Filmweb
 
 

Grey’s Anatomy, en mainstream suksess

Grey’s Anatomy (ABC 2005 - ) er skapt av amerikanske Shonda Rhimes, som skrev for både tv og film før hun fikk sin’egen’ serie. I tillegg til Grey’s har Rhimes skapt Private Practice, en avlegger eller spin-off bygget på karakteren Addison Montgomery.

Seriens tittel henspiller på etternavnet til hovedpersonen, legen Meredith Grey, og er samtidig et ordspill på den kjente læreboka i medisin, Gray’s Anatomy (Henry Gray's Anatomy of the Human Body). Serien handler om Meredith og hennes venner som alle er turnuskandidater på Seattle Grace Hospital, deres vennskap og forholdet til sjefer og kjærester. Og et par pasienter. Grey’s Anatomy er en hybrid mellom serialisert drama, hvor seriens fortellinger går over flere sesonger (med fokus på hovedkarakterenes relasjoner) og episodedrama, hvor historier (oftest knyttet til pasienter) avsluttes i løpet av en eller et par episoder.

GREY9 

Serien hadde premiere på amerikanske ABC i mars 2005 som en ’mid-season’ avløsning for Boston Legal og ble snart en favoritt hos både tv-seere og kritikere. Serien har vunnet to Emmy priser og to Golden Globe priser.

Serien sendes i sin sjette sesong i USA våren 2010 og har blitt en av de mest sette serier i USA med 15-20 millioner seere i snitt. Shonda Rhimes melder at skuespillerne har tegnet kontrakt for åtte sesonger, så hvis ikke ABC tar serien av lufta betyr det at vi har flere år med Grey’s i vente.

Det er ikke helt enkelt å oppsummere seriens 5 sesonger, 102 episoder, nesten 75 timer – men en analyse av Grey’s kjennskap til både det skiftende rollegalleri og de sentrale karakterene. I sesong 1-3 følger vi hovedpersonene gjennom det første året som ’interns’ (turnuskanddater) på Seattle Grace Hospital. Sesong 4-5 handler om deres første år som residents (ansatte). Se seriens handlingsreferat for en oppsummering av seriens handling eller denne humoristiske gjennomgangen av hele serien på fire minutter:

Grey’s Anatomy er et sykehusdrama, med spesielt fokus på kirurgenes rolle på sykehuset.

Handlingen i seriens episoder er alltid bygget opp rundt pasientene og sykdomstilfellene som behandles på sykehuset - hovedsaklig i den kirurgiske avdelingen og på akutten. Enkelte av disse sykdomstilfellene strekker seg over flere episoder, spesielt når de involverer hovedkarakterenes privatliv. Hovedfunksjonen til pasientene er nemlig å gi karakterene mulighet til å praktisere medisin og for å sette episodens handling i et visst perspektiv. Det er sjelden vi møter pasienter uten at de skal lære karakterene noe (vanligvis om vennskap eller om kjærlighet).

I tillegg fungerer de medisinske tilfellene som ’comic relief’, som når det kommer inn et skilt par som har blitt festet til hverandre mens de hadde sex (lite strategisk plassering av piercinger) eller en mann som skal operere inn brystprotester for å glede kjæresten sin.

Denne parodien fra MAD TV tar serien på kornet når den overdriver akkurat disse trekkene og fremhever seriens noe repetetive struktur:



Og for ikke å forglemme – alle operasjonene gir en masse muligheter for blod, massevis av blod. Av og til blir det så mye at Grey’s ser ut som en krysning mellom romantisk komedie og en splatterfilm, ta denne scenen fra episoden ” Crash Into me ” (S04EP10) som eksempel:



Bruken av primærfarger her understreker også kontrastene mellom sykehuset blå, kjølige, profesjonelle atmosfære og pasientene av - bokstavelig talt - kjøtt og blod. Også legenes blå frakker og det blå sengetøyet bidrar til å forsterke kontrasten ved dramatiske blodsutgytelser.

Fortellerstruktur
Grunnstrukturen eller oppbyggingen av en episode er uforandret fra første sesong, med faste elementer i samme rekkefølge:

• Oppsummering: Klipp fra scener som oppsummerer handlingen i tidligere episoder.

• En åpningsscene med Meredith Grey’s generelle betraktninger om livet på sykehuset som voice over, ofte med en klar moral eller problemstilling som episoden handler om. Av og til bidrar andre karakterer til disse voice-overe og av og til brukes denne også underveis i episoden.

• Vignett - denne er den samme i alle episodene, men byttes ut i andre sesong med en hvit tittelplakat. Skuespillernes navn introduseres i stedet i løpet av handlingen i de første scenene.

• Selve handlingen i episoden består oftest av 2-3 nye, medisinske cases som hovedkarakterene behandler, samt scener fra deres privatliv, oftest fra Merediths hus, der ulike karakterer flytter inn og ut.

• En avsluttende sekvens hvor episodens historier summeres opp og hvor (oftest) Merediths voice over oppsummerer episodens moral eller ’lærdom’.

Strukturen og stemningen i Grey’s Anatomy er klassisk melodrama, hvor de store spørsmålene speiles i de hverdagslige situasjonene og hvor følelser males med bred pensel og understrekes av musikkbruken. Alle episodene har et episodenavn som er tittelen på en sang, som henspiller på episodens tema og som har et tema eller et budskap som ofte knytter an til Merediths voice-over i starten og slutten av episoden. Serien har også benyttet kjent musikk effektivt i promoteringsøyemed, og har fungert som lanseringsplattform for sanger som Frays To save a life og Snow Patrols Chasing cars.

