Filmweb
 
 

Utryddelsen

I juli 1942 arresterte franske politimenn 13 000 franske jøder og sperret dem inne på den enorme sykkelstadion Véledrome d’Hiver i sentrum av Paris. På oppdrag fra tyskerne skulle så jødene deporteres til konsentrasjonsleire. Blant de 13 000 var 4 000 barn. Ett av dem var 11 år gamle Jo Weismann. Utryddelsen er i stor grad basert på Jos vitneutsagn, og vi følger gutten fra hans ubekymrede liv i Montmartres gater, til hans møte med menneskehetens mest grufulle ansikt og Vichy-regiments skjebnesvangre unnfallenhet.

Om regissøren

Roselyne Bosch er fransk og har tidligere regissert Animal (2004) og vært manusforfatter til flere filmer, blant annet 1492: Conquest of Paradise (1992). Hun har også bakgrunn som journalist. I arbeidet med filmen har hun samarbeidet med Serge Klarsfeld, som er forfatter av bøker om behandlingen av jødene under andre verdenskrig og president i en organisasjon for etterkommere til jøder som ble deportert fra Frankrike. Bosch har dessuten hentet hjelp fra gjenlevende blant de historiske personene filmen handler om (se ”De historiske personene”).

Historisk bakgrunn for filmen

Nazismen i Tyskland

I januar 1933 ble Adolf Hitler valgt til rikskansler (tilsvarende statsminister) i et Tyskland preget av politisk og økonomisk kaos. Etter å ha kommet til makten på lovlig vis gjennom et demokratisk system, klarte Hitler og hans parti, NSDAP (Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti), på kort tid å omgjøre Tyskland til et nazistisk diktatur. Nazistene var sterke motstandere av demokrati og parlamentarisme (at en regjering må ha tillit i nasjonalforsamlingen), og mente at staten skulle ledes av en sterk fører. De var også villige til å bruke vold for å nå politiske mål, og gjorde stor bruk av propaganda. Barn og ungdommer ble oppdratt etter nazistisk ideologi gjennom skoler, medier og ungdomsorganisasjoner.

Andre kjennetegn ved nazismen var ekstrem nasjonalisme og rasisme. Nazismen bygde på en raselære der man plasserte den ariske rasen på toppen, og jøder og sigøynere på bunnen. Men jødene ble ikke bare sett på som en laverestående rase, de ble også tillagt skylden for mange av Tysklands problemer og framstilt som en kulturødeleggende trussel for det tyske folk.

Etter Hitlers maktovertakelse ble NSDAP eneste tillatte parti, og alle former for opposisjon (kritikk av statsstyret) ble forbudt. Kritikere ble trakassert, fengslet, drept eller sendt til konsentrasjonsleirer. Jøder ble åpenlyst hetset og utsatt for voldshandlinger og hærverk. Jøder i statlige stillinger ble oppsagt eller tvangspensjonert, og i 1935 ble jødene fratatt sin status som tyske statsborgere. Det ble også forbudt for jøder å gifte seg med tyskere og å ha seksuell omgang med tyskere. Natten mellom 9. og 10. november 1938 (”Krystallnatten”) ble jødiske forretninger og synagoger utsatt for omfattende ødeleggelser, og mange jøder ble banket opp, arrestert eller drept. Jøder som prøvde å flykte fra Tyskland i denne perioden, opplevde at mange land ikke ønsket å ta imot dem. Fra 1941 måtte jødene i Tyskland bære en gul davidsstjerne på klærne sine.

Andre verdenskrig og Frankrike

Utover i 1930-årene utvidet Hitler Tysklands grenser ved å legge under seg nye områder og land, uten at andre stormakter grep inn for å stanse det som var åpenbare brudd på Versailles-traktaten etter første verdenskrig. Men med Tysklands angrep på Polen 1. september 1939, sa Storbritannia og Frankrike stopp. To dager senere erklærte de krig mot Tyskland, noe som markerer starten på andre verdenskrig.

I begynnelsen av krigen hadde Tyskland framgang på mange fronter. Allerede innen sommeren 1940 var Polen, Danmark, Norge, Nederland, Belgia, Luxemburg og Frankrike beseiret (før krigen begynte hadde Hitler allerede lagt under seg Østerrike og Tsjekkoslovakia). Etter Frankrikes nederlag 22. juni 1940 ble deler av landet, inkludert Paris, lagt under direkte tysk okkupasjon og kontroll, mens en egen del i det sørlige Frankrike fikk selvstyre på tyske premisser - det vil si at man ikke måtte komme i konflikt med tyskernes ønsker og behov. Denne ikke-okkuperte delen av Frankrike ble kalt Vichy-Frankrike fordi regjeringen holdt til i byen Vichy.

