Fia og klovnene
Fia og klovnene er en underholdende barnefilm om et alvorlig tema. Fia er åtte år gammel og er et "løvetannsbarn": Moren hennes er glad i å feste, drømme og stjele, og Fia forsøker å passe på henne. Men en dag kommer barnevernet og flytter henne midlertidig i fosterhjem til Nanna og Sigge. Selv om det er trygt og godt der, klarer ikke Fia å knytte seg til sine nye fosterforeldre. Hun synes hun svikter moren sin hvis hun blir for fornøyd.
Hennes eneste venn er klovnen og tryllekunstneren Bustric. Av ham har hun lært at tryllekunstens første lov er å tro på det du selv gjør. Da er alt mulig. Han dukker opp når Fia trenger hjelp. Selvtilliten som klovnen gir henne, gjør Fia i stand til å hjelpe seg selv.
Filmen kan brukes i undervisningen til å gi innføring i barns rettigheter og innsikt i barnevernet - og generelt
til å snakke om familieforhold og verdier. I tillegg er det en fin film å bruke for å snakke om enkle virkemidler i film.
Om regissøren:
Fia og klovnene er Elsa Kvammes første spillefilm. Hun har tidligere regissert flere dokumentarfilmer, blant annet Tysklandstudenter og En Dame med hatt. Hun har også arbeidet mye med drama for barn. Kvamme har bakgrunn som skuespiller og instruktør og drev i mange år sin egen gjøglergruppe. Hun har laget en rekke teaterforestillinger, gått på filmskole i New York og skrev manus til filmen Maja Steinansikt.
Med Fia og klovnene ønsket Kvamme å lage en film sett gjennom barns øyne. Hun kaller fortelleformen i filmen for magisk realisme. Magi og humor er i filmen virkemidler for å kunne behandle temaer som er alvorlige og - sett med voksne øyne - triste. Filmen bygger fritt på boka Fiabarnet av Gunn Bohmann. Den ble utgitt i 1994 på Gyldendal forlag og ble senere oversatt til flere språk. Bohmann har selv bakgrunn fra arbeid i barnevernet.
Før filmen:
Filmen handler om omsorgssvikt og Fias møte med et fosterhjem. For de minste kan det være greit å forklare begrepene fosterhjem, fosterbarn og fosterforeldre. Likeens fortelle hva barnevernet er og hvilke oppgaver denne offentlige etaten er ment å ivareta.
Førsteinntrykk etter filmen:
Start gjerne samtalen omkring filmen med å la elevene fortelle hvilke inntrykk de sitter igjen med. Hva handlet den om? Likte de det de så? Hva gjorde dem triste/ glade? Hvordan endte filmen?
De minste kan gjerne tegne en av scenene i filmen de likte godt ? eller som gjorde inntrykk på dem.
Gå litt nærmere inn på de ulike karakterene i filmen.
Start med å skissere opp hvilke hovedpersoner vi møter i filmen. De minste kan gjerne tegne eller skrive ned hvem de først blir kjent med i filmen ? for så å se nærmere på hvordan denne kretsen av mennesker blir større etter hvert som historien fortelles.
Beskriv Fias mor, Nanna, Siggen og tryllekunstneren. Hvem er de? Hvordan fremstiller filmen dem? Hvorfor klarer ikke moren å ta godt nok vare på Fia?
La elevene forsøke å sette ord på hva slags forhold Fia har til de ulike personene. Er noen snille eller slemme, eller ligger sannheten et sted midt i mellom? Hva slags inntrykk har barna av de ulike rollefigurene? Hvordan fremstilles barnevernet? Fosterforeldrene?
For de større barna kan man gripe fatt i hvordan film, ved hjelp av ulike virkemidler, kan bygge opp under de forskjellige karakterene vi møter i filmen. Virkemidler som kan trekkes frem er klesvalg (f.eks. klærne til moren og Nanna), musikk (f.eks. festmusikken i begynnelsen av filmen og sirkusmusikken rundt Bustric), miljøet de befinner seg i (f.eks. de to forskjellige hjemmene), bruk av lys (kaldt og varmt lys) og kameravinkler. Hva gjør at vi får sympatier/antipatier for de ulike personene? Legger noen merke til hvordan dette snus i løpet av filmen?
