Filmweb
 
 

I fars navn

OM FILMEN
5.oktober 1974 eksploderte en bombe som den irske revolusjonære arméen (IRA) hadde plassert i en pub i Guildford i England, fordi det brukte å være britiske soldater der. 5 ble drept og 65 ble skadet. På denne tida var situasjonen i det britiske samfunnet spent etter at flere IRA-bomber hadde eksplodert i England. I Parlamentet ble det vedtatt vidtgående antiterrorist-lover, der mistenkte kunne bli holdt fengslet opptil 7 dager uten dom. Politiet var under sterkt press, og kort tid etter ble de småkriminelle Gerry Conlon og Paul Hill fra Belfast i Nord-Irland arrestert og anklaget for bombeattentatet. To venner av dem, Paddy Armstrong og Carole Richardson, som de hadde bodd sammen med i et okkupert hus, ble arrestert for delaktighet. Alle fire nektet å ha hatt noe å gjøre med attentatet, men det gikk ikke lang tid før politiet presenterte skriftlige tilståelser fra alle fire. Under rettssaken i 1976 hevdet de hele tida at de hadde vært utsatt for et komplott, at bevisene var fabrikerte, og at de var uskyldige. Retten trodde dem ikke og dømte alle til livstids fengsel. Samtidig ble faren til Gerry, Giuseppe Conlon, ei tante og noen andre slektninger, anklaget for å ha hjulpet terroristene og dømt til lange fengselsstraffer.

I 1989 kom saken til disse "Guildford Four" opp for en appellrett, og 19. oktober samme år ble de alle løslatt og frifunnet for alle anklager. Under gjenopptakelsen av saken kom det fram at en uteligger som kunne bevitne at Gerry Conlon ikke hadde vært i nærheten av bombestedet, hadde blitt forhørt av politiet, men politiet hadde holdt den viktige opplysningen tilbake. Saken kunne også vært tatt opp igjen allerede i 1977 da ei gruppe IRA-folk tilsto i retten å ha utført bombeattentatet. Imens satt de uskyldig dømte 15 år i fengsel. Faren Guiseppe Conlon døde i fengselet. De fire har seinere fått erstatning, men ingen unnskyldning og ingen av de britiske ansvarlige for justismordet er noen gang blitt anklaget og dømt.

Filmen I fars navn tar for seg denne saken og forteller hva som egentlig skjedde, sett gjennom øynene til Gerry Conlon. Filmregissøren Jim Sheridan har tatt seg en del dramatiske friheter, som at far og sønn delte celle, noe de ikke gjorde i virkeligheten; de satt ved siden av hverandre i forskjellige celler. Eller at Gerry Conlon og Paul Hill ikke var i parken samtidig. Eller at det avgjørende beviset med uteliggeren ikke ble funnet slik filmen viser det. Eller at den avsluttende rettssaken ikke foregikk slik i virkeligheten. Men i sak stemmer alt. Det viktigste er at filmen forteller om et justismord. I fars navn forteller om britiske politifolk som gjennom tortur og manipulasjon får fram tilståelser, om et rettsvesen som følger opp det løgnaktige spillet og begår justismord, og om hvilke tilfeldigheter som førte fram til frigivelsen av de livstidsdømte. Det konservative britiske rettsystemet maktet ikke å rydde opp i den uretten de etterhvert fikk bevis for var gjort. Gerry Conlon hadde gjort en feil som han kom til å angre resten av livet; han hadde oppholdt seg på feil sted til feil tidspunkt.
Filmen er også en skildring av et far-sønn-forhold, og om hva å sitte i fengsel kan gjøre med mennesker. Under alt dette ligger den stadig ulmende nord-irske konflikten med århundrer av oppsamlet hat mellom briter og irer, som Storbritannia ennå ikke har løst. Under slike forhold har ekstremismen på begge sider av den fastlåste konflikten fått lov til å utvikle seg.

