Froskenes fabelaktige spådom
Froskenes fabelaktige spådom er en spennende fabel om en omsorgsfull familie som må redde en hel dyrehage fra en naturkatastrofe.
Familien består av sjømannen Ferdinand, kona hans Julie, som kommer fra Afrika, adoptivsønnen Tom og naboens datter Lili. Dyrehagen tilhører Lilis foreldre, som har overlatt datteren sin til Julie og Ferdinand mens de selv drar til Afrika for å fange krokodiller. Ferdinand og Julie skal passe på både Lili og dyrehagen, men et forrykende uvær overrasker dem og i all hast må de samle sammen alle dyra i låven sin. De eneste som ikke blir overrasket av uværet er alle froskene i dammene rundt låven. De har en egen evne til å forutsi været, og heldigvis for Ferdinand, Julie, Tom, Lili og alle dyra får froskene varslet dem om at det kommer til å striregne i førti dager og netter.
Som en Noahs ark flyter låven oppå en kjempestor traktorslange, men siden det ikke er land i sikte noen steder, må de alle belage seg på å leve sammen i fred og fordragelighet inntil vannet synker igjen. Men hva skal de spise? Og kan mennesker, planteetere og kjøttetere bo sammen uten å bli uenige og spise hverandre opp?
Dette er en film som lærere kan vise til i en rekke fag på barneskoletrinnet - natur- og miljøfag, kristendomskunnskap, samfunnsfag og kunst og håndverk. Filmen er på mange måter et imponerende lærestykke i seg selv med tydelig moral, virkelighetstro menneskeskildringer og aktuelle temaer. Som felles referanse for elevene kan den bli viktig for dem i mange slags samtaler.
BAKGRUNN
Froskenes fabelaktige spådom er tegnet i Frankrike. Hele 200 mennesker har arbeidet på filmen, og de brukte seks år på lage den. Utviklingen av filmens manus tok to år og selve tegnearbeidet tre år. Filmskaperne regner med at de har tegnet 1 million tegninger, og dersom de hadde en svært god arbeidsdag, så klarte de å skape opptil 10 sekunder film på én dag. For å skape bevegelsene i bildene, har de tegnet de forskjellige figurene og omgivelsene i filmen på forskjellige gjennomsiktige plastark, som legges oppå hverandre. Det som ikke skal bevege seg, blir liggende, mens det som skal bevege seg, tegnes inn i sin nye posisjon på nye plastark som de bytter ut de gamle med. Dermed gis det inntrykk av at figurene flytter seg trinn for trinn på blant omgivelsene, og for hver liten flytt av figurene tas det et bilde. Denne teknikken kalles celleanimasjon
Alle bakgrunner og kulisser er håndfarget med tegnestifter og pastellfarger, mens personene og dyra i filmen er farget ved hjelp av datamaskin. Ser vi nøye på filmbildene, kan vi se alle strekene som er gjort med tegnestifter, mens det ikke er spor av tegnernes streker på personene og dyra. Her er fargene heldekkende. Det er to forskjellige kunstnere som har stått bak henholdsvis figurer og bakgrunner. Figurene er skapt av Iouri Tcherenkov, mens bakgrunnene er tegnet av Jean-Loup Félicioli. Begge arbeidene er imponerende. Iouri Tcherenkov og medhjelperen hans, Zoïa Trofimova, har klart å fremstille familien i filmen slik at menneskeligheten deres blir fremhevet. De er fulle av omsorg, enten de fremstår som røffe eller sårbare, og både dialog og scener viser hvordan de bryr seg om hverandre. Den tydelige, personlige fargeleggingen av bakgrunnene, som Jean-Loup Félicioli står bak, bidrar sterk til å gi tingene og naturen et eget vibrerende liv. Filmens uttrykk ligner kanskje mest av alt på billedbøkenes univers ? det samme kan også sies om tonen i filmen. Filmen er spennende, men alltid innenfor en trygg ramme.