Kontroversielle tema
Grey’s Anatomy er et populært mainstreamdrama i tradisjonen av amerikanske ’kvalitetsdrama’, først og fremst på grunn av seriens skaper, Shonda Rhimes, som har det umiskjennelige sterke grepet om seriens utvikling, hun skriver selv mange av episodene og har stor påvirkning på serien.

Rhimes’ kreative frihet tydeliggjøres også gjennom grep som hennes såkalte ’blind casting’ – hvilket vil si at karakterenes rase ikke var beskrevet i manus, men ble bestemt etter casting og valget av skuespillere. Det betyr vel knapt at hun kunne kommet unna med hva som helst, men når man ser på castet til Grey’s Anatomy ser man raskt at Rimes har ønsket en mer representativ blanding av ulike etniske opphav enn vi ser i de andre tre seriene, hvor skuespillerne i all hovedsak er hvite.

Grey’s Anatomy har flere homofile karakterer, noe som enda er svært kontroversielt i USA, og som også henger sammen med ’kvalitetsdramaet’s vilje til å flytte grenser. I tillegg til Callie, som oppdager hun er lesbisk, og hennes kjærester: Erica (og senere, i sesong 6: Arizona Robbins) er bartenderen Joe, som har en mannlig kjæreste og som også adopterer ei jente.

Homofili har også mer indirekte vært et tema for seriens profilering som kvalitetsdrama. Skuespilleren Isaiah Washington, som spiller Preston Burke, ble anklaget for å ha kalt T.R Knight, som spiller George O’Malley, for ”a fucking faggot”. Washington ble sparket umiddelbart, noe som fikk åpenbare konsekvenser for Grey’s Anatomys historiefortelling, ettersom han dumper Christina ved alteret og forsvinner ut av serien.

Rhimes måtte også rykke ut å forsvare at den lesbiske karakteren Erica Hahn ikke ble strøket på grunn av hennes legning. Dette styrker seriens status som kvalitetsdrama etter vår definisjon: i jakten på de ’smarte’ seerne er det viktig å demonstrere liberale holdninger.

Depresjon som ’super-tema’
Forekomsten av bisarre hendelser og blandingen av drama og komedie viser Grey’s slektskap med kvalitetsdrama-tradisjonen, men under all humoren ligger også en fortelling som reiser mer eksistensielle spørsmål.

Grey’s Anatomy er historien om en deprimert kvinne, en kvinne som har fulgt i fotporene til en syk og dominerende forelder inn i en verden med stramme regler, hvor følelser ikke er akseptert. For Meredith er dette et spørsmål om liv og død, hennes suicidale tendenser viser seg å speile seg i selvmordsforsøket moren gjorde da både ekteskapet og forholdet til elskeren gikk i knas. Ellis Grey lot seg så oppsluke av arbeidsrollen at hun langt på vei forsømte rollen som mor, og serien hinter til en fortolkning hvor Merediths karrierevalg er et forsøk på å gjenvinne forholdet til mora. Slik setter serien opp et viktig dramatisk dilemma for karakteren: Hvis Meredith ikke selv klarer å få et sunnere forhold til kjærlighet og ekteskap enn det mora hadde, står hun i fare for å gå under.

Meredith Grey har slik mer til felles med Tony Soprano enn med Sookie Stackhouse, selv om Grey’s Anatomy og Sopranos håndterer den terapeutiske reisen til hovedpersonen på vidt forskjellige måter.

Merediths dilemma: å balansere privatliv og følelser med den rasjonelle legerollen kan ses som et overgripende tema for hele serien, hvilket vi ser i analysen av seriens vignett.
Vignetten fra første sesong, på til sammen 26 sekunder, forteller hele Grey’s Anatomys hovedhistorie i bilder mens skuespillere og andre medvirkende introduseres i tekst:



Vignetten åpner i påkledningsrommet på sykehuset, hvor det som ser ut som en mann sitter på en omkledningsbenk. På seg har han blå legeklær (scrubs) og på føttene noe som ser ut som sneakers, dekket av skobeskyttelsestrekk. Ved siden av hans føtter står en lang rekke lignende sko, tildekkede, en rekke som brytes av et par høyhælte, røde kvinnesko.

Så følger noen raske bilder som lenker sammen kirurgrollen og kvinnerollen:

Vi ser en hånd med røde negler plukke opp et verktøy fra et brett med skalpeller og kirurgiske tenger (når vi pauser bildet kan vi se at det er vippetangen som brukes i neste bilde som plukkes opp), etterfulgt av et nærbilde av et sminket øye som bruker et spesifikt kvinneverktøy: en vippetang.

...en mann drar opp glidelåsen på en kvinnerygg med sort kjole, hvilket går over i et bilde av to hender som knyter båndene på en operasjonskittel i nakken på en kollega.

...et operasjonsbord filmes ovenfra og kamera panorerer til et restaurantmiljø sett ovenfrar hvor en kelner bærer to drinker til et bord med levende lys.

...en drypp-poses klare stråle blir til sprit som helles i et Martini-glass

Fargene i bildene fra sykehusmiljøet er holdt i en blå tone, mens bildene fra stevnemøte gjengis i et varmt skinn, som fra et stearinlys.

