
Fag: Mediefag , Religion, livssyn og etikk , Samfunnsfag
Tema:Historie, Konflikt/krig og menneskerettigheter, Kulturmøter/-konflikter, Oppvekst/familie, Politikk og samfunn
 

Fakta

Forfatter:Åse M. Meyer
 
 
 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.