Studioet bak filmen heter Folimage. De har laget nærmere hundre kortfilmer og tv-programmer for barn. I 1997 laget de den halvlange filmen «L'enfant au grelot», som vant den europeiske «oscar» prisen for animasjonsfilmer (Cartoon d'Or 98) og som ble nominert til Emmypris i USA. Froskenes fabelaktige spådom er studioets første animerte langfilm. Regissøren av filmen heter Jacques-Rémy Girerd, som også er den som dannet og leder Folimage. Girerds hovedoppgaver som regissør av filmen var å lede manusarbeidet, arbeide fram personligheten til de enkelte figurene i filmen, finne skuespillere til stemmene i filmen, spille inn alle replikkene og sørge for at musikken til filmen passet til handlingen. Han er altså først og fremst en koordinator, som sørger for at alle som jobber på filmen, bidrar til å fortelle handlingen i rett tempo. Selve tegningene og komponeringen av musikken overlater han til medhjelperne sine.
De norske stemmene i filmen er det NorDubb Studio v/ Morten Lange som har spilt inn. De har oversatt dialogen i filmen fra fransk til norsk og nøye tilpasset lengden på replikkene til hvor lenge tegnefilmfigurene åpner munnen i hver scene. Akkurat denne oppgaven er den omvendte av hva produsentene i Frankrike gjorde. Der var det i stedet tegnerne som måtte passe på at figurene åpnet munnen like lenge som skuespillerne snakket.
ANIMASJONSFILMER I UNDERVISNINGEN
Tegnefilm hører til barns absolutte favorittsjangre blant mediene. Det medieforskere har merket seg er at barn først og fremst er opptatt av selve fortellingen og at de spesielt husker morsomme, spennende, rørende og skumle episoder. Det er vanskeligere for dem å forholde filmene til andre tekster og viktige temaer. Denne filmen behandler temaer som den moderne familie, naturkatastrofer, dyrevern, den sterkestes rett, og det å leve sammen i et samfunn. Filmens hovedsituasjonen er hentet fra fortellingen om Noahs ark i Bibelen.
Ved å jobbe med selve filmopplevelsen først, sørger læreren for at filmen kan gå inn i klassens samling av felles opplevelser, som læreren deretter kan trekke på i forskjellige fag. Målet med arket er at elevene skal få satt ord på mest mulig av filmopplevelsen, lære seg litt om animasjonsfilm og at de kan bruke filmopplevelsen til egne aktiviteter.
Å HUSKE IGJEN FILMEN
Film snakker ofte direkte til følelsene våre. Filmer er morsomme, rørende, spennende eller skumle. Denne filmen er alt dette på én gang. Det er nettopp gjennom følelsene som filmen vekker, at filmen setter spor etter seg i tilskuerne. Vi husker episodene vi lo av, og vi husker når vi gråt, og vi husker at det var spennende eller skummelt. Vi husker også som regel stemningen i salen og legger merke til når andre ler, gråter eller grøsser.
Hvordan var stemningen i salen når elevene så filmen? Spør elevene om hva de syntes om filmen og hva de tror de andre syntes om den. Slik kan elevene bli oppmerksomme på hvor individuelt filmer oppleves. Dette er også en god innfallsvinkel til å gå gjennom historien på nytt ? med det morsomme, skumle, spennende og rørende som ledetråder.
DET MORSOMME
Hovedårsaken til at tegnefilmer ofte er mer morsomme enn filmer med virkelige mennesker, er at naturlovene ikke gjelder. Ikke minst det at dyr plutselig kan gjøre alt det mennesker kan, skaper komikk. Spør elevene om hva de synes var morsomt, og sjekk gjerne om de husker svarene på disse spørsmålene:
1. Hvordan kan låven flyte? (Fordi den hviler på et kjempestort traktorhjul)
2. Hvilke leker er det dyra morer seg med i båten? (Planteterne leker en variant av ?slå på ring?, mens kjøtteterne konkurrerer i en slags håndbak.)
3. Hvordan kokes potetene? (I et badekar som elefanten varmer opp med en skjærebrenner.)
4. Hva gjør elefanten mot skilpadden på slutten av filmen? (Han suger skilpadden opp med snabelen sin, slik at skilpadden mister eggene sine og skallet sitt. Skallet blir deretter blåst ut langt til havs.)