Filmens tema
1. Omsorgssvikt
Utgangspunktet for filmen er morens omsorgssvikt overfor Fia. La elevene sette seg i Fias sted. Gi eksempler på ting som viser at Fia ikke blir tatt godt vare på. Hvordan ville elevene reagert dersom de hadde det slik hjemme? Be dem tenke over hva Fia går glipp av i sin tilværelse sammen med moren. Likevel er både Fia og moren glade i hverandre og har det tidvis fint sammen. Pek på scener i filmen som viser dette.
Introduser begrepet ?løvetannbarn?. Hva gjør Fia til et typisk ?løvetannbarn?? Hva gjør at noen barn blir sterke og klarer seg til tross for forutsetningene i livet ikke er de beste? Kanskje har elevene kjennskap til figurer fra barnelitteraturen, film eller fjernsyn som kan komme under betegnelsen løvetannbarn? Be elevene tenke over hva de kan gjøre dersom de har noen i nærheten av seg som ikke har det så greit hjemme.
2. Lojalitetskonflikt
Hovedkonflikten i filmen er at Fia må velge mellom moren og fosterforeldrene. Fia er svært lojal mot sin mor i gjennom hele filmen. Hun har blant annet lært seg ulike teknikker som gjør at moren ikke skal bli trist, og hun må ofte trøste henne. Gjentatte ganger opptrer Fia som en mor for sin egen mor. Gi eksempler på scener i filmen som viser dette.
Snakk om hva det vil si å være lojal og ikke svikte dem man er glad i. La elevene forsøke å finne eksempler fra sin egen hverdag. De fleste barn er svært lojale overfor sine foreldre. Forsøk å få elevene til å si noe om dette. Bruk eksempler fra filmen og spør elevene hva de ville ha gjort?
Lojalitetskonflikter kan oppleves på mange nivåer: Å svikte venner til fordel for noen andre; å måtte velge hvem man skal holde med av foreldre som er uenige; skillsmissebarn som må knytte seg til nye omsorgspersoner. Hvor skal lojaliteten ligge? Kanskje kan barna kan si noe om dette? Hva skjer inne i oss når vi må ?velge? mellom flere parter? Kan vi finne en måte å løse dette på? Hva skal til for at vi slipper disse vanskelige valgene?
Hvorfor blir det ekstra vanskelig for Fia å bli glad i den nye fostermoren sin? (Men lettere å knytte seg til Siggen) Hvordan ser vi at dette er vanskelig for Fia? Hvordan oppfører hun seg overfor Nanna?
Tenk over filmens slutt ? når Fias mor møter Nanna og Siggen. Selv om Fias største ønske var å få en hund, viser hun ikke begeistring når dette temaet kommer på banen. Hva forteller det oss om Fias lojalitet overfor moren?
3. Å stole på noen
Mange vil si at noe av kjernen i filmen er Fias utsagn: ?alle holder det de lover, ikke sant?? Vendepunktet i filmen kommer når Fia innser at moren ikke holder det hun lovet. ?Om tre tråder skal vi være sammen igjen?, sier moren til Fia når hun gir henne trylleknappen. Stoler Fia på det? Hva skjer når hun forstår at dette ikke stemmer?
Tror moren på det hun lover?
Hva skjer med oss dersom vi stadig opplever at løfter blir brutt? Be elevene tenke over om de noen gang ikke har holdt det de har lovet. Hvilke konsekvenser fikk dette? Hvordan har man det inne i seg hvis man ikke holder det man lover? Er noen løfter mer alvorlige enn andre? Hvem stoler elevene mest på?
Filmens fortelleform
1. Troverdighet
Filmen byr på mange karakterer og situasjoner som elevene kan sammenlikne med sin egen hverdag. Se spesielt på lærer Gladeng. Likner hun på elevenes lærer? Hva synes elevene om måten hun behandler Fia på? Er det vanlig at lærere forholder seg til nye elever på denne måten? Er hun troverdig? Hva med scenen når Fia kommer på skolen første dag. Ville dere tatt i mot en ny elev på den måten? Se også på måten de andre elevene plaget Fia på i friminuttet. Kunne det skjedd på din skole?
Gjør det noe at ikke alt i en film stemmer med virkeligheten? En regissør kan velge å fremstille de ulike personene litt ?overdrevet?. Det kan være et virkemiddel for å understreke hva slags person vi har med å gjøre. Be elevene reflektere over de ulike karakterene i filmen. Er noen av dem ?overdrevet??