Jødeutryddelsen

I utgangspunktet var nazistenes plan for jødene å utvise dem fra Tyskland, men etter hvert som Tyskland la under seg stadig nye områder, der det også bodde mange jøder, ble planene endret til å utrydde dem. Man vet ikke nøyaktig når den endelige beslutningen om dette ble tatt - og av hvem - men det er god grunn til å tro at en slik beslutning må ha blitt tatt på toppnivå, altså av Hitler og hans nærmeste medarbeidere. På en konferanse ved innsjøen Wannsee utenfor Berlin 20. januar 1942 ble den ”endelige løsningen” på jødespørsmålet drøftet av 15 representanter fra SS (den mektigste nazistiske organisasjonen i Tyskland) og tyske myndigheter. Wannsee-konferansen er interessant fordi det foreligger et referat derfra. Av dette framgår det at jødene skulle deporteres (fraktes) østover innenfor området Tyskland nå kontrollerte, og sorteres etter arbeidsevne. Selv om det språklig sett er kamuflert i referatet, ligger det underforstått at man skulle bli kvitt jødene for godt – enten ved å la dem arbeide seg i hjel, eller ved å drepe dem.

Arrestasjonen av jøder i Paris 1942

I løpet av 1942 ble jøder fra en rekke tyskokkuperte land deportert til tyske utryddelsesleirer. I Frankrike avtalte tyskerne med Vichy-regjeringen hvordan arrestasjonene skulle foregå. Her ga Vichy-regjeringen uttrykk for at de også ønsket at barn av jøder med utenlandsk opphav burde arresteres og deporteres (fraktes ut av landet).

I Paris ble 13 152 jøder arrestert 16. juli av franske politimenn og sperret inne på en stor velodrom (sykkelstadion) i flere dager under elendige sanitære forhold, før de ble sendt videre til ulike fangeleirer i Frankrike, og deretter til utryddelsesleirer som Auschwitz. Det er denne historiske hendelsen filmen Utryddelsen tar utgangspunkt i – en hendelse som i 2007 ble omtalt som ”skammens timer” av Frankrikes statsminister Francois Fillon. Han oppfordret dagens franske ungdommer til ikke å glemme hva landet gjorde mot jødene. Hendelsen hadde i etterkrigsårene blitt fortiet i Frankrike, inntil president Jacques Chirac i en tale 16. juli 1995 offentlig erkjente Frankrikes delaktighet og skyld. Hans forgjenger som president, Francois Mitterrand, hadde noen år i forveien (1992) gjort 16. juli til en nasjonal minnedag.

Totalt ble i løpet av krigen cirka 76 000 jøder deportert fra Frankrike, og bare noen få tusen vendte tilbake. Høsten 1942 ble for øvrig også norske jøder arrestert og samlet i fangeleirer før de ble transportert til tyske utryddelsesleirer. Og i likhet med arrestasjonen av jødene i Paris, var det også i Norge landets egne politifolk som stod for arrestasjonen.

Spillefilm som historisk beretning

Mange føler nok at de kan lære historie av å se filmer - ikke bare dokumentarfilmer som omhandler virkelige hendelser, men også spillefilmer. Men kan en spillefilm egentlig brukes som historisk beretning?

Spillefilmer kjennetegnes ved at skuespillere spiller ulike karakterer (rollefigurer) etter et manus der filmhistorien og replikkene er nedskrevet. I tillegg brukes en rekke filmatiske virkemidler til å forme vår opplevelse av handlingen. Historien i spillefilmer kan være ren diktning eller bygge på virkelige hendelser.

Mange filmskapere setter seg godt inn i historiske kilder når de skal lage spillefilmer om historiske hendelser eller personer. Utryddelsen bygger for eksempel på beretningene til personer som selv opplevde hendelsen. Dette kalles førstehåndsberettende kilder, eller øyenvitneberetninger. Slike kilder har i utgangspunktet høy troverdighet, siden det dreier seg om selvopplevde hendelser. Samtidig kan også ting bli glemt hvis hendelsene ligger langt tilbake i tid, eller kilden kan pynte på historien for å sette seg selv i et positivt lys, ha en annerledes oppfatning av hendelsen enn andre som opplevde det samme etc. Derfor er det viktig at man bruker flere - og ulike - kilder før man trekker konklusjoner om hvordan ting kan ha vært i fortiden.