DET SKUMLE
Filmen er skummel to ganger. Først når det blåser opp til storm og Ferdinand må redde alle dyra. Deretter når Skilpadden er i ferd med å ta kontroll over båten. Skilpadden i filmen er en komplisert karakter ? først er den som en stakkars kone som har mistet alt; så blir den Lilis bestevenninne (men som også sårer Lili ved å fortelle at foreldrene hennes er døde); deretter er den en ondskapsfull leder som roper på hevn og 1r alle med døden; og til slutt mister den skallet sitt og viser seg å være av hankjønn - ynkelig gjemmer den seg inne i et hull i låven. For elever som ble skremt av skilpadden, kan det hjelpe å gå igjennom alle disse rollene som skilpadden har i filmen. Spør hva elevene tenkte om skilpadden underveis, og diskuter hvem skilpadden egentlig var og hvorfor den gjorde som den gjorde. Selv sier skilpadden at den er ute etter hevn fordi menneskene dreper skilpadder, koker suppe på dem og lager kammer av skallene deres.
Når det gjelder stormen og naturkatastrofen/oversvømmelsen, så er dette et tema som stadig er aktuelt i nyhetene. Mange mener at naturen er kommet i ulage som en følge av menneskenes aktivitet på jorda. Spesielt CO2-utslipp skal bidra til å varme opp jordkloden, og menneskenes nedhugging av trær, asfaltering og kamp om vannressursene har ført til både større ufruktbare områder på jordkloden og at nedbør mange steder raskt fører til oversvømmelser. I filmen klarer menneskene å overleve katastrofen. Kanskje elevene også trenger å få vite hva menneskene må gjøre for å redusere faren for framtidige naturkatastrofer?
DET SPENNENDE
Det skumle og spennende går hånd i hånd i denne filmen. Det er fordi vi hele tiden regner med at det skal gå bra til sist, at det skumle forvandles til spenning. Hadde det ikke gått bra, ville vi gått ut av kinosalen med en ekkel følelse i magen. Men hvordan skaper filmen spenning?
Det spennende i filmen er om menneskene og dyra klarer å redde seg fra farene. Først må de redde seg fra oversvømmelsen, så må de redde seg fra skilpadden og krokodillenes hevn. Spenningen begynner altså når froskene forteller at uværet kommer. Og en ny spenning oppstår når en stemme oppfordrer rovdyrene til å gå løs på planteeterne.
Den første spenningen blir forløst ganske fort ved at alle redder seg om bord i låven som mirakuløst flyter på havet. Kanskje er det et lurt triks av filmskaperne å la være å vise oss hvordan de klarer å få låven oppå traktorhjulet? For når man ikke får en rasjonell løsning på spenningen, bevares kanskje spenningen i oss?
Den andre spenningen, trusselen fra skilpadden, blir derimot selve den dramaturgiske kjernen i filmen. Hør med elevene om de klarer å gjenskape alt som skjer og som gjør situasjonen mer og mer spent! Her er noen av episodene: Rovdyrene går løs på geita. Ferdinand setter rovdyrene i ?arrest? i badekaret. Skilpadden får rovdyrene til å begå mytteri. Ferdinand lempes ut av låven. Julie kaster seg på sjøen. Kyllingene blir grillet. Barna tas til fange. Dyra stemmer over om barna skal drepes. Krokodillene kommer. Tom får startet traktoren slik at båten drar fra krokodillene. Skilpadden kaster en lommelykt oppi traktormotoren slik at den kommer til å bli kvelt. Alle rovdyrene faller nesten av låven og unngår bare å havne i kjeften til krokodillene fordi de henger etter hverandres haler. Skilpadden kutter tauet til Ferdinand som dras etter båten. Skilpadden ber krokodillene om å gå til angrep.
Kanskje noen av elevene kan tenke seg å dramatisere denne spenningssekvensen? Hvis de gjør det, så kan man etterpå diskutere forskjellige mulige måter filmen kunne slutte på. I filmen benyttes en ?deus ex machina?, en redning fra oven, ved at elefantene griper inn. Men hva om krokodillene hadde spist opp alle? Eller kunne konflikten bli løst ved hjelp av dialog? En slik lek vil kunne berøre barnas egne erfaringer med konflikter, samt kanskje føre samtalen i klasserommet inn på politikk og krig.