Sekvensen avsluttes med et bilde fra en sykehusseng hvor et par kvinneføtter med malte røde negler gnis mot et par manneføtter. Det blå forhenget faller på plass og kameraet tiltes ned på gulvet hvor de røde kvinneskoene står.

Det vi her ser er en operasjonsscene og et stevnemøte klippet sammen, for å illustrere balanseakten de kvinnelige legene gjør når de vever sammen sine to roller som kvinne og lege i arbeidet på Seattle Grace. Vi ser at fargebruken fra serien: kontrasten mellom blått og rødt her gjentas og representerer henholdsvis sykehusets formelle uniform – og følelsesliv.

Vignettens kvinnelige lege må sette fra seg de røde kvinneskoene når hun skal ikle seg legehabitten. Skoene, og kvinneligheten de symboliserer, er ikke bare en kontrast til legerollen, de er tegn på det upassende. Dette gjelder helt konkret: man kan ikke tre skobeskyttere på høyhælte sko – og symbolsk: kvinneligheten er et brudd på koder og konvensjoner i sykehuset, både skoene og erotikken og pasjonen de representerer er upassende i en arbeidssituasjon og i legerollen.
Som vignettanalysen viser: De kvinnelige legene forventes å kle av seg sin menneskelighet når de ikler seg legehabitten, på samme måte som de mannlige legene. Men i tillegg må de også ’kle av seg’ sin kvinnelighet for å passe inn i den profesjonelle rollen. Vanskene med dette er et gjennomgående tema i serien: Karakterene, hovedsaklig de kvinnelige, må ofte velge mellom de ulike rollene.

Det overgripende tema for hele serien er kirurgenes kamp mellom distansen som legerollen krever og de private hensyn de tar eller blir påvirket av som medmennesker. Meredith sliter mest med et kaotisk privatliv og sitt ’berg og dalbane’-forhold til Derek, som ofte påvirker jobbsituasjonen.

GREY10 

Christina og Izzie er motsatte størrelser på denne skalaen, Christina er distansert og profesjonell, kald på grensen til hjerteløs, men hun har problemer både med å forholde seg til pasienter som medmennesker og med egne kjærlighetsforhold. Izzie har det motsatte problemet: hun engasjerer seg for mye i pasientene og går for langt når hun forelsker seg i pasienten Danny og fremprovoserer en hjertestans som dreper ham.

Det er først og fremst de kvinnelige legene som har disse utfordringene – når menn har de samme utfordringer så er det oftest knyttet til prinsipielle holdninger (som når Derek nekter å la en dødsdømt fange dø på operasjonsbordet), eller til eksterne krav (som når chief Webbers kone forlater ham fordi han jobber for mye). For de kvinnelige karakterene er disse konfliktene i større grad en del av deres personlighet og av villkårene for å være kvinne. Selv Christinas problemer med å være for profesjonell og ha for lite empati med pasientene blir et problem for henne, på måter det aldri blir for hennes kynisk anlagte mannlige kollegaer.

You can't have it all
Når Meredith og Derek gifter seg på en post-it lapp i sesong 6 henviser Meredith til denne lappen hver gang ekteskapets plikter (for eksempel å fortelle sannheten og dele livet med hverandre) kommer i konflikt med arbeidslivets plikter (som når Meredith holder chief Webbers alkoholproblem hemmelig fra Derek).

Også dr Bailey henviser til konflikten mellom de ulike rollene (SE04EP10) når hun snakker om at hun har tatt en ed (vow) i ekteskapet som kommer i direkte konflikt med den ed hun har tatt som lege. ”- You can’t have it all”, sier man i USA, og dette er et grunnleggende spørsmål for Grey’s Anatomys kvinner, og et grunnleggende premiss for serien: Kan man ha både karriere og kjærlighet / familie?

Vi introduseres altså for en kvinnes perspektiv på arbeidslivet her, og selv om menn spiller en like stor rolle i serien som kvinner er deres perspektiv også gjennomgående på andre måter, ikke minst hva gjelder de fleste av seriens fortellinger: om kjærlighet, forhold – og menn. Det er ikke mange steder på tv-skjermen menn blir objektivisert på samme måte som i Grey’s: Attraktive menn får kallenavn (McDreamy, McSteamy) og kroppslige attributter som Dereks tykke hår eller spretne rumpe blir åpent diskutert blant de kvinnelige legene.

Seattle Grace er dermed både en arena hvor kvinner blir begrenset av kjønnsrollemønster og må lære seg å jonglere disse – og samtidig en arena hvor de selv har mulighet til å omdefinere sine roller. Som vi skal se i analysen av ”It’s the end of the world” understreker også Shonda Rimes mulighetene for å skape en feministisk twist på de tradisjonelle kjønnsrollene – og samtidig skape seerrekord for nettverkene.
Episoden “It’s the end of the world” (S02EP16) ble produsert som en dobbeltepisode sammen med “As we know it” (S02EP17) - døpt etter REMs sang: It’s the end of the world as we know it.

Episoden er den mest sette i seriens historie, den ble sendt etter Super Bowl finalen og hadde 37,88 millioner seere. Dette gjør at episoden er en mulighet for serieskaperne til å tiltrekke seg mange nye seere, hvilket den gjør gjennom å gjenfortelle seriens premisser i en ny, spektakulær setting. Episoden er slik et utmerket eksempel på logikken bak kommersielt tv-drama.

