Filmweb
 
 

Eremittkrepsen


OM FILMEN
Når virkeligheten blir for vanskelig for barn, iverksetter de forsvarsmekanismer som på overflaten virker harmløse, men som egentlig vitner om et kaotisk og opprørt indre. Ane bruker fantasien til å rømme fra foreldrenes krangling. Hun projiserer sin flukt til en eremittkreps, og omslutter den med vakre farger og erstatter den 1nde kranglingen med vakker musikk. Sentrale elementer i filmens fortelling formidles gjennom et nødvendig avhengighetsforhold mellom lyd og bilde, noe som understreker Anes subjektive opplevelse.

Filmen passer både for barn og voksne (gjerne i sammenheng med foreldremøter).

FORARBEID
Det kan være en fordel å forklare hva en eremittkreps er, at den beskytter kroppen sin med forlatte sneglehus. La opplevelsen forøvrig tale for seg selv. Legg vekt på samtalen etterpå.

1. Samtale med voksne
Diskuter filmens budskap. Hvordan opplevde tilskuerne den? Hvilken symbolsk handling er det Ane utfører når hun fargelegger skallet og tilbyr det til den skadde eremittkrepsen? Hvorfor slipper hun eremittkrepsen ut i sjøen? er det noen som trodde at hun skulle gjøre noe annet?
Hvordan snakker vi med barn?
Når oppnår vi kommunikasjon og når snakker vi bare til barnet? Hvordan lytter vi til hva barn har å si? Hvordan kommunisere barn? Hvilke ikke-verbale signaler kan barn sende? Har foreldre en økende tendens til å projisere sine ønsker og drømmer på barna sine? Hvordan virker foreldrenes kommunikasjon seg imellom på barna? Det man ikke ser, har man ikke vondt av? Hvordan virker: taushet? ironi? krangling? beruselse? vold?
Barn forstår mye mer enn vi aner
Diskuter påstanden over. Hvor flinke er barn til å fange stemningen i hjemmet? Hvordan kan vi vite hva de oppfatter og hvordan de oppfatter? Hvorfor oppdager vi ikke alltid at barna bærer på store byrder? Er vi redde for å "møte oss selv i døra"?
Barn som redder seg selv
Hvordan beskytter barn seg? Barn som lever under vanskelige forhold projiserer ofte egne følelser og behov over på andre. De er ofte svært opptatt av dyr. Hvordan kan vi oppdage om det er en ekte og positiv interesse, eller om det er en flukt/projisering? Hva er det Ane projiserer til eremittkrepsen? En stor del av barns sunne lek består av projisering (rollelek, dukker e.l.). Men når bør vi reagere?
Tåler barn konflikter?
Er det et ideal å unngå konflikter? Hva slags konflikter bør barn ta del i? Hva bør de skånes for? Barn har en tendens til å ta på seg ansvar i voksnes konflikter. Hvordan kan voksne beholde sitt ansvar?
Selvmord er økende blant barn og ungdom. Hva kan årsakene til dette være? Hvilke barn begår selvmord? Hvordan oppdager vi at barn er i faresonen? Hvordan skal vi våge å innse at noe er galt? Hvordan tar vi det opp?

2. Samtale med barn
Spør barna: Var det noe dere opplevde som skummelt? Var det noe dere syntes var fint?

Foreldre som krangler
Hvorfor krangler foreldre? Hva krangler foreldre om? Hva gjør du når du hører foreldrene dine eller andre voksne krangle? Blir du lei deg? Blir du sint? Blir du redd? Går du ut/vekk og prøver å glemme dem? Er det vanskelig å si fra hvis noe er galt hjemme? Hvorfor lukker Ane vinduet og døra når hun hører noen komme? Hvem kan du snakke med hvis det er noe du ikke kan snakke med foreldrene dine om?
Ane og eremittkrepsen
Hvorfor leker hun ikke med de andre barna? Hvorfor tar hun eremittkrepsen opp og ned i vannet? Hva skjer med lyden da? Hvorfor? Hvorfor fargelegger hun sneglehuset? Hvorfor går Ane utover i vannet? Hvorfor slipper Ane eremittkrepsen ut i vannet? Hva er det Ane vil?
Spør barna: Hvor mange av dere har eller ønsker et dyr? Hvorfor? Hva betyr det for dere?
SKRIV en fantasifortelling om hva eremittkrepsen opplever når den treffer andre sjødyr på bunnen. Hvor går eremittkrepsen? Hva har den å fortelle?

3. Om eremittkrepsen som skifter skall
Hva er en eremittkreps? Eremittkrepsen bor i forlatte sneglehus og skifter til større skall når den vokser eller hvis det skulle gå i stykker. De er stort sett lette å finne i fjæra om sommeren. Der er de ganske små. På større dyp kan de være betydelig større. Uten skall er den svært sårbar og et lett bytte for andre sjødyr.

4. Virkemidler
Lyden:Mye av fortellingen i denne filmen foregår utenfor bilderammen. Lyden er et viktig fortellerelement. Hvordan? Gå gjennom filmen sekvens for sekvens og vurder hvilken betydning lyden har. Hva får vi vite som vi ikke ser?
Bildet:Hva forteller anslaget om Anes forhold til venner? Hva forteller terrassen foran hytta om familien? Hva forteller Anes klær om henne? Se på Ane når hun kler seg naken. Gjør hun ofte det? Hva som gir deg opplysninger om dette?

5. Andre filmer med beslektet tema
Filmer: Det finnes noen som er mindre enn Anna, Per Pusling, Skyggen av Emma, Flukten fra virkeligheten, Frendeløs, Maja Steinansikt.


 

Filmstudieark

Forfatter:Jon Rolland
Klassetrinn: [1. - 4. trinn, 5. - 7. trinn, 8. - 9. trinn, 10. trinn, Videregående]
Fag: Samfunnsfag , Religion, livssyn og etikk , Naturfag , Norsk
Tema:Miljøvern og naturvitenskap, Oppvekst/familie
 

Fakta

Forfatter:Jon Rolland
 
 
 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.