Filmskapere må også foreta en rekke valg for at historien skal fungere som nettopp film og fange publikums interesse. Det må derfor gjøres en rekke kunstneriske valg; valg av sider ved historien som egner seg til visuell formidling, valg med hensyn til sjanger, dramaturgi (handlingsoppbygning), filmens lengde med mer. Ofte vil det i den sammenheng være nødvendig å gjøre grep som for eksempel å forenkle historien, endre rekkefølgen av hendelser, legge til oppdiktede scener eller forsterke ulikheter mellom karakterer (”personer”) for å skape spenning, eller for å tydeliggjøre bestemte poenger ved historien eller understreke et budskap. Det kan også være nødvendig å rekonstruere bygninger og andre steder der den historiske handlingen fant sted.

En spillefilm med historisk innhold er derfor først og fremst filmskaperens kunstneriske versjon av historien, og kan derfor ikke alene brukes som en historisk beretning. Men en spillefilm kan gjøre det lettere for oss å leve oss inn i hvordan det kan ha vært, og den kan skape nysgjerrighet for å undersøke mer om hendelsen i lærebøker, oppslagsverk og andre kilder.

Om filmen

I anslaget (starten) ser vi autentiske bilder (historiske opptak) i svart-hvitt av Hitler og andre nazister som befinner seg ved kjente monumenter i Paris. Bortsett fra nazistene, ser vi ingen andre mennesker der. Dette skaper inntrykk av at vi befinner oss i et okkupert Frankrike. Den lystige sangen om Paris som er lagt under bildene, står i kontrast til bildenes dystre innhold.

Deretter glir bildene over i farger, og vi føres inn i en presentasjonsdel der vi blir nærmere kjent med sentrale karakterer og deres miljø. Hovedkarakteren (protagonisten) Joseph Weismann dukker tidlig opp. Vi ser at han og menneskene rundt ham bærer en gul stjerne på klærne sine, dermed skjønner vi at de er jøder. I filmen følger vi flere karakterer og deres skjebne, men Joseph er den vi følger gjennom hele filmen - og handlingen er i vesentlig grad sett fra hans perspektiv. I den innledende fasen råder det en ganske idyllisk atmosfære, der Joseph og andre barn leker bekymringsløst rundt omkring. De spøker også om jøder og tyskere og leker med tyske uniformseffekter.

Kryssklipping mellom bilder fra de jødiske miljøene i Paris, og bilder av politikere i den ikke-okkuperte sonen av Frankrike som diskuterer jødenes skjebne med tyskerne, skaper imidlertid en økende følelse av uhygge for oss seere av filmen. Vi får på denne måten innblikk i noe de jødiske karakterene i filmen ennå ikke vet; nemlig hvilken skjebne som venter dem. Vi ser også bilder av Hitler og SS-sjefen Heinrich Himmler som diskuterer hva som skal gjøres med jødene. Noen av disse bildene er gjort veldig like autentiske opptak av Hitler fra hans landsted Berghof (opprinnelig filmet av hans kjæreste Eva Braun). Dette gir filmen et dokumentarisk preg, selv om de historiske personene her er framstilt av filmens skuespillere.

Tilværelsen blir stadig vanskeligere for jødene. De utestenges fra skoler og arbeidsplasser og kan ikke lenger bevege seg fritt i byen. Så kommer 16. juli og arrestasjonen. Denne prosessen er hovedsakelig filmet med bevegelige og håndholdte kameraer, som skaper en følelse av tilstedeværelse, kaos, frykt og forvirring – slik de som opplevde hendelsen trolig må ha følt det. Etter at jødene er samlet i velodromen, møter vi en annen sentral karakter; sykepleieren Annette. Hun er ikke-jødisk, men viser empati og gjør hva hun kan for å hjelpe jødene, særlig barna. Hennes innsats står i grell kontrast til de mange franske politifolkene som svært pliktoppfyllende utfører arrestasjonen og oppgaven som fangevoktere (selv om vi også ser nærbilder av ansikter som kan tyde på at ikke alle politimennene er komfortable med situasjonen). Også scenen med franske brannmenn som gir fangene vann og som er villige til å ta imot og viderebringe beskjeder til fangenes slektninger, står i kontrast til politiets atferd og kaster lys over deres svik.