Humor i filmen
Selv om temaet i filmen er alvorlig, er det mye humor i filmen. Be elevene fortelle hva de synes var morsomt. Forsøk å se på ulike virkemidler filmen tar i bruk i scenene som er morsomme i motsetning til scener vi kanskje blir litt triste av (tempoet i klipping, replikkene, fargebruk, lyd, musikkbruk) Kan humor gjør det lettere å snakke om vanskelige ting?
3. Å tolke filmen
1.Hvem er klovnene i filmens tittel? Hva forteller filmen oss om det å være voksen? Hvordan synes elevene at voksenpersonene i filmen oppfører seg? Er det er lett å være voksen? Hvordan bør voksne være/oppføre seg?
2. Musikk kan brukes som et virkemiddel til å understerke stemninger og karakterisere personer. Hva slags musikk følger Fias tryllevenn, Bustric? Hvilken stemning kommer vi i da?
3. Hent frem eksempler fra filmen på hvordan Fia bruker magi, trylling og fantasi som en flukt fra virkeligheten. Hvorfor blir det slik? Hvordan fremstilles tanker og fantasi i Fias hode i filmen? Er det noen scener i filmen som bare er fantasi?
Refleksjoner for de minste:
1. Tenk om det bodde en ekte tryllekunstner og klovn i nærheten der du bodde. Hva ville du at han skulle hjulpet deg med?
2. Tenk om du hadde en trylleball, lik den Fia hadde. Hva ville du tryllet frem/bort?
3. Hva er magi?
4. Hva betydde Fias trylleknapp, med de tre trådene som moren ga henne?
Fra bok til film
Manuset til denne filmen bygger på boken ?Fiabarnet? av Gunn Bohmann. Kanskje har noen lest denne ? eller kan dere gjøre det i fellesskap? Kjennskap til boka kan i såfall danne utgangspunkt for en samtale om adaptasjon: Hva kjenner elevene igjen fra boka? Hva er annerledes i filmen i forhold til boka? Opererer filmen med andre karakterer? Hvilke muligheter har en regissør på film i forhold til det en forfatter har i sin bok? Hvilke begrensninger har film? Kjenner elevene andre filmer som baserer seg på bøker?
Hennes eneste venn er klovnen og tryllekunstneren Bustric. Av ham har hun lært at tryllekunstens første lov er å tro på det du selv gjør. Da er alt mulig. Han dukker opp når Fia trenger hjelp. Selvtilliten som klovnen gir henne, gjør Fia i stand til å hjelpe seg selv.
Filmen kan brukes i undervisningen til å gi innføring i barns rettigheter og innsikt i barnevernet - og generelt
til å snakke om familieforhold og verdier. I tillegg er det en fin film å bruke for å snakke om enkle virkemidler i film.
Om regissøren:
Fia og klovnene er Elsa Kvammes første spillefilm. Hun har tidligere regissert flere dokumentarfilmer, blant annet Tysklandstudenter og En Dame med hatt. Hun har også arbeidet mye med drama for barn. Kvamme har bakgrunn som skuespiller og instruktør og drev i mange år sin egen gjøglergruppe. Hun har laget en rekke teaterforestillinger, gått på filmskole i New York og skrev manus til filmen Maja Steinansikt.
Med Fia og klovnene ønsket Kvamme å lage en film sett gjennom barns øyne. Hun kaller fortelleformen i filmen for magisk realisme. Magi og humor er i filmen virkemidler for å kunne behandle temaer som er alvorlige og - sett med voksne øyne - triste. Filmen bygger fritt på boka Fiabarnet av Gunn Bohmann. Den ble utgitt i 1994 på Gyldendal forlag og ble senere oversatt til flere språk. Bohmann har selv bakgrunn fra arbeid i barnevernet.
Før filmen:
Filmen handler om omsorgssvikt og Fias møte med et fosterhjem. For de minste kan det være greit å forklare begrepene fosterhjem, fosterbarn og fosterforeldre. Likeens fortelle hva barnevernet er og hvilke oppgaver denne offentlige etaten er ment å ivareta.
Førsteinntrykk etter filmen:
Start gjerne samtalen omkring filmen med å la elevene fortelle hvilke inntrykk de sitter igjen med. Hva handlet den om? Likte de det de så? Hva gjorde dem triste/ glade? Hvordan endte filmen?