DET RØRENDE
Filmen har noen få rørende sekvenser, men nettopp fordi familiemedlemmene er fremstilt så følelsesmessige nakne, trenger ikke filmskaperne legge inn sentimentale scener som spesielt skal røre oss. Hele filmen er i stedet rørende, og det er lett å bry seg om hovedpersonene. Det mest rørende i filmen er likevel kanskje kattungenes fødsel, Lilis sorg over at foreldrene er døde, Ferdinand og Julies aksept av Lili som deres nye adoptivdatter og det at foreldrene hennes likevel kommer tilbake på slutten av filmen.
Akkurat dette siste oppleves sikkert som forvirrende for noen. Foreldrene til Lili påstår at de ikke har opplevd noen oversvømmelse, og at de tvert om har tatt en kjempestor omvei og kjørt gjennom tørke og hete. Spør elevene om de tror det var noen sammenheng mellom Julies dans rundt bålet like før og det at foreldrene til Lili dukker opp. To ganger før har nemlig Julie forsøkt å påkalle gudenes hjelp, men de har verken ville gitt henne melk fra kuene eller gjort poteter om til koteletter. Kanskje det virket denne tredje gangen? Og hva var det i så fall som skjedde?
DYRA I FILMEN
Filmen er full av dyr. Søte griser, skumle krokodiller, en slu rev, en enda sluere skilpadde, kloke katter og mange flere. Hvilke dyr som er med i filmen kan elevene selv prøve å huske. Samtidig kan de fortelle hvordan dyrene oppførte seg i filmen. Hvor holder dyra til i virkelighetens verden ? i byen, på gårder, i dyrehager, naturparker ? og i hvilke verdensdeler?
En avgjørende forskjell på dyra i filmen er om de er kjøttetere eller planteetere. Om bord på låven er det bare lov å spise poteter. Ferdinand forbyr kjøtteterne å plage planteeterne, men kjøtteterne klarer å ta kontrollen over båten. Det går ut over hele hønsegården ? kyllinger, høner, haner og egg, som blir spist opp og utryddet. Thorbjørn Egner har fortalt en lignende historie i Dyrene i hakkebakkeskogen, og den er akkurat som filmen en fabel som egentlig handler om menneskene ? og menneskenes forhold til hverandre og dyra.
Hvordan kommer det til å gå med dyra etter at de er kommet i land på slutten av filmen? Vil kjøtteterne få kjøtt å spise i den nye dyrehagen? Kommer menneskene til å fortsette å drepe skilpadder for å koke suppe på dem og lage kammer av skallene deres? Det var derfor skilpadden ville hevne seg mot menneskene om bord på låven. Hva synes elevene om det: Hadde skilpadden rett til å hevne seg? Eller er dette et dumt spørsmål: For hva mener elevene at filmen ?egentlig? handlet om?
TEGNESTILEN
Tegnestilen i filmen er preget av karikatur. Et av hovedmålene for tegninger i animasjonsfilmer er at de skal tydeliggjøre figurenes personlighet. Hvis man sammenligner med langfilmene til Disneyselskapet, så legger Disney større vekt på at dyrene i filmene deres skal ligne på virkelige dyr. Også hos Disney kan dyr snakke, men de oppfører seg likevel hovedsakelig som dyr. I denne filmen oppfører dyra seg i større grad som mennesker. Disneytegnerne gjør også dyr ?runde? for å gi inntrykk av at de er snille, eller ?spisse? for å gi inntrykk av at de er slemme. Slik er det i denne filmen også: Her er skilpadden og reven, som er de to slemmeste karakterene, tegnet med spisse, nesten kryssende linjer. De to viktigste voksne i filmen, Ferdinand og Julie har runde former, og dette er sikkert gjort for at tilskuerne umiddelbart skal ha tillit til dem.
Hva synes elevene om tegningene i filmen? Tegn gjerne noen mennesker og dyr på tavla, og be elevene om å si hva de synes om figurene ? ser de snille eller slemme ut, kloke eller dumme? Hvis elevene synes dette er morsomt, kan læreren gå videre og be elevene finne på navn til dem og til og med dikte opp en kort tegnefilmhistorie om dem.