Samtidig er også denne episoden et eksempel på kvalitetsdrama, den er skrevet av Rhimes selv, den har med en velrenommert filmskuespiller (Christina Ricci spiller ambulansesjåføren Hannah) den bruker mye humor og bisarre innslag (mannen med en granat i brystet og hans skrikende kone) og den utfordrer nettverkenes grenser ved å vise tre ”nakne” kvinner i dusjen. Her fins det altså ingen konflikter mellom kvalitetsprofilen og jakten på mange seere, snarere tvert imot.

Episodens hovedfortellinger
Tre ulike fortellinger strukturerer dobbeltepisoden:

  • Hovedhistorien: Mannen med en bombe i brystet
    Meredith våkner deprimert, med følelsen av at hun kommer til å dø og hun må overtales av vennene til å gå på jobb. På sykehuset får Meredith en pasient som kommer inn med et stort sår i brystet, hvor Hannah, en livredd ung ambulansesjåfør, har stukket ned hånda for å stoppe blødningen. Det viser seg at Hanna i virkeligheten holder en udetonert granat som mannen er skutt med. Hannah kan ikke ta ut hånda uten å risikere å sprenge granaten og blir stående med hånda i brystet på pasienten i store deler av episoden. Men etter mye venting og økende spenning får Hannah panikk og løper ut av operasjonssalen. Alle legene kaster seg på gulvet i påvente av eksplosjonen, unntatt Meredith, som uten å tenke seg om tar over Hannahs posisjon med hånda på granaten.

    Meredith tilbringer hele andre del av episoden med å vente på å bli sprengt i småbiter mens Dylan, lederen for bombemannskapet, forsøker å berolige henne. Dylan må flytte både Meredith og pasienten til en annen sykesal før Meredith kan ta ut granaten, siden operasjonssalen de er i ligger over sykehusets oksygenledning. Vel der kan Meredith endelig ta ut granaten og gi den til Dylan som forsiktig bærer den ut av operasjonssalen. Når Meredith går ut etter ham sprenges imidlertid granaten og Meredith kastes tilbake av trykket fra eksplosjonen. Dekket av støv og blod fra sprengningen tar Izzie og Christina Meredith med i dusjen og vasker henne.

  • Bailey føder
    Bailey ankommer sykehuset, klar til å føde, men får panikk da mannen hennes ikke møter opp. Hun vil reise hjem, men George stepper inn og gjennomfører fødeslen som hennes partner.
  • Baileys mann blir operert
    Grunnen til at Baileys mann, Tucker Jones, ikke er med i fødehistorien er at han ligger på operasjonsbordet til Derek, på vei til sykehuset ble han utsatt for en trafikkulykke og blir opererert for hodeskader. Derek velger å fortsette operasjonen selv om bombeteamet beordrer dem ut av sykehuset og redder Tuckers liv.
Dette er en uvanlig dobbeltepisode med tanke på at hovedhistorien knapt berører relasjonene mellom seriens karakterer. Men dette hindrer ikke episoden fra å fylle på med mye kjent stoff: Våre turnuskandidater er mer opptatt av å krangle om å få de beste operasjonene og sine egne av og på forhold enn å faktisk se pasientene de har foran seg. I tillegg utforskes to av karakterenes relasjoner nærmere: Izzie legger sin forakt for Alex på hylla for en hyrdestund i utstyrsskapet, og George hjelper Bailey føde når mannen hennes ikke er til stede.

Episoden starter med en slags drømmesekvens: Merediths stemme forteller om når pasienter vet at de skal dø, før vi ser henne og Derek alene i en operasjonssal, i et lyst overblikksbilde hvor de ser på hverandre i stillhet. Meredith gråter i et ekstremt nærbilde med blendende hvit bakgrunn og på grunn av voice overens fortelling virker dette som at hun ser sin egen død, men som vi skal forstå i andre del av episoden har scenen en annen betydning: den dukker opp igjen i Merediths fantasi. Dette er et brudd med Grey’s vanlige fortellerform, som sjelden hopper i tid og rom, selv om voice overen på begynnelsen av episoden ofte fungerer som et frempek på hva som skal skje.



Feministisk balansegang
Den neste sekvensen er en faktisk drømmesekvens og, som Merediths fortellerstemme informerer oss: det er ikke hennes drøm. Det er George som drømmer at Izzie, Meredith og Christina tar en dusj sammen og sensuelt såper hverandre inn, før de ber ham delta. George konfronteres imidlertid rask med virkeligheten når han faller ut av senga og blir skjelt ut av Izzie.

Shonda Rhimes sier på kommentarsporet til episoden at denne dusjscenen åpenbart var til for å hekte de mange ekstra seere (antakelig en del menn) som akkurat hadde sett Super Bowl finalen når serien begynte. Samtidig, sier hun, ønsket hun å undergrave denne seksuelle fantasien ved å bruke sluttsekvensen, når Izzie og Christina dusjer støv og blodrester fra bombeteamet av Meredith, som en påminnelse om at kvinners virkelighet står i skarp kontrast til menns fantasi.