De minste kan gjerne tegne en av scenene i filmen de likte godt ? eller som gjorde inntrykk på dem.
Gå litt nærmere inn på de ulike karakterene i filmen.
Start med å skissere opp hvilke hovedpersoner vi møter i filmen. De minste kan gjerne tegne eller skrive ned hvem de først blir kjent med i filmen ? for så å se nærmere på hvordan denne kretsen av mennesker blir større etter hvert som historien fortelles.
Beskriv Fias mor, Nanna, Siggen og tryllekunstneren. Hvem er de? Hvordan fremstiller filmen dem? Hvorfor klarer ikke moren å ta godt nok vare på Fia?
La elevene forsøke å sette ord på hva slags forhold Fia har til de ulike personene. Er noen snille eller slemme, eller ligger sannheten et sted midt i mellom? Hva slags inntrykk har barna av de ulike rollefigurene? Hvordan fremstilles barnevernet? Fosterforeldrene?
For de større barna kan man gripe fatt i hvordan film, ved hjelp av ulike virkemidler, kan bygge opp under de forskjellige karakterene vi møter i filmen. Virkemidler som kan trekkes frem er klesvalg (f.eks. klærne til moren og Nanna), musikk (f.eks. festmusikken i begynnelsen av filmen og sirkusmusikken rundt Bustric), miljøet de befinner seg i (f.eks. de to forskjellige hjemmene), bruk av lys (kaldt og varmt lys) og kameravinkler. Hva gjør at vi får sympatier/antipatier for de ulike personene? Legger noen merke til hvordan dette snus i løpet av filmen?
Filmens tema
1. Omsorgssvikt
Utgangspunktet for filmen er morens omsorgssvikt overfor Fia. La elevene sette seg i Fias sted. Gi eksempler på ting som viser at Fia ikke blir tatt godt vare på. Hvordan ville elevene reagert dersom de hadde det slik hjemme? Be dem tenke over hva Fia går glipp av i sin tilværelse sammen med moren. Likevel er både Fia og moren glade i hverandre og har det tidvis fint sammen. Pek på scener i filmen som viser dette.
Introduser begrepet ?løvetannbarn?. Hva gjør Fia til et typisk ?løvetannbarn?? Hva gjør at noen barn blir sterke og klarer seg til tross for forutsetningene i livet ikke er de beste? Kanskje har elevene kjennskap til figurer fra barnelitteraturen, film eller fjernsyn som kan komme under betegnelsen løvetannbarn? Be elevene tenke over hva de kan gjøre dersom de har noen i nærheten av seg som ikke har det så greit hjemme.
2. Lojalitetskonflikt
Hovedkonflikten i filmen er at Fia må velge mellom moren og fosterforeldrene. Fia er svært lojal mot sin mor i gjennom hele filmen. Hun har blant annet lært seg ulike teknikker som gjør at moren ikke skal bli trist, og hun må ofte trøste henne. Gjentatte ganger opptrer Fia som en mor for sin egen mor. Gi eksempler på scener i filmen som viser dette.
Snakk om hva det vil si å være lojal og ikke svikte dem man er glad i. La elevene forsøke å finne eksempler fra sin egen hverdag. De fleste barn er svært lojale overfor sine foreldre. Forsøk å få elevene til å si noe om dette. Bruk eksempler fra filmen og spør elevene hva de ville ha gjort?
Lojalitetskonflikter kan oppleves på mange nivåer: Å svikte venner til fordel for noen andre; å måtte velge hvem man skal holde med av foreldre som er uenige; skillsmissebarn som må knytte seg til nye omsorgspersoner. Hvor skal lojaliteten ligge? Kanskje kan barna kan si noe om dette? Hva skjer inne i oss når vi må ?velge? mellom flere parter? Kan vi finne en måte å løse dette på? Hva skal til for at vi slipper disse vanskelige valgene?
Hvorfor blir det ekstra vanskelig for Fia å bli glad i den nye fostermoren sin? (Men lettere å knytte seg til Siggen) Hvordan ser vi at dette er vanskelig for Fia? Hvordan oppfører hun seg overfor Nanna?
