Filmweb
 
 

Herremannsbruden

HANDLINGEN
En rik, gammel Herremann vil finne seg en kone. Han forelsker seg i en av tjenestejentene på gården, frir til henne, og får nei. Men den rike, gamle herremenn gir seg ikke! Han er skråsikker på å få henne til ektemake, legger en plan og inviterer til stort bryllup på gården. Men jenta vet råd. Og når bryllupsdøra slår opp, og brudgommen og gjestene venter å se den vakre, pyntede bruden, får de seg litt av en overraskelse!

FØR FILMEN
Les eventyret. Hvordan ser du for deg tjenestejenta? Hvordan ser du for deg herremannen? Hva slags typer syns du de virker som. Intelligente? Snille? Ensomme? Late? Morsomme? Hvordan ser du for deg Herregården? (Farger, størrelser, antall bygninger, beliggenhet).
Hva handler eventyret om? Syns du det handler om ett eller flere temaer? Trenger vi eventyr i dag? Hvorfor? Finn ut hva som er typisk for sjangeren eventyr. Snakk om hvem Asbjørnsen og Moe var. Er Herremannsbruden et folkeeventyr eller et kunsteventyr?

Når du hører eventyret opplest, eller du leser selv, lager du deg dine egne bilder i hodet av hvordan alle opptrer og hvordan handlingen forløper. Du lager på en måte din egen ?film?. Din egen ?film? kan være svært forskjellig fra den filmen som filmprodusentene har laget. Derfor er det viktig at du sørger for å ta godt vare på din egen opplevelse: Tenk på hva det var du likte ved eventyret og snakk med noen om det. Deretter kan du se filmen.

ETTER FILMEN
Kjente du igjen historien? Var noe utelatt? Var noe lagt til? Hva var ikke slik som du hadde tenkt deg? Hva var nesten helt likt som du hadde tenkt? Hva syns du om historien på film?

Lag en liste over hovedpersonene i filmen. Hva slags typer syns du de ble framstilt som?
Hvilke virkemidler brukte filmen for å fortelle oss det? (Vær konkret med hensyn til klær, farger, kroppsspråk, mimikk, omgivelser, handlinger.) Hvilke roller hadde statistene?
Hvorfor tror du jenta handlet som hun gjorde? Og hvorfor tror du tjenestegutten gjorde det han gjorde? Hva syns du er moralen i eventyret? Kan eventyret om Herremannsbruden fortelle oss noe som du syns er eller kan bli viktig i våre egne liv? Hvilke instrumenter ble brukt til å skape stemninger i filmen? Syns du instrumentvalget og musikken passet til fortellingen?

Hvorfor ble faren til tjenestejenta med på noe som var så sterkt imot datterens vilje? Hva syns du han burde gjort? Hadde han noen valg? Hvorfor sa ikke tjenestejenta ja til makt og penger som ville følge med om hun bare giftet seg med Herremannen? Hva ville du ha gjort om du var 1. Herremannen? 2. Tjenestejenta? 3. Tjenestegutten? I andre kulturer er det vanlig at foreldrene bestemmer hvem barna skal gifte seg med. Finn ut hvordan de begrunner at dette er bra og riktig for barna deres. Hva syns du selv?

Beskriv livet på en stor bondegård den gangen. Hva måtte folka på gården og i den nære bygda kunne av håndverk? Kan mange de samme ferdighetene i dag? På hvilken måte er samfunnet annerledes i dag enn i eventyret ?

Fortell historien om hvordan det gikk med Herremannen eller tjenestejenta etter hans ulykkelige (hennes lykkelige) ?bryllupsfeiring?. Skriv ned historien, lag en tegneserie av den, spill et teaterstykke, skap figurer og kulisser og spill et dukketeater, lag en kort liten film på tre minutter med skuespillere. Eller mal et maleri av Herremannen eller tjenestejenta tre år senere.

OM EVENTYR
Eventyrene har siden de oppsto betydd mye for mange mennesker. For i eventyrene blir vi invitert inn i en fantasiverden der alt er mulig. Oppbyggingen og den gode moralen når oss på en helt spesiell måte. Mye av det vi ikke tør eller klarer eller vil nevne ved sitt rette navn i det virkelige liv, blir ofte treffsikkert beskrevet i eventyrene. Og vi tar inn over oss den gode moralen som ligger i historien.

Ordet eventyr kommer fra det latinske ordet ?adventura? og betyr hendelse. Det er vanlig å skille mellom folkeeventyr og kunsteventyr.