Kombinasjonen av de nakne kvinnene i Georges drøm og Baileys nakenhet og sårbarhet når hun føder skaper den samme kontrasten, hun skriker ”don’t look at my va-jay-jay” til George når han skal hjelpe henne føde. Seksualitet og nakenhet brukes på denne måten for å underbygge seriens tema om kvinners dilemma: det er ikke lett å beholde sin yrkesrolle når man går rundt i en papirkjortel og har veer. ”Can’t you convice her to push” sier Chief Webber når Bailey nekter å føde ”... Bailey’s rational!” – og får til svar: ”She’s not Bailey right now, she’s a woman in labour”. Igjen ser vi at kvinnelighet i sitt mest ekstreme uttrykk ikke kan forenes med den avbalanserte legerollen.

Georges våte drøm i starten av episoden skal altså tiltrekke nye mannlige seere, men gir også de trofaste seerne av serien en bonus, Georges fantasi handler ikke bare om innsåpede nakne kvinner, den handler også om å være mannlig og beundret av sine kollegaer – hvilket han slett ikke er i serien ellers. Når Christina hveser ”You’re smarter than me, and you’ve got really great hair” i drømmen er dette både en komisk påminnelse om realitetene for oss som kjenner karakterene, samtidig som humoren også er åpenbar for nye seere.

Etter drømmesekvensene og Georges harde oppvåkning er vi tilbake i vennenes hus og følger deres forsøk på å få Meredith til å gå på jobb. Dette gir Meredith en anledning til en beklagelse over sin livssituasjon, hvilket fungerer som en pedagogisk oppsummering av seriens handling og tone for alle de nye seerne man angivelig vil tiltrekke seg. Et par oversiktsbilder deretter viser oss blant annet Seattles ’Space Needle’, en effektiv måte å plassere dramaet geografisk for nye seere.

Så ruller de tre hovedhistoriene i gang og det er fortellingen om mannen med en granat i brystet som dominerer episoden, koblet til Merediths følelse av at hun skal dø og hennes lengsel etter håp.

Meredith som identifikasjonsobjekt
Selv om Grey’s er et drama med mange karakterer og handlinger, er det Meredith som både gir navn til serien og som etableres som vårt identifikasjonspunkt i seriens aller første episode. Også i denne episoden ser vi at serien ofte holder fast i Merediths subjektive perspektiv, selv midt oppe i sykehusets kaos. Meredith veksler et blikk med Derek før ambulansen kommer hvor det virker som om de to er de eneste i hele verden.

Kontrasten mellom praktikantenes venting og småsnakk og det kaos som starter når ambulansen ankommer understrekes av kameraføringen og lydsporets bruk av trommer, som høres ut som en blanding av eskalerende krigstrommer og hjertebank.

Trommelyden brukes også sammen med spenningsmusikk for å understreke fortettingen av spenningen i alle de tre historiene – som i sekvensen hvor Alex løper for å fortelle Burke om den udetonerte granaten i pasientens bryst, Derek forbereder hjerneoperasjonen av Baileys mann og Baileys fødsel setter i gang for fullt (S02EP16, Tidskode 18:00 – 19:30).

Når bomben blir kjent endres tonen i episoden betraktelig og tilføres et uvanlig spenningmoment: om bomben sprenger får det katastrofale konsekvenser (noe som forsterkes når det oppdages at operasjonssalen ligger rett over ledningen med oksygentilførsel til sykehuset. Vanligvis er det pasientene som risikerer å dø – av og til er til og med legene pasienter (både Meredith, Izzie, Burke, Christina og George er pasienter på et tilfelle, Meredith og Izzie flatliner og George ender med å dø), men actionfylte sekvenser som dette skjer så godt som aldri i serien.

Uvanligheten i disse hendelense understrekes også av bombeteamets leder, Dylan Young, som abrubt ber Christina og Meredith om å holde kjeft når de havner i en smålig sammenligning av sakene de har fått tildelt. Legenes vanlige rivalisering må settes til siden for den akutte situasjonen og et nytt regelsett blir iverksatt.

Pink mist
I operasjonssalen med den udetonerte granaten er Hannah alene med anestesilegen, Dr. Milton, som forteller henne at han har lest at bombeteamet kaller det ”pink mist” når noen sprenges av en bombe - av og til finner de ikke en gang så mye som en finger av offeret. De tette nærbildene i denne ordvekslingen og den hvesende ventilatoren som holder pasienten i live øker spenningen i scenen, og da Dr. Milton overlater Hannah til seg selv deler vi Hannahs perspektiv og klaustrofobiske følelser: hennes tunge pust ligger over nærbildet av hennes panikkslagne ansikt og oversiktsbildet av den dunkle, kjølige operasjonssalen der hun er alene med en hånd på bomben, den andre på ventilatoren.

Den første delen av episoden slutter med at Meredith og Christina oppdager at Hannah har blitt forlatt i operasjonssalen, og da Hannah også får panikk og løper ut av salen overtar Meredith på et sekund hennes plass, med hånda plantet i brystet på pasienten, mens de andre kaster seg ned på gulvet. Som Merediths psykolog tørt bemerker i sesong fem: Det er vanskelig å ikke betrakte denne beslutningen som tegn på et hun er litt deprimert.

GREY7 
Den andre delen av dobbeltepisoden inneholder forløsningen av de tre fortellingene - bokstavelig talt: Bailey føder, Derek redder mannen hennes og Meredith overlever eksplosjonen hvor Dylan dør. I motsetning til den første delen, som er drevet av spenning og action, har den andre delen av episoden større fokus på karakterens relasjoner, som i en vanlig episode av serien.

