Jentene fra Dagenham

Handling

Vi befinner oss i Dagenham utenfor London, i Storbritannia på slutten av 1960-tallet. Filmen er basert på virkelige hendelser. Flertallet av byens arbeidere, inkludert de utearbeidende kvinnene, arbeider på Ford Dagenham-fabrikken, der det produseres biler. Kvinnene som jobber der syr setetrekkene til bilene. De jobber under de mest kummerlige forholdene i fabrikken – i et trangt, skittent lokale, uten særlig ventilasjon. Når temperaturen stiger ute, kler kvinnene av seg. Når det regner igjennom taket, setter de ut det de har av kopper og kar for å samle opp regnet. Kvinnene jobber på akkord, det vil si at de får betalt for hvor mange setetrekk de klarer å produsere pr. dag. Det som gjør at kvinnene ”holder ut” er det gode arbeidsmiljøet dem i mellom. Det er preget av godt samhold.

Da ledelsen ved fabrikken forsøker fryse kvinnene lønnsmessig, ved å betrakte dem som ”ufaglærte”, får kvinnene nok. De går til streik, en streik som skal komme til å bli den berømte ”Ford-Dagenham-streiken” i 1968, der kvinnene ved fabrikken stoppet opp hele produksjonen av ulike merkebiler i Storbritannia (fordi ingen kunne kjøre biler uten seter). De måtte kjempe mot fabrikkledelsen, fagforeningsledere, konsernledelsen i USA, sitt eget lokalsamfunn og til slutt involverte selveste regjeringen seg. Kvinnene vant til slutt streiken og oppnådde sine lønnskrav langt på vei. På denne måten banet de veien for alle kvinners lønnskamp i hele Europa og hjalp med dette til at likelønnsordningen ble innført, som en av de første landene i Europa.

Likestilling

Historisk sett har kvinner jobbet aktivt for likestilling mellom kjønnene i minst 200 år. Så sent som i 1968 var det helt naturlig at kvinner fikk lavere lønn enn menn, nettopp fordi de var kvinner.

1. Hva menes med likestilling?
2. Hva slags argumenter brukes i filmen der menn mener at kvinner skal ha lavere lønn enn dem?
3. Hva er egentlig feminisme – og kan man si at kvinnene ved Dagenham-fabrikken var feminister?
4. Hva er forskjellen på en feminist og en kvinnesakskvinne?
( http://no.wikipedia.org/wiki/Feminisme)
5. Hva er det som ”driver” filmens Rita O’ Day til å handle slik hun gjør?
6. På hvilken måte viser Rita tidlig i filmen at hun er en uredd dame, med stor rettferdighetssans?

Solidaritet

Tradisjonelt er det innenfor arbeiderklassen man knytter begrepene lønnskamp, solidaritet og klassekamp. For å bedre sine kår grep arbeiderklassen til streik som et våpen for å nå fram med sine krav mot fabrikkeierene. Gikk produksjonen i stå, tjente de ikke penger. For å klare å gjennomføre kravene sine, måtte arbeiderne være solidariske med hverandre. De måtte alle stå sammen i kampen, ellers så ville det ikke fungere.

1. Hvordan viser kvinnene i filmen at de er solidariske med hverandre?
2. På hvilke måter forsøker bedriftslederne å splitte kvinnenes solidaritet?
3. På hvilken måte viser kvinnene at de ikke lot seg ”lure”?
4. Hvorfor er solidaritet viktig for å få gjennomført krav?

Lønnskamp

Begrepet lønnskamp finner vi også mest innenfor arbeiderbevegelsen. I Norge begynte industriarbeiderne å organisere seg i (fag)foreninger rundt slutten av forrige århundre. Lønnskamp var et viktig moment i å få bedret livsvilkårene sine. Underbetaling av utført arbeid var en vanlig praksis. Fagforeningene hadde ledere som arbeiderne selv hadde valgt. Disse begynte å forhandle på vegne av arbeiderne. Dette systemet er fremdeles utbredt både nasjonalt og internasjonalt.

1. Hvordan reagerte de mannlige fagforeningslederne i filmen på kvinnenes lønnskrav?
2. Diskuter hvorfor mennene etter hvert begynte å føle seg truet av kvinnenes lønnskamp?
3. Sjekk nettsidene til www.lo.no og les mer om organisering i arbeidslivet. (Landsorganisasjonen i Norge).
4. Dramatiser en forhandlingsrunde hvor:
- En gruppe har lønnskrav og en skal være fagforeningsleder som møter ledelsen med sine krav.
- Ledelsen på sin side avviser alle krav!
- Fagforeningsleder må gå tilbake til sine ”arbeidere” og melde dette
- Arbeiderne truer med streik og kommer med nye krav
- Ledelsen begynner å forhandle – innfrir noen krav, avviser andre
- Fagforeningsleder må tilbake til arbeiderne og sammen finner de hva de kan akseptere og ikke?
- Hva blir utfallet?

Språk og miljø

Språk

Dagenham er en utkant av London – et industriområde som var preget av at de fleste som bodde her arbeidet innefor bilindustrien. Tungindustrien krevde mye vann (energi og frakt av varer), og det var det nok av i Dagenham. Man kan anta at befolkningen kom fra hele England, siden det var arbeid å få i Dagenham.

1. Hva slags engelsk snakkes det i filmen?
2. Kalles måten å snakke på en dialekt eller sosiolekt?
3. Hva er forskjellen mellom denne måten å snakke på og såkalt vanlig engelsk?
4. Gå inn på Wikipedia eller www.digoo.info og les om ”Cockney-engelsk” og det språklige særpreget på Londons østkant og blant arbeiderklassen der.

Miljø

1. Hva preger boligforholdene i filmen?
2. På hvilken måte preger det menneskene som bor der?
3. På hvilken måte settes ulike boligforhold i kontrast?
4. Hva spiser og drikker menneskene i filmen?
5. Hvorfor har drikken te så stor betydning for engelskmenn?
6. Hvorfor virker arbeiderkvinnene så sjenerte når de møter folk som hører til en såkalt høyere ”klasse” enn de selv?
7. Er Storbritannia fremdeles et klassedelt samfunn?
8. Er Norge et klassedelt samfunn? Diskuter norske samfunnsendringer i et historisk perspektiv.
9. Hadde de ulike ”klassene” i Storbritannia gjensidig respekt for hverandre?
10. Les om det engelske klassesystemet på www.wikipedia.org/wiki/Klasse eller søk på Google: Britisk klassesystem.

Jentene fra Dagenham

Filmstudieark

Fakta