En tredje karakter er Anna Traube som gjør motstand mot både trakassering og arrestasjon. Hun nekter å bære gul stjerne, prøver å redde familien sin fra å bli arrestert, og klarer selv senere å rømme fra velodromen.

Mot slutten av filmen stiger spenningen når fangene etter et mellomopphold i fangeleirer i Frankrike, skal transporteres østover til de tyske utryddelsesleirene. Menn og kvinner blir atskilt, og familier splittet. Aller verst er det når de mindre barna blir beordret til å være igjen i leiren, før også de til slutt sendes av sted mot døden. Parallellklipping mellom sykepleieren Annette som skynder seg for å rekke fram til togstasjonen, og av barna som stues inn i togvogner klare for avgang, forsterker følelsen av dramatikk, nerve og smerte. Joseph har før dette skjer klart å rømme fra leiren, og blir derfor ikke med toget. I en scene følger vi ham på flukt langs jernbaneskinnene når toget med de andre barna passerer. Dette visualiserer de ulike skjebnene; han på flukt til et videre liv, de andre på vei mot døden.

I siste del av filmen er krigen slutt, og vi følger pårørende som søker sine kjære. Her møtes Annette og Joseph igjen. Annette møter også igjen et av barna som ble sendt til utryddelsesleirene, og som hun hadde knyttet et nært bånd til. Dette gir filmen en form for lykkelig slutt, tross alt. I virkeligheten vendte ingen av barna fra velodromen tilbake etter ferden østover til utryddelsesleirene.

De historiske personene

Alle sentrale karakterer i filmen bygger på historiske personer som opplevde hendelsene. Filmskaperen Roselyne Bosch kontaktet under arbeidet med filmen tre av personene som fortsatt var i live: Joseph Weismann, Anne Traube og Fernand Bodevin. Disse bidro som rådgivere ved både utformingen av filmhistorien og valg av filmatiske løsninger.

Joseph Weismann ble 11 år gammel arrestert sammen med hele familien sin, men klarte sammen med en annen gutt å flykte fra fangeleiren før transporten til utryddelsesleirene. Anne Traube ble også arrestert, men klarte å rømme fra velodromen, mens Fernand Bodevin var en av brannmennene.

Sykepleieren Annette het egentlig Annette Leiris Monod og arbeidet for Røde Kors på velodromen og i noen av de franske fangeleirene. I likhet med karakteren Annette i filmen, knyttet også den virkelige Annette et nært bånd til et av de foreldreløse barna som ble holdt fanget i velodromen.

Oppgaver

Du kan besvare de fleste oppgavene ved å bruke filmstudiearket og dine egne inntrykk fra filmen. Oppgaver som krever at du bruker andre kilder i tillegg, er merket ”Fordypning”. Til disse oppgavene kan du dra nytte av lærebøker, oppslagsverk, nettsider etc.

Husk å utøve kildekritikk til all informasjon du finner på Internett!

Historie

1.Hva kjennetegnet nazismen?

2.Hva skjedde med jødene i Tyskland etter Hitlers maktovertakelse?

3.Når begynte andre verdenskrig, og hvilken hendelse utløste krigen?

4.Hvordan gikk det med Frankrike i krigen mot Tyskland?

5.Hva menes med Vichy-Frankrike?

6.Når var Wannsee-konferansen, og hva skjedde der?

7.I filmen diskuterer Hitler og SS-sjefen Himmler jødenes skjebne. I hvilken grad er det grunn til å tro at disse to var delaktige i å beordre utryddelsen?

8.Hvilken rolle spilte franske politimenn under arrestasjonen av jødene i Paris 16. juli 1942?

9.I hvilken grad kan en spillefilm brukes som historisk beretning?

10.I hvilken grad mener du filmskaperen har brukt troverdige kilder i arbeidet med denne filmen? Begrunn svaret ditt.

Fordypning:

1.Antisemittisme (jødehat) var ikke noe nytt fenomen med nazismen i Tyskland. Lag et foredrag der du/dere redegjør for hvordan antisemittisme er kommet til uttrykk til ulike tider i ulike land opp gjennom historien.