Også her ser vi flere eksempler på bruken av subjektiv lyd og kameraføring. Når chief Webber får hjerteproblemer snurrer kameraet rundt ham mens trommelyden er tilbake på lydsporet.

Episoden benytter også en mer filmatisk kameraføring enn i de sedvanlige dialogscenene. Når det oppdages at operasjonssalen ligger over oksygenledningen tvinges Dylan og Meredith til å rulle operasjonsbordet til en annen del av sykehuset (Tidskode 20:00). Christina beroliger Meredith under flyttingen av bordet med fortellingen om at Burke fortalte at han elsket henne når han trodde hun sov.

Kameraføringen, med bruk av dybdeperspektiv, sirkulerer rundt teamet og veksler mellom samtalen mellom kvinenne og gulvlisten som truer med å trigge bomben. Den vanligvis så underholdende dialogen om trivialiteter blir satt i perspektiv av spenningen som scenen bygger opp, men er også en påminnelse om hva som er det viktige i serien: karakterenes relasjoner og bittesmå problemer.

Når teamet gjør seg klar til å fjerne bomben (Tidskode 27:00) brukes imidlertid både klipperytme og musikk for å skape den samme eskalerende effekt som i den første delen av episoden. Først får Meredith panikk på samme måte som Hannah, hun siterer sitt testamente, blir frenetisk og må snakkes til ro av Dylan, som ber henne forestille seg hvem som helst for at hun skal høre på ham. Hun forestiller seg Derek, og vi gjenser scenen fra åpningen av den første episoden, med Derek og Meredith alene i en hvit operasjonssal. Vi forstår at scenen ikke var en drøm om at Meredith ville dø, men snarere vendepunktet som gjør at hun overlever. Meredith trekker ut bomben og Burke går i gang med å operere mannen.

Denne scenen er klippet sammen med klimakset i de to andre historiene: Bailey som føder, Christina som utfører hjertekompresjon på Baileys mann og Derek som får i gang hjertet hans ved å slå ham hardt på brystet. Meredith går sakte etter Dylan ut på gangen, hvor granaten plutselig sprenger og kaster henne bakover.

På lydsporet spilles ”Breathe”, som en kommentar til stresset alle karakterene opplever, men i det bomben sprenges slutter musikken og bare lyden av brennende papir og fallende murpuss omringer bildet av Meredith som ligger livløs, dekket av blod og støv.

Meredith overlever, men Dylan sprenges altså til ”rosa regn” på slutten av episoden og med det gjenetableres Grey’s sedvanlige univers, hvor det verste som kan skje er at et par sympatiske pasienter dør. Men episoden har likevel fått konsekvenser for mange av karakterene: Alex og Izzie har hatt sex, George har vist oss en ny og ansvarsfull side og Derek – og alle hans kollegaer – har innsett at han ikke er over Meredith.

- Hva ville du gjort om dette var din siste dag på jorden?, spør Meredith i voice over på starten av episode to, og de siste scenene av episoden besvarer spørsmålet. Christina hvisker til en sovende Burke at hun elsker ham, Bailey og Tucker betrakter ømt familieforøkelsen og Derek oppsøker Meredith og forteller om deres siste kyss før Addison kom tilbake – slik at også hun forstår at han ikke er over henne.

Og bare så ingen skal gå glipp av dette poenget, så gjentar Meredith på lydsporets voice over også ved episodens slutt: - If this was your last day on earth, how would you want to spend it?

Voice overen binder sammen episoden, men fungerer også som en allvitende fortellerstemme som vet mer enn oss. Vi trodde episoden skulle handle om Merediths død, men i stedet viser den seg at episoden(e) handlet om hvor raskt livet kan endre seg. Dette er et kjent virkemiddel i ’kvalitetsdrama’, etableringen av at både karakterene og seerne ble klokere i løpet av en episode henger tett sammen med disse serienes status som ’intelligent’ fjernsyn.
  1. Hva skjer i denne episoden som får konsekvenser for hendelsene i resten av serien? (Se en mer detaljert oversikt over episodene her
  2. Kan du finne sekvenser i disse episodene hvor tematikken med kvinner på arbeidsplassen tas opp? Hvilket perspektiv er det vi som seere inviteres til å dele her? Hvordan underbygges dette i dialog, kamerabruk, musikk og andre virkemidler?
  3. Hvordan er fargebruken i scenene utenfor sykehuset – hjemme hos Meredith, i utendørsoverblikkene eller drømmescenene?
  4. Hvordan brukes musikk og lydbruk ellers i episoden?
  5. Hvordan fungerer handlingen til de andre karakterene: Izzie, Addison, Alex i episoden? Følger disse historiene spenningskurven i episoden forøvrig? Hvordan? I hvor stor grad er de påvirket av det som skjer i episodens tre hovedhistorier?
  6. Hvilken betydning har den siste scenen med Derek og Meredith for deres videre forhold? Vil du si at Dereks romantiske gest er ’mannlig’ eller ’kvinnelig’? Hvorfor?
  7. Vil du kalle Grey’s Anatomy en feministisk tv-serie?
Sesong 1
Meredith Grey har akkurat flyttet til Seattle for å starte i praksis som kirurg på Seattle Grace sykehus. Første episode av serien starter med at hun våkner til sengs med en mann hun har møtt kvelden før og da først da hun ankommer på jobb får hun vite mannen, Derek Shepherd, som raskt får tilnavnet McDreamy, er sykehusets kjente hjernekirurg. Meredith møter sine intern-kollegaer: Izzie Stevens og George O’Malley og snart flytter begge inn med henne i morens hus. Moren, Ellis Grey, er innlagt på pleiehjem med Alzheimers - som Meredith ikke har fortalt noen. Meredith har også et vanskelig forhold til sin far, Thatcher Grey, som bor med sin nye familie og som hun ikke har sett på flere år.