Familien består av sjømannen Ferdinand, kona hans Julie, som kommer fra Afrika, adoptivsønnen Tom og naboens datter Lili. Dyrehagen tilhører Lilis foreldre, som har overlatt datteren sin til Julie og Ferdinand mens de selv drar til Afrika for å fange krokodiller. Ferdinand og Julie skal passe på både Lili og dyrehagen, men et forrykende uvær overrasker dem og i all hast må de samle sammen alle dyra i låven sin. De eneste som ikke blir overrasket av uværet er alle froskene i dammene rundt låven. De har en egen evne til å forutsi været, og heldigvis for Ferdinand, Julie, Tom, Lili og alle dyra får froskene varslet dem om at det kommer til å striregne i førti dager og netter.
Som en Noahs ark flyter låven oppå en kjempestor traktorslange, men siden det ikke er land i sikte noen steder, må de alle belage seg på å leve sammen i fred og fordragelighet inntil vannet synker igjen. Men hva skal de spise? Og kan mennesker, planteetere og kjøttetere bo sammen uten å bli uenige og spise hverandre opp?
Dette er en film som lærere kan vise til i en rekke fag på barneskoletrinnet - natur- og miljøfag, kristendomskunnskap, samfunnsfag og kunst og håndverk. Filmen er på mange måter et imponerende lærestykke i seg selv med tydelig moral, virkelighetstro menneskeskildringer og aktuelle temaer. Som felles referanse for elevene kan den bli viktig for dem i mange slags samtaler.
BAKGRUNN
Froskenes fabelaktige spådom er tegnet i Frankrike. Hele 200 mennesker har arbeidet på filmen, og de brukte seks år på lage den. Utviklingen av filmens manus tok to år og selve tegnearbeidet tre år. Filmskaperne regner med at de har tegnet 1 million tegninger, og dersom de hadde en svært god arbeidsdag, så klarte de å skape opptil 10 sekunder film på én dag. For å skape bevegelsene i bildene, har de tegnet de forskjellige figurene og omgivelsene i filmen på forskjellige gjennomsiktige plastark, som legges oppå hverandre. Det som ikke skal bevege seg, blir liggende, mens det som skal bevege seg, tegnes inn i sin nye posisjon på nye plastark som de bytter ut de gamle med. Dermed gis det inntrykk av at figurene flytter seg trinn for trinn på blant omgivelsene, og for hver liten flytt av figurene tas det et bilde. Denne teknikken kalles celleanimasjon
Alle bakgrunner og kulisser er håndfarget med tegnestifter og pastellfarger, mens personene og dyra i filmen er farget ved hjelp av datamaskin. Ser vi nøye på filmbildene, kan vi se alle strekene som er gjort med tegnestifter, mens det ikke er spor av tegnernes streker på personene og dyra. Her er fargene heldekkende. Det er to forskjellige kunstnere som har stått bak henholdsvis figurer og bakgrunner. Figurene er skapt av Iouri Tcherenkov, mens bakgrunnene er tegnet av Jean-Loup Félicioli. Begge arbeidene er imponerende. Iouri Tcherenkov og medhjelperen hans, Zoïa Trofimova, har klart å fremstille familien i filmen slik at menneskeligheten deres blir fremhevet. De er fulle av omsorg, enten de fremstår som røffe eller sårbare, og både dialog og scener viser hvordan de bryr seg om hverandre. Den tydelige, personlige fargeleggingen av bakgrunnene, som Jean-Loup Félicioli står bak, bidrar sterk til å gi tingene og naturen et eget vibrerende liv. Filmens uttrykk ligner kanskje mest av alt på billedbøkenes univers ? det samme kan også sies om tonen i filmen. Filmen er spennende, men alltid innenfor en trygg ramme.
Studioet bak filmen heter Folimage. De har laget nærmere hundre kortfilmer og tv-programmer for barn. I 1997 laget de den halvlange filmen «L'enfant au grelot», som vant den europeiske «oscar» prisen for animasjonsfilmer (Cartoon d'Or 98) og som ble nominert til Emmypris i USA. Froskenes fabelaktige spådom er studioets første animerte langfilm. Regissøren av filmen heter Jacques-Rémy Girerd, som også er den som dannet og leder Folimage. Girerds hovedoppgaver som regissør av filmen var å lede manusarbeidet, arbeide fram personligheten til de enkelte figurene i filmen, finne skuespillere til stemmene i filmen, spille inn alle replikkene og sørge for at musikken til filmen passet til handlingen. Han er altså først og fremst en koordinator, som sørger for at alle som jobber på filmen, bidrar til å fortelle handlingen i rett tempo. Selve tegningene og komponeringen av musikken overlater han til medhjelperne sine.