2.Undersøk når og hvordan arrestasjonen av norske jøder foregikk høsten 1942, og sammenlikn prosessen med arrestasjonene i Paris 16. juli samme år.

3.I filmen ser vi at en del franskmenn hjelper jødene unna arrestasjon. Undersøk hvordan nordmenn og befolkningen i andre tyskokkuperte land som for eksempel Danmark, Nederland og Polen forholdt seg til jødene.

4.I filmen brukes betegnelser som sionist, trotskist og gaullist. Finn ut hva dette betyr.

5.Undersøk hvor mange jøder som ble sendt fra Frankrike til utryddelsesleirer, og hvor mange som kom tilbake. Sammenlikn med andre tyskokkuperte land, og lag en statistisk framstilling der du bruker både tall og prosent.

Religion/etikk/filosofi

1.Hva kjennetegnet nazistenes raselære?

2.Hvilken funksjon mener du de jødiske barnas humor og spøk om tyskerne tidlig i filmen har?

3.I filmen er regjeringen i Vichy-Frankrike negative til å arrestere jøder med fransk opprinnelse, i motsetning til jøder bosatt i Frankrike som har utenlandsk opprinnelse. Diskuter denne måten å sile mennesker på.

4.Hva var begrunnelsen for å arrestere de jødiske barna? I hvilken grad mener du denne begrunnelsen var holdbar?

Fordypning:

1.Diskuter om det var riktig å betegne jødene som en rase.

2.Diskuter om det i vår tid er relevant å snakke om raser.

3.Diskuter om mennesker kan fraskrives ansvaret for onde handlinger fordi de ble beordret til å utføre dem.

4.Hva kjennetegner jødedommen som religion?

Samfunnsfag

Diskuter spørsmålet: I hvilken grad kan denne filmen sies å ha et budskap til oss i dag, ut over det å fortelle om jødeutryddelsene under andre verdenskrig?

Fordypning:

1.Jødeutryddelsen under andre verdenskrig var folkemord. Undersøk hvordan man definerer et folkemord.

2.Finn eksempler på andre folkemord, og undersøk årsaker til disse.

Mediekunnskap

1.Velg én scene i filmen som du synes er spesielt viktig eller sterk. Begrunn valget ditt, og analyser de filmatiske virkemidlene.

2.Beskriv innhold og virkemidler i filmens anslag (start). Hva kan være filmskaperens tanker bak denne løsningen?

3.Hvilken effekt har bruk av håndholdt kamera i de mest dramatiske scenene?

4.Hvordan er kryssklipping og parallellklipping brukt i filmen? Gi eksempler og forklar funksjon.

5.Diskuter filmens slutt; i hvilken grad mener du det er påkrevd med en form for lykkelig slutt?

6.Hva mener du er filmens premiss?

Fordypning:

Filmen har fått aldergrense 11 år i Norge. Undersøk hvorfor. Er du enig/uenig i denne grensen? Begrunn svaret ditt. Redegjør også for hvilke aldergrenser vi har for kinofilm i Norge, og hvilke kriterier som gjelder for de ulike aldergrensene.

Bruk Medietilsynets nettsider til å løse oppgaven

Norsk

Skriv et dikt eller en annen tekst som tar utgangspunkt i stemningen blant fangene i velodromen.

Fordypning:

Les Saras nøkkel (2008) av Tatiana de Rosnay, og sammenlikn bokas handling med historien i filmen Utryddelsen. Skriv en tekst om likheter og forskjeller, eller hold et foredrag om dette for medelever.


 

Filmstudieark

Forfatter:Trond Heum
Klassetrinn: [10. trinn, Videregående, Høyskole]
Fag: Fremmedspråk , RLE-faget , Medier og kommunikasjon , Norsk , Samfunnsfag
Tema:Historie, Konflikt/krig og menneskerettigheter, Politikk og samfunn
 

Fakta

Originaltittel:La Rafle
Regi:Roselyn Bosch
Roller:Jean Reno, Mélanie Laurent, Gad Elmaleh, Raphaëlle Agogué, Hugo Leverdez,
Manus:Roselyn Bosch
Genre:Drama / Krigsfilm
Nasjonalitet:Frankrike
Språk:Fransk
Produsent:Alan Goldman
Produksjonsselskap:Légende Films
Musikk:Yann Malcor
Lengde:2 t. 5 min.
Distribusjon:Oro Film
Produksjonsår:2010
Aldersgrense:11 år
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.