Tenk over filmens slutt ? når Fias mor møter Nanna og Siggen. Selv om Fias største ønske var å få en hund, viser hun ikke begeistring når dette temaet kommer på banen. Hva forteller det oss om Fias lojalitet overfor moren?
3. Å stole på noen
Mange vil si at noe av kjernen i filmen er Fias utsagn: ?alle holder det de lover, ikke sant?? Vendepunktet i filmen kommer når Fia innser at moren ikke holder det hun lovet. ?Om tre tråder skal vi være sammen igjen?, sier moren til Fia når hun gir henne trylleknappen. Stoler Fia på det? Hva skjer når hun forstår at dette ikke stemmer?
Tror moren på det hun lover?
Hva skjer med oss dersom vi stadig opplever at løfter blir brutt? Be elevene tenke over om de noen gang ikke har holdt det de har lovet. Hvilke konsekvenser fikk dette? Hvordan har man det inne i seg hvis man ikke holder det man lover? Er noen løfter mer alvorlige enn andre? Hvem stoler elevene mest på?
Filmens fortelleform
1. Troverdighet
Filmen byr på mange karakterer og situasjoner som elevene kan sammenlikne med sin egen hverdag. Se spesielt på lærer Gladeng. Likner hun på elevenes lærer? Hva synes elevene om måten hun behandler Fia på? Er det vanlig at lærere forholder seg til nye elever på denne måten? Er hun troverdig? Hva med scenen når Fia kommer på skolen første dag. Ville dere tatt i mot en ny elev på den måten? Se også på måten de andre elevene plaget Fia på i friminuttet. Kunne det skjedd på din skole?
Gjør det noe at ikke alt i en film stemmer med virkeligheten? En regissør kan velge å fremstille de ulike personene litt ?overdrevet?. Det kan være et virkemiddel for å understreke hva slags person vi har med å gjøre. Be elevene reflektere over de ulike karakterene i filmen. Er noen av dem ?overdrevet??
Humor i filmen
Selv om temaet i filmen er alvorlig, er det mye humor i filmen. Be elevene fortelle hva de synes var morsomt. Forsøk å se på ulike virkemidler filmen tar i bruk i scenene som er morsomme i motsetning til scener vi kanskje blir litt triste av (tempoet i klipping, replikkene, fargebruk, lyd, musikkbruk) Kan humor gjør det lettere å snakke om vanskelige ting?
3. Å tolke filmen
1.Hvem er klovnene i filmens tittel? Hva forteller filmen oss om det å være voksen? Hvordan synes elevene at voksenpersonene i filmen oppfører seg? Er det er lett å være voksen? Hvordan bør voksne være/oppføre seg?
2. Musikk kan brukes som et virkemiddel til å understerke stemninger og karakterisere personer. Hva slags musikk følger Fias tryllevenn, Bustric? Hvilken stemning kommer vi i da?
3. Hent frem eksempler fra filmen på hvordan Fia bruker magi, trylling og fantasi som en flukt fra virkeligheten. Hvorfor blir det slik? Hvordan fremstilles tanker og fantasi i Fias hode i filmen? Er det noen scener i filmen som bare er fantasi?
Refleksjoner for de minste:
1. Tenk om det bodde en ekte tryllekunstner og klovn i nærheten der du bodde. Hva ville du at han skulle hjulpet deg med?
2. Tenk om du hadde en trylleball, lik den Fia hadde. Hva ville du tryllet frem/bort?
3. Hva er magi?
4. Hva betydde Fias trylleknapp, med de tre trådene som moren ga henne?
Fra bok til film
Manuset til denne filmen bygger på boken ?Fiabarnet? av Gunn Bohmann. Kanskje har noen lest denne ? eller kan dere gjøre det i fellesskap? Kjennskap til boka kan i såfall danne utgangspunkt for en samtale om adaptasjon: Hva kjenner elevene igjen fra boka? Hva er annerledes i filmen i forhold til boka? Opererer filmen med andre karakterer? Hvilke muligheter har en regissør på film i forhold til det en forfatter har i sin bok? Hvilke begrensninger har film? Kjenner elevene andre filmer som baserer seg på bøker?
Filmstudieark
Forfatter:Hilde RønningenKlassetrinn: [1. - 4. trinn, 5. - 7. trinn]
Fag: Religion, livssyn og etikk , Norsk
Tema:Litteratur på film, Oppvekst/familie, Vennskap/respekt