Andre interns som inngår i gjengen er Christina Yang og Alex Karev. Deres veileder er Miranda Bailey, som jobber på sykehuset som resident. Andre i det sentrale persongalleri er sykehusets sjef, Richard Webber og hjertekirurgen Preston Burke, som Christina innleder et forhold til.

Hovedhandlingen i første sesongens ni episoder handler om de personlige relasjonene, vennskapet mellom Meredith, Izzie, Christina og George og kjærlighetsrelasjonene:

Christinas romanse med Burke, romansen mellom Alex og Izzie og George’s ulykkelige forelskelse i Meredith. Meredith og Dereks ’av og på forhold’ avslutter også sesongen, da Dereks kone, Dr. Addison Montgomery Sheperd, ankommer. I tillegg er det selvfølgelig en rekke medisinske saker som løses, som de konkurranseinnstilte kirurgpraktikantene konkurrerer om å få delta i. Burke og Sheperd konkurrerer dessuten om å overta rollen som chief når Richard Webber pensjonerer seg.

Sesong 2
Det er også kjærlighetsforhold som står i fokus for sesong 2. Christinas forhold til Dr. Burke utvikler seg raskt. Addison blir i Seattl, som sykehusets nye barnelege og hun og Derek bruker hele sesongen på å forsøke å redde forholdet sitt. Dramaet tilspisses når plastikk-kirurg Mark Sloan (McSteamy) kommer til Seattle og blir ansatt på sykehuset – Mark er Dereks bestevenn og årsaken til bruddet med Addison etter at Derek fant dem til sengs sammen.

Meredith har kjærlighetssorg og dater Finn, veterinæren til hunden hun deler med Derek, samt har en katastrofal one night stand med George som sår splid i vennegjengen. Såret blir George i stedet sammen med osteopaten Callie Torres. Bailey får en sønn, men går rett tilbake i jobb og sliter med å bli tatt på alvor som arbeidende mor.

Merediths hemmelighet, at moren er syk, blir avslørt når Ellis legges inn på sykehuset. Det avsløres at hun hadde et forhold til Chief Webber og forlot Meredits pappa for ham da Meredith var liten. Izzie er involvert med Alex, men forholdet tar slutt når hun blir forelsket i en pasient med dårlig hjerte, Danny Duquette, og takker ja til hans frieri. I et forsøk på å flytte Danny opp på listen over hjertetransplantasjoner tar Izzie ham av hjertemaskinen, men Burke, som er på vei tilbake med donorhjertet blir skutt når han ankommer sykehuset og Danny dør. Derek bestemmer seg endelig for at han vil være sammen med Meredith, men hun nekter å velge mellom Derek og Finn og ber dem begge date henne.

Sesong 3
Izzie har kjærlighetssorg og slutter som intern, men kommer tilbake etterhvert og bruker arven (8 millioner dollar) fra Denny til å finansiere Baileys nye gratisklinikk ved sykehuset. Burke blir operert etter skyteepisoden og har en lang rekonvalesens, han har problemer med hånda, men vil ikke fortelle det til ledelsen. Christina dekker opp for ham under operasjonene, helt til hennes dårlige samvittighet får henne til å fortelle det til chief Webber. Sjefen har sine egne problemer, kona hans syns han jobber for mye og sier at om han ikke pensjonerer seg så vil hun skilles. Webber planlegger deretter sin egen avgang, hvilket starter et race om jobben mellom Burke, Sheperd, Montgomery og Sloan.

Meredith dater både Finn og Derek, til hun velger Derek - under sterk tvil fra begge parter. Under en stor ulykke på en Seattle ferge rykker mange av legene ut og Meredith faller i vannet og drukner, hun er klinisk død, men reddes ut av vannet av Derek. Merediths mor – enda innlagt på sykehuset – dør, mens legene redder Merediths liv.

Etter ulykken reddes også en gravid kvinne med knust ansikt og hukommelsestap, som Alex bruker mye tid på å følge opp og hjelpe, mens Sloan rekonstruerer hennes utseendet og hun kjemper for å huske hvem hun er. Til slutt husker hun at hun har rømt fra et dårlig ekteskap og at hun ikke heter Ava, som Alex har kalt henne, men Rebecca. Alex har motvillig assistert Addison, men oppdager etterhvert at han liker både henne og barneområdet. Deres flørt utvikler seg aldri, Addison reiser til LA i slutten av sesongen og forlater serien – hennes karakter får sin egen spin-off, Private Practice.

Georges far blir innlagt på sykehuset midt i sesongen og våkner aldri opp etter operasjonen. George er knust og gifter seg i Las Vegas med Callie, men havner senere i seng med Izzie og forsøker å søke seg bort fra Seattle Grace for å gi ekteskapet sitt en sjanse. Det er flere bryllupsplaner i sesongen: Burke frir til Christina og hun sliter seg gjennom ydmykende bryllupsforberedelser bare for å bli forlatt ved alteret i sesongens siste episode. Våre interns er ferdige med sitt praksisår og alle pugger for den store ’interns exam’ som sammenfaller med Christina og Burkes fallerte bryllup.