De norske stemmene i filmen er det NorDubb Studio v/ Morten Lange som har spilt inn. De har oversatt dialogen i filmen fra fransk til norsk og nøye tilpasset lengden på replikkene til hvor lenge tegnefilmfigurene åpner munnen i hver scene. Akkurat denne oppgaven er den omvendte av hva produsentene i Frankrike gjorde. Der var det i stedet tegnerne som måtte passe på at figurene åpnet munnen like lenge som skuespillerne snakket.
ANIMASJONSFILMER I UNDERVISNINGEN
Tegnefilm hører til barns absolutte favorittsjangre blant mediene. Det medieforskere har merket seg er at barn først og fremst er opptatt av selve fortellingen og at de spesielt husker morsomme, spennende, rørende og skumle episoder. Det er vanskeligere for dem å forholde filmene til andre tekster og viktige temaer. Denne filmen behandler temaer som den moderne familie, naturkatastrofer, dyrevern, den sterkestes rett, og det å leve sammen i et samfunn. Filmens hovedsituasjonen er hentet fra fortellingen om Noahs ark i Bibelen.
Ved å jobbe med selve filmopplevelsen først, sørger læreren for at filmen kan gå inn i klassens samling av felles opplevelser, som læreren deretter kan trekke på i forskjellige fag. Målet med arket er at elevene skal få satt ord på mest mulig av filmopplevelsen, lære seg litt om animasjonsfilm og at de kan bruke filmopplevelsen til egne aktiviteter.
Å HUSKE IGJEN FILMEN
Film snakker ofte direkte til følelsene våre. Filmer er morsomme, rørende, spennende eller skumle. Denne filmen er alt dette på én gang. Det er nettopp gjennom følelsene som filmen vekker, at filmen setter spor etter seg i tilskuerne. Vi husker episodene vi lo av, og vi husker når vi gråt, og vi husker at det var spennende eller skummelt. Vi husker også som regel stemningen i salen og legger merke til når andre ler, gråter eller grøsser.
Hvordan var stemningen i salen når elevene så filmen? Spør elevene om hva de syntes om filmen og hva de tror de andre syntes om den. Slik kan elevene bli oppmerksomme på hvor individuelt filmer oppleves. Dette er også en god innfallsvinkel til å gå gjennom historien på nytt ? med det morsomme, skumle, spennende og rørende som ledetråder.
DET MORSOMME
Hovedårsaken til at tegnefilmer ofte er mer morsomme enn filmer med virkelige mennesker, er at naturlovene ikke gjelder. Ikke minst det at dyr plutselig kan gjøre alt det mennesker kan, skaper komikk. Spør elevene om hva de synes var morsomt, og sjekk gjerne om de husker svarene på disse spørsmålene:
1. Hvordan kan låven flyte? (Fordi den hviler på et kjempestort traktorhjul)
2. Hvilke leker er det dyra morer seg med i båten? (Planteterne leker en variant av ?slå på ring?, mens kjøtteterne konkurrerer i en slags håndbak.)
3. Hvordan kokes potetene? (I et badekar som elefanten varmer opp med en skjærebrenner.)
4. Hva gjør elefanten mot skilpadden på slutten av filmen? (Han suger skilpadden opp med snabelen sin, slik at skilpadden mister eggene sine og skallet sitt. Skallet blir deretter blåst ut langt til havs.)
