Filmweb
 
 

Den hvite ballongen


Handlingen:
Det er 21. mars, den første vårdagen og den dagen man feirer nyttår i Iran. Lille Razieh ønsker seg en helt spesiell gullfisk for å markere denne dagen. Den skal være stor og fet, og hun nøyer seg ikke med den fisken familien har kjøpt til henne. Hun maser og maser på moren sin, og til slutt får hun penger til å kjøpe den fisken hun ønsker seg.
Hele familien til Razieh har mye å forberede til den store festdagen. Ingen har tid til å passe så godt på Razieh. Med hjelp fra broren, ser Razieh sitt snitt til å lure seg ut av huset. Målet hennes er å komme seg frem til dyrebutikken, hvor den fantastiske gullfisken holder til. Veien frem til dyrebutikken er lang og kronglete. Den vesle jenta støter på mange utfordringer underveis, og det verste er at pengeseddelen har en mystisk tendens til å bli borte! Noen slangetemmere prøver å lure pengene fra henne, pengene faller også ned i en kum. Men Razieh er veldig bestemt på at hun skal få kjøpt fisken sin før nyttårsfeiringen setter inn. Hun får hjelp av en gammel dame og av en soldat. Etter mye strev får Razieh tak i både pengene og fisken. Men den hvite ballongen ? hva betyr det? Det må publikum selv fundere over



Om regissøren Jafar Panahi og iransk barnefilm
Den hvite ballongen er resultat av et nært samarbeid mellom Jafar Panahi og den kjente iranske regissøren Abbas Kiarostami. Panahi arbeidet som regiassistent på Kiarostamis prisbelønte film Under oliventrærne (1994). Under innspillingen tilbrakte de to mye tid med å kjøre omkring i bil, og under kjøreturene fortalte Kiarostami mange historier. En dag fortalte Panahi en historie han egentlig hadde lyst til å lage en kortfilm av. Kiorastami likte historien og overbeviste Panahi om å lage en langfilm. Kiarostami sa seg også villig til å skrive manuset, som ble diktert muntlig og tatt opp på bånd av Panahi. Resultatet ble Den hvite ballongen. Filmen vant prisen som beste debutfilm under filmfestivalen i Cannes i 1995. I de senere årene har det kommet mange fine barnefilmer fra Iran. Filmene kjennetegnes ved at de skildrer hverdagsliv og miljø på en interessant og humanistisk måte. Den hvite ballongen kan klart ses i sammenheng med denne iranske barnefilmtradisjonen.

OPPGAVER OG SPØRSMÅL TIL DISKUSJON:

Om filmens budskap og tematikk:
Filmens regissør og manusforfatter har uttalt at han ville lage en film om barn som oppsøker hendelser de vet de ikke får lov til å oppsøke. Dette er en universell problemstilling for alle barn. Hvordan formidler filmen at Razieh handler mot morens vilje? Her kan man komme inn på spørsmål omkring hvordan det er å være jente i islamsk kultur. Er jentene mer beskyttet av familien sin enn brødre og hvorfor er det eventuelt slik?


Filmen handler også om et lite, viljesterkt menneske. Hun utfører alle sine handlinger utfra ett hovedmotiv: Få tak i det viktigste og det vakreste symbolet (fisken) for iransk nyttårsfeiring. Hun må lykkes i sine bestrebelser, fordi dette vil bety lykke, ikke bare for henne, men for hele hennes familie.

Prøv å finne sammenligninger mellom norsk og islamsk kultur når det gjelder feiring av høytidsdager. Hvorfor er denne spesielle gullfisken så viktig for Razieh? I Iran feires nyttår på den første vårdagen 21. mars. Gullfisken er et symbol på alt det gode i livet. Det viktigste er at fisken skal være mest mulig rød. (I Iran heter gullfisk ?rød fisk?). Rødt er den symbolske farven på livet og vannet er symbolet på lyset i livet. Den iranske nyttårsfeiringen hedrer også familien og samholdet i familien. Kan man sammenligne iransk nyttårsfeiring med noen norske høytidsfeiringer?

Om jenter i islamsk kultur:
Beskriv forholdet mellom Razieh og broren. Hvordan og hvorfor behandler moren - og faren disse barna forskjellig?
Hvorfor får vi aldri se faren? På hvilken måte presenteres han?
Kom inn på hvorfor Razieh må gå med hodetørkle. Hvorfor må ikke kvinnene bære hodeplagg når de er innenfor ?husets fire vegger??
Sier denne filmen noe om at det er forskjell på jenter og gutter, og i tilfelle ? hvordan?
Hvordan oppfatter de andre menneskene vi treffer i filmen Razieh?
Hvordan oppfatter norske barn Razieh? Er hun masete? Er hun viljesterk? Er hun bortskjemt? Hvorfor handler hun slik som hun gjør?
Hvordan bryter Raziehs handlemåte med hva som oppfattes som akseptabelt for en jente med islamsk bakgrunn?

Om filmen som formidler av en annen kultur:
Razieh går til byen alene. Diskuter hvordan Razieh opplever å være på egenhånd i den store byen. Hvordan forholder hun seg til menneskene hun møter? Er hun redd? Syntes hun det er spennende? Hvorfor vil slangetemmerne ta pengene fra henne?
Skal man stole på alle menneskene man møter, som man ikke kjenner? Hvordan ?løser? Razieh dette problemet?
Hva slags forestillinger har vi om Iran?
Hvordan bryter eller bekrefter denne filmen våre forestillinger?
Hva slags status har barnet i Iran?
Lærer vi noe nytt om Iran og menneskene som bor der etter å ha sette denne filmen?
Hva er felles for oppdragelsen av norske og iranske barn? Hva er forskjellig?

Om filmens virkemidler
Filmens tid er lik med en tiden det tar for Razieh går hjemmefra til hun får tak i gullfisken sin. På lydsiden høres innimellom en radiostemme. Radiostemmen teller ned tiden til nyttår treffer inn. Kommer dette godt nok fram i filmen? Diskuter dette med tidsoppfattelsen.
Minner filmen om dokumentarfilm? Med dokumentarfilm menes en realistisk skildring av en handling, hvordan den virkelig forløper, med ?virkelige? mennesker.
Fra hvem sine øyne er miljøet og menneskene i denne filmen skildret? Er det fra Raziehs ståsted, eller fra et voksent ståsted? Finnes det steder i filmen som bryter med synsvinkelen? Og hvor?
Hva symboliserer den hvite ballongen som kommer inn mot slutten av filmen?
(I den iranske nyttårsfeiringen er hvitfargen symbol på det livgivende lyset).


 

Filmstudieark

Forfatter:Ingrid Dokka
Klassetrinn: [1. - 4. trinn]
Fag: Religion, livssyn og etikk , Samfunnsfag , Norsk
Tema:Kulturmøter/-konflikter, Kunst, Likestilling/kjønnsroller, Oppvekst/familie, Vennskap/respekt
 

Fakta

Forfatter:Ingrid Dokka
 
 
 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.