Sesong 4
Christina returnerer fra bryllupsreisen, som hun tok med Meredith på, bare for å finne ut at Burke har sagt opp og har forsvunnet. Hjertekirurgen Erica Hahn tar Burkes plass og kommer umiddelbart i konflikt med Christina, som knapt får operere hele sesongen. Callie, som flytter inn som Christinas samboer når Burke forsvinner, blir gode venner med Hahn og oppdager etterhvert at hun har følelser for henne og de blir kjærester.

George forteller Callie om forholdet til Izzie og de tar ut skilsmisse, men forholdet renner ut i sanden når de oppdager at de ikke fungerer i sengen. George klarte ikke intern-eksamen og blir tvunget til å gå året om igjen, sammen med de andre nye interns, blant annet Lexie Grey, Merediths halvsøster, som blir involvert med Alex. Alex oppdager snart Lexies hemmelighet: Faren, Thatcher Grey, er alkoholiker – en tilstand som har blitt forverret siden Lexies mor døde etter komplikasjoner når hun legges inn for hikke. Thatcher anklager Meredith, som var legen hennes, for dødsfallet.

Rebecca oppsøker Alex flere ganger i løpet av sesongen, siste gang for å fortelle at hun er gravid. Alex bestemmer seg for å satse på forholdet, men når Izzie avslører at det er en innbilt graviditet og Rebecca blir alvorlig deprimert og forsøker å ta selvmord tvinges Alex å konfrontere sin egen historie som barn av en alkoholiker. Dr Bailey utnevnes til chief resident etter å ha gjort jobben for Callie hele sesongen. Men da mannen hennes søker skilsmisse og hun blir aleneforelder må hun gjøre prioritinger og overlater klinikken til Izzie.

Meredith bruker halve sesongen på å mislike at Lexie er på sykehuset før hun oppsøker sykehusets psykolog og for første gang snakker om at moren forsøkte å ta selvmord. Meredith konfronterer dr. Webber i den siste episoden og får endelig klarhet i sitt forhold til moren. Dr. Webber flytter inn til kona igjen etter å ha tilbrakt hele sesongen i en campingvogn på Dereks tomt. Meredith og Derek fortsetter sitt av og på forhold til Derek setter strek og begynner å gå ut med sykepleieren Rose. Meredith og Derek fortsetter imidlertid et tett samarbeid om et eksperimentelt program for å kurere hjernesvulster som til slutt lykkes og de blir sammen igjen.

Sesong 5
Sesongen starter med at Grey’s faller flere plasser på rankinglisten over amerikanske sykehus og Chief Webber innser behovet for å ta et sterkere grep om sykehuset for å få det på rett kjøl igjen.

George tar interntesten om igjen og blir endelig en resident, mens en ny turnuskandidat dukker opp, Sadie Harris, Merediths gamle venninne. Sadie, Lexie og de andre praktikantene begynner å eksperimentere med inngrep på hverandre og Sadie dør nesten som resultat av en blindtarmoperasjon og forlater senere sykehuset da det blir klart at hun henger etter. Erica Hahn forlater også sykehuset i protest.

To nye leger kommer til denne sesongen, Virginia Dixon, den nye hjertekirurgen som er autist og har enda dårligere ”bed side manner” enn Christina. Christinas nye love interest er major Owen Hunt, en trauma spesialist som kommer rett fra krigen i Irak og som ikke er så rent lite traumatisert selv, hun våkner en natt av at han sitter oppå henne med kvelertak og forsøker drepe henne, hvilket får henne til å tvile på forholdet.

Derek finner dagbøkene til Merediths mor fra når hun var en resident, som hun leser med stor interesse og får ny respekt for sin mor som kirurg. Derek planlegger å fri til henne, men etter en rekke vanskelige saker blir han deprimert og rømmer ut i skogen, der han tilbringer store deler av sesongen før han kommer hjem og endelig frir.

Izzie blir kjærester med Alex igjen, men ser Danny hele tiden og oppdager etterhvert at dette skyldes at hun har kreft. Derek opererer henne, men imens han og Meredith forbereder sitt store bryllup oppdages enda en hjernesvulst og de bestemmer seg for å gi bryllupet sitt til Alex og Izzie. De gifter seg, Izzie opereres på nytt, men flatliner i operasjonssengen og møter George i heisen i en slags drømmesekvens. Vi forstår at en – eller begge – er i ferd med å dø. George har nemlig overraskende erklært at han har vervet seg til militæret og skal i tjeneste umiddelbart, men rekker aldri å reise, han blir innlagt på sykehuset som et ukjent offer etter å ha reddet en kvinne fra å bli overkjørt av en buss. Han er ugjenkjennelig, men rekker å skrive ”007” (hans kallenavn fra første sesongen) i Merediths hånd før han dør.


 

Filmstudieark

 

Fakta

 
 
 
 
 
Norsk Filminstitutt
Adresse Oslo: Dronningens gate 16 0152 Oslo, +47 22 47 45 00
Adresse Bergen: Media City Bergen, Lars Hilles gate 30, 5008 Bergen