DET SKUMLE
Filmen er skummel to ganger. Først når det blåser opp til storm og Ferdinand må redde alle dyra. Deretter når Skilpadden er i ferd med å ta kontroll over båten. Skilpadden i filmen er en komplisert karakter ? først er den som en stakkars kone som har mistet alt; så blir den Lilis bestevenninne (men som også sårer Lili ved å fortelle at foreldrene hennes er døde); deretter er den en ondskapsfull leder som roper på hevn og 1r alle med døden; og til slutt mister den skallet sitt og viser seg å være av hankjønn - ynkelig gjemmer den seg inne i et hull i låven. For elever som ble skremt av skilpadden, kan det hjelpe å gå igjennom alle disse rollene som skilpadden har i filmen. Spør hva elevene tenkte om skilpadden underveis, og diskuter hvem skilpadden egentlig var og hvorfor den gjorde som den gjorde. Selv sier skilpadden at den er ute etter hevn fordi menneskene dreper skilpadder, koker suppe på dem og lager kammer av skallene deres.
Når det gjelder stormen og naturkatastrofen/oversvømmelsen, så er dette et tema som stadig er aktuelt i nyhetene. Mange mener at naturen er kommet i ulage som en følge av menneskenes aktivitet på jorda. Spesielt CO2-utslipp skal bidra til å varme opp jordkloden, og menneskenes nedhugging av trær, asfaltering og kamp om vannressursene har ført til både større ufruktbare områder på jordkloden og at nedbør mange steder raskt fører til oversvømmelser. I filmen klarer menneskene å overleve katastrofen. Kanskje elevene også trenger å få vite hva menneskene må gjøre for å redusere faren for framtidige naturkatastrofer?
DET SPENNENDE
Det skumle og spennende går hånd i hånd i denne filmen. Det er fordi vi hele tiden regner med at det skal gå bra til sist, at det skumle forvandles til spenning. Hadde det ikke gått bra, ville vi gått ut av kinosalen med en ekkel følelse i magen. Men hvordan skaper filmen spenning?
Det spennende i filmen er om menneskene og dyra klarer å redde seg fra farene. Først må de redde seg fra oversvømmelsen, så må de redde seg fra skilpadden og krokodillenes hevn. Spenningen begynner altså når froskene forteller at uværet kommer. Og en ny spenning oppstår når en stemme oppfordrer rovdyrene til å gå løs på planteeterne.
Den første spenningen blir forløst ganske fort ved at alle redder seg om bord i låven som mirakuløst flyter på havet. Kanskje er det et lurt triks av filmskaperne å la være å vise oss hvordan de klarer å få låven oppå traktorhjulet? For når man ikke får en rasjonell løsning på spenningen, bevares kanskje spenningen i oss?
Den andre spenningen, trusselen fra skilpadden, blir derimot selve den dramaturgiske kjernen i filmen. Hør med elevene om de klarer å gjenskape alt som skjer og som gjør situasjonen mer og mer spent! Her er noen av episodene: Rovdyrene går løs på geita. Ferdinand setter rovdyrene i ?arrest? i badekaret. Skilpadden får rovdyrene til å begå mytteri. Ferdinand lempes ut av låven. Julie kaster seg på sjøen. Kyllingene blir grillet. Barna tas til fange. Dyra stemmer over om barna skal drepes. Krokodillene kommer. Tom får startet traktoren slik at båten drar fra krokodillene. Skilpadden kaster en lommelykt oppi traktormotoren slik at den kommer til å bli kvelt. Alle rovdyrene faller nesten av låven og unngår bare å havne i kjeften til krokodillene fordi de henger etter hverandres haler. Skilpadden kutter tauet til Ferdinand som dras etter båten. Skilpadden ber krokodillene om å gå til angrep.
Kanskje noen av elevene kan tenke seg å dramatisere denne spenningssekvensen? Hvis de gjør det, så kan man etterpå diskutere forskjellige mulige måter filmen kunne slutte på. I filmen benyttes en ?deus ex machina?, en redning fra oven, ved at elefantene griper inn. Men hva om krokodillene hadde spist opp alle? Eller kunne konflikten bli løst ved hjelp av dialog? En slik lek vil kunne berøre barnas egne erfaringer med konflikter, samt kanskje føre samtalen i klasserommet inn på politikk og krig.