HISTORISK BAKGRUNN

Da britene koloniserte og okkuperte Irland på 1500-tallet, hadde øya i mange år vært et selvstendig kongerike. På 1600-tallet ble hele den irske katolske befolkningen fratatt de fleste av sine rettigheter. I årene som fulgte ble irene sterkt undertrykket og utbyttet. Dette førte til flere forsøk på opprør, som ble slått hardt ned. Hungersnødsårene i 1845-47 førte til 1 million døde og masseutvandring til USA. Mens Irland hadde en befolkning på 8,3 millioner i 1845, var den i 1911 redusert til 4,4 millioner. I 1916 gjorde irske nasjonalister et nytt opprør, som ble blodig slått ned med vilkårlig terror og henrettelse. Men opprøret hadde ikke vært forgjeves. I 1921 skjedde den delingen av øya slik vi kjenner den i dag; med det katolske flertallet i den selvstendige republikken Éire og det protestantiske mindretallet i Nord-Irland, en del av Storbritannia. Delingen har i de følgende årene periodevis ført til borgerkrigstilstander. Republikanerne i IRA og deres politiske parti Sínn Feín har aldri godkjent delingen og har i alle år kjempet for en gjenforening, noe som ofte har resultert i avskyelige terrorhandlinger. På motsatt side har de protestantiske unionistene kjempet med mot-terror for å være en del av moderlandet. I 1969 skjedde det en opptrapping av konflikten i Nord-Irland, Storbritannia sendte tropper for bekjempe den økende republikanske kampen i landsdelen. Siden har den ene terrorhandlingen avløst den andre. Nå 25 år seinere er konflikten fortsatt uløst. 9. mars 1994 ble anti-terrorist-lovene fra 1974 godkjent på nytt. Men omtrent samtidig har IRA tilkjennegitt at de er villige til å gå inn i tre-parti-forhandlinger med Sínn Feín og den britiske regjeringen om våpenstillstand i Nord-Irland.

ETTERARBEID
1) Hvordan blir hovedpersonen Gerry Conlon presentert i filmen? Han er ikke akkurat noen vanlig martyr- eller helteskikkelse. Tenk på opptakten i Belfast, oppholdet i London og når han vender tilbake til Belfast etter å ha stjålet fra en prostituert. Hvorfor får vi som tilskuere etter hvert sympati for Gerry Conlon?

2) Filmen skildrer et far-sønn-forhold, noe også filmens tittel spiller på. Prøv og husk hvordan dette forholdet utvikler seg, fra første gangen faren forsøker å ordne opp til oppholdet sammen i fengslet og når faren dør. Hvordan er faren framstilt? Har farens sjukdom og død en symbolsk verdi i filmen? Hvilke myter spiller filmen på? Hvor henter filmen sin originaltittel In the Name of the Father ("I Faderens navn...") fra; hvordan vil du tolke denne tittelen i forhold til filmens tema? Hvilken sammenheng har en slik tolkning med konflikten i Nord-Irland?

3) Filmen tar også for seg forskjellige sider ved forholdet briter og irere. Hvordan er dette framstilt? Hvorfor reagerer det britiske politiet slik de gjør? Og de andre britiske fangene når Gerry og Guiseppe kommer til fengslet? Hvilke historiske årsaker har disse reaksjonene? Hva er grunnen til at IRA ikke er framstilt som helter i filmen? Hva slags menneske er IRA-mannen i filmen?

4) Diskutér rettssikkerheten til folk som er anklaget for kriminelle handlinger. Hvilke garantier for rettssikkerhet bør gjelde i demokratiske samfunn? Hvordan bryter behandlingen av "the Guildford Four" med disse prinsippene? Hva må til for å hindre overgrep som dem filmen skildrer?

5) Filmen tar seg en del friheter i forhold til de faktiske hendelsene. Hvordfan kan dette forsvares ut fra filmens fortellerstruktur? Hadde det vært tilstrekkelig å skildre hendelsene dokumentarisk? Diskutér forholdet mellom fakta og fiksjon i filmen.

6) Filmen blander flere filmsjangere. Prøv og finn ut hvilke og hva slags betydning de har for filmens handling. Diskutér hvorfor filmen oppleves så medrivende og engasjerende. Noen vil kalle grepene som tas i bruk for manipulasjon. Hvilke virkemidler bruker regissøren for å oppnå det han ønsker å fortelle?


 

Filmstudieark

Forfatter:Arild Jørgensen
Klassetrinn: [10. trinn, Videregående]
Fag: Samfunnsfag , Engelsk
Tema:Historie, Konflikt/krig og menneskerettigheter, Politikk og samfunn
 

Fakta

Forfatter:Arild Jørgensen
 
 
 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.