Folkeeventyrene er flere tusen år gamle og tilhører den eldste diktningen vi kjenner. Typisk er at de var historier som gikk fra munn til munn i generasjoner. De fleste ble til lenge før bøkenes tid. I folkeeventyrene er personen som diktet historien alltid ukjent. Men for omtrent hundre år siden begynte enkelte forfattere å skrive ned historiene som folk fortalte. I vårt land er Per Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe eksempler på dette. Spennende er det også at eventyr kan dukke opp i ulike varianter forskjellige steder i verden. Eventyret om Presten og klokkeren fins i til sammen omtrent 600 variasjoner i Asia, Afrika, Amerika og Europa.

Vi deler ofte norske folkeeventyr inn i 1. Egentlige eventyr, som er lange og har flere episoder (for eksempel Askeladden som kappåt med trollet og Prinsessa som ingen kunne målbinde). 2. Dyreeventyr, som er korte eventyr der hovedpersonen er dyr som er personifiserte (for eksempel Bjørnen og reven). 3. Skjemteeventyr der personer og egenskaper blir gjort narr av (for eksempel Kjerringa mot strømmen).

Kunsteventyr kan være historier på samme måte som folkeeventyrene. Men her kjenner vi alltid forfatteren som har diktet historien, slik som H.C. Andersen ( Den stygge andungen, Keiserens nye klær, Den lille piken med svovelstikkene, Tommelise og mange flere).

Eventyrets kjennetegn
Når vi leser en fortelling eller en historie, er det visse kjennetegn vi kan se etter for å bestemme om det er eventyr vi leser eller ikke. For folkeeventyrene gjelder visse lover som mer eller mindre blir fulgt, både med hensyn til oppbygging og innhold:
  • Eventyrene begynner med Det var en gang

  • Bare hendelser som er helt nødvendige skal være med.
  • Handlingen konsentrerer seg om én person som ofte er helten.
  • Bare to personer kan opptre i samme scene.
  • Ulikheter mellom personer blir framhevet (Askeladden er fattig, kongen er rik).
  • Tallet tre går igjen mange ganger.
  • Den siste i rekken er den viktigste (Per, Pål og Espen Askeladd).
  • Personene er ulike typer (snille, slemme, hjelpsomme, kloke, onde, late eller dumme).
  • Det er alltid en moral der den gode seirer over den onde som får sin fortjente straff.
  • Eventyret slutter alltid i harmoni, alle konflikter er løst og alt går bra til slutt.

    Skolens lærerplan
    I skolens lærerplan er eventyrene gitt stor plass i norskfaget. Men eventyr kan være et hjelpemiddel og en igangsetter i mange fag (fra samfunnsfag via natur- og miljøfag til matematikk) og prosjektarbeid. For mer informasjon og eksempler kan du søke ?eventyr i undervisningen? på et nettsted.


    OM FORFATTERNE AV FOLKEEVENTYRET
    Peter Christen Asbjørnsen (1812 ? 1885) var norsk forfatter og naturforsker, født i Christiania. Han begynte å samle eventyr og sagn fra midten av 1830-årene og samarbeidet med Jørgen Moe (1813 ? 1882) fra 1837. Jørgen Moe var forfatter og brukte eventyret som et poetisk stoff i sin egen diktning. Å reise rundt og skrive ned og samle eventyr slik folket fortalte dem, ble en begivenhet Asbjørnsen og Moe fort høstet internasjonal anerkjennelse for. Det sies at Moe var den mest kritiske og den som kjente folkets stil best. Til gjengjeld hadde Asbjørnsen et frodigere talent for den gode fortelling. Fram til 1850 utga de to flere eventyrsamlinger. Den folkelige og muntlige stilen preget fortellingene. Men mange av eventyrene ble etter hvert sterkt fornorsket i både språk og rettskrivning. Etter 1850 brukte Asbjørnsen mer tid på zoologiske og økonomiske studier. Men det er som eventyr- og sagnforteller vi kjenner ham best. Litt av en eventyrskikkelse selv, sies det, jovial og frodig. Jørgen Moe var mer poetisk filosofisk. Han ble etter hvert folkeminneforsker.

    Eksempler på andre eventyr nedskrevet av Asbjørnsen og Moe er Pannekaka, Prinsessen som ingen kunne målbinde, Espen Askeladd som kappåt med trollet, Trollene i Heddalskogen.


 

Filmstudieark

Forfatter:Cesilie Tanderø
Klassetrinn: [1. - 4. trinn, 5. - 7. trinn]
Fag: Kunst og håndverk , Samfunnsfag , Norsk
Tema:Eventyr/fantasy, Historie, Litteratur på film
 

Fakta

Forfatter:Cesilie Tanderø
 
 
 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.