DET RØRENDE
Filmen har noen få rørende sekvenser, men nettopp fordi familiemedlemmene er fremstilt så følelsesmessige nakne, trenger ikke filmskaperne legge inn sentimentale scener som spesielt skal røre oss. Hele filmen er i stedet rørende, og det er lett å bry seg om hovedpersonene. Det mest rørende i filmen er likevel kanskje kattungenes fødsel, Lilis sorg over at foreldrene er døde, Ferdinand og Julies aksept av Lili som deres nye adoptivdatter og det at foreldrene hennes likevel kommer tilbake på slutten av filmen.
Akkurat dette siste oppleves sikkert som forvirrende for noen. Foreldrene til Lili påstår at de ikke har opplevd noen oversvømmelse, og at de tvert om har tatt en kjempestor omvei og kjørt gjennom tørke og hete. Spør elevene om de tror det var noen sammenheng mellom Julies dans rundt bålet like før og det at foreldrene til Lili dukker opp. To ganger før har nemlig Julie forsøkt å påkalle gudenes hjelp, men de har verken ville gitt henne melk fra kuene eller gjort poteter om til koteletter. Kanskje det virket denne tredje gangen? Og hva var det i så fall som skjedde?
DYRA I FILMEN
Filmen er full av dyr. Søte griser, skumle krokodiller, en slu rev, en enda sluere skilpadde, kloke katter og mange flere. Hvilke dyr som er med i filmen kan elevene selv prøve å huske. Samtidig kan de fortelle hvordan dyrene oppførte seg i filmen. Hvor holder dyra til i virkelighetens verden ? i byen, på gårder, i dyrehager, naturparker ? og i hvilke verdensdeler?
En avgjørende forskjell på dyra i filmen er om de er kjøttetere eller planteetere. Om bord på låven er det bare lov å spise poteter. Ferdinand forbyr kjøtteterne å plage planteeterne, men kjøtteterne klarer å ta kontrollen over båten. Det går ut over hele hønsegården ? kyllinger, høner, haner og egg, som blir spist opp og utryddet. Thorbjørn Egner har fortalt en lignende historie i Dyrene i hakkebakkeskogen, og den er akkurat som filmen en fabel som egentlig handler om menneskene ? og menneskenes forhold til hverandre og dyra.
Hvordan kommer det til å gå med dyra etter at de er kommet i land på slutten av filmen? Vil kjøtteterne få kjøtt å spise i den nye dyrehagen? Kommer menneskene til å fortsette å drepe skilpadder for å koke suppe på dem og lage kammer av skallene deres? Det var derfor skilpadden ville hevne seg mot menneskene om bord på låven. Hva synes elevene om det: Hadde skilpadden rett til å hevne seg? Eller er dette et dumt spørsmål: For hva mener elevene at filmen ?egentlig? handlet om?
TEGNESTILEN
Tegnestilen i filmen er preget av karikatur. Et av hovedmålene for tegninger i animasjonsfilmer er at de skal tydeliggjøre figurenes personlighet. Hvis man sammenligner med langfilmene til Disneyselskapet, så legger Disney større vekt på at dyrene i filmene deres skal ligne på virkelige dyr. Også hos Disney kan dyr snakke, men de oppfører seg likevel hovedsakelig som dyr. I denne filmen oppfører dyra seg i større grad som mennesker. Disneytegnerne gjør også dyr ?runde? for å gi inntrykk av at de er snille, eller ?spisse? for å gi inntrykk av at de er slemme. Slik er det i denne filmen også: Her er skilpadden og reven, som er de to slemmeste karakterene, tegnet med spisse, nesten kryssende linjer. De to viktigste voksne i filmen, Ferdinand og Julie har runde former, og dette er sikkert gjort for at tilskuerne umiddelbart skal ha tillit til dem.
Hva synes elevene om tegningene i filmen? Tegn gjerne noen mennesker og dyr på tavla, og be elevene om å si hva de synes om figurene ? ser de snille eller slemme ut, kloke eller dumme? Hvis elevene synes dette er morsomt, kan læreren gå videre og be elevene finne på navn til dem og til og med dikte opp en kort tegnefilmhistorie om dem.
Filmstudieark
Forfatter:Per Terje NaalsundKlassetrinn: [1. - 4. trinn, 5. - 7. trinn]
Fag: Kunst og håndverk , Samfunnsfag , Naturfag
Tema:Kunst, Miljøvern og naturvitenskap, Oppvekst/familie, Politikk og samfunn