Filmweb
 
 

Vinterkrig

1945: Under andre verdenskrigs flammende avsluttende måneder er Nederland dekket av snø, og folk kjemper for å skaffe mat til familiene sine.

14-åringen Michiel ivrer etter å gjøre noe for motstandsbevegelsen, men hans far, som er borgermester, nekter. Han vil ikke ta noen risiko, krigen er jo snart slutt. Michiels nabo, Dirk, planlegger et angrep på et tysk våpenlager og ber Michiel om hjelp til å levere et brev dersom det skulle skje ham noe. Aksjonen går galt, og personen Michiel skulle levere brevet til er såret etter å ha blitt skutt av tyskerne. Michiel lærer fort at alt ikke er svart/hvitt og at det går en smal grense mellom godt og vondt.(Omtalen er hentet fra filmweb.no.)

Handlingen foregår altså i et Nederland som har vært okkupert av Tyskland siden midten av mai 1940. I Nederland, som i en rekke andre tyskokkuperte land, utviklet det seg motstandsbevegelser som drev med livsfarlige sabotasjeoppdrag. I 1945 er Tyskland på retrett på alle fronter, og det synes temmelig klart at tyskerne snart kommer til å tape krigen.

Filmskaperen

Martin Koolhoven (født 1969) er en anerkjent nederlandsk filmskaper som har lagd både smalere og mer mainstream-orienterte filmer (mainstream vil si at man bruker fortellermåter med tanke på å nå et bredt publikum). Vinterkrig er hans største suksess, med gode kritikker og godt publikumsbesøk. I Nederland ble den tidenes publikumssuksess og landets offisielle Oscar-bidrag i 2010. Koolhoven bygger handlingen i Vinterkrig på en roman med samme tittel, skrevet av Jan Terlouw.

Dramaturgi

Mens en historie er et sett av kronologiske hendelser fra en begynnelse til en slutt, er et plot måten vi velger å fortelle om disse hendelsene på. Med utgangspunkt i plottet skapes en dramaturgi, eller handlingsoppbygning. Filmer som skal nå et bredt publikum, følger ofte den såkalte Hollywood-dramaturgien, som igjen bygger på en klassisk tredeling med innledning, hoveddel og avslutning. Innledningen i Hollywood-filmene består ofte av et interessevekkende anslag etterfulgt av en presentasjon av sentrale karakterer og deres miljø. Et vendepunkt fører så over i en komplikasjonsdel der en eller flere konflikter skal løses. I komplikasjonsdelen vil det kunne være flere vendepunkter og en stigende spenning fram mot et klimaks, før vi ender opp med en ”happy ending”. Ett av vendepunktene har ofte større betydning enn andre, og kalles derfor et point of no return. Det kan innebære at hovedkarakteren innser noe viktig, at det går mot en større konfrontasjon, et endelig oppgjør eller liknende. Underveis i handlingen kan det også være scener og detaljer vi ikke helt skjønner betydningen av der og da, men som viser seg å få betydning senere. Det kalles planting og høsting av scener.

Vinterkrig har en dramaturgi som ligger ganske nært opp til Hollywood-modellen.

Handlingen innledes med nærbilder av et bord med diverse gjenstander, blant annet en lykt. Så utvides bildeutsnittet, og vi ser en gutt som går mot et vindu mens vi hører flystøy i bakgrunnen. Gutten skraper is av vinduet, og vi skjønner at det er vinter. I vinduet sees et fly som styrter i skogen i nattemørket. At vi møter denne gutten så tidlig i filmen, og opplever flystyrten gjennom hans øyne, tyder på at han har en sentral plass i handlingen. Det skal senere vise seg at han heter Michiel og er filmens hovedkarakter. Deretter klippes det til bilder av en tysk soldat som nærmer seg flyvraket. Han oppdager at det drypper blod fra trærne, titter opp og ser en skadet pilot som henger fast i en fallskjerm. Piloten skyter den tyske soldaten. Denne scenen danner utgangspunktet for komplikasjonen som resten av handlingen dreier seg om.

Etter åpningssekvensen føres vi inn i en presentasjonsfase der vi blir nærmere kjent med Michiel og hans miljø. Sammen med bestevennen Theo undersøker han flyvraket. Noen tyske soldater dukker opp og jager guttene. Michiel blir fanget og tatt med til tyskernes hovedkvarter. Her blir han hentet av faren sin, og ut fra samtalen mellom dem skjønner vi at forholdet er anstrengt. Michiel synes faren smisker for tyskerne, mens faren argumenterer med at han ønsker å forhindre at innbyggerne skal komme til skade. Samtidig kommer Michiels onkel, Ben, på besøk. Han er motstandsmann, og en person Michiel åpenbart ser stort opp til.

Komplikasjonen starter når Michiel blir bedt av Dirk, storebroren til Theo, om å levere et viktig brev til en bestemt person dersom Dirk ikke kommer tilbake fra en sabotasjeaksjon mot tyskerne. Dirk blir arrestert under denne aksjonen, og Michiel må fullføre oppdraget. Personen han skal levere beskjeden til, blir imidlertid skutt av tyskerne. Michiel bestemmer seg derfor for å lese brevet, der det står angitt et sted i skogen. Han begir seg til stedet, der det viser seg at den skadde piloten fra åpningssekvensen holdes skjult. Michiels oppdrag blir nå å sørge for at piloten, som er engelsk og heter Jack, får sendt en viktig melding til England. Deretter må han hjelpe Jack i sikkerhet. Michiel ber onkelen sin sørge for at meldingen blir sendt til England, mens han selv setter i verk prosessen med å få behandlet Jacks skader og fraktet ham ut av området.

Handlingen videre har en spenningskurve som stiger når Michiel prøver å frakte Jack ut av skogen, men blir avskåret av tyskerne. Tyskerne finner også den døde soldaten fra åpningssekvensen, og Michiels far blir arrestert som del av tyskernes straffereaksjoner overfor sivilbefolkningen. Her er vi ved et viktig vendepunkt i handlingen: Rett før arrestasjonen har faren hjulpet Michiel med å barbere seg. Michiels ønske om å barbere seg, kan sees som et uttrykk for at han gjennomgår en utvikling mot voksenverdenen. At faren blir arrestert og senere skutt, bidrar til også at Michiel endrer syn på faren og setter enda mer krefter inn på å hjelpe Jack. Nok et forsøk på å bringe Jack i sikkerhet mislykkes etter at de nesten går i en felle. På flukt fra tyskerne skades hesten til Michiel alvorlig. Den må avlives, men Michiel klarer ikke selv å skyte den. Dette er en plantet scene som skal få betydning senere. Mot slutten av handlingen kommer Michiels onkel, Ben, til som hjelper. Sammen med Michiels søster, skal han sørge for at Jack kommer seg av gårde. Michiel avslører imidlertid at onkelen er en forræder. Dermed drar spenningen seg til, inntil Michiel sammen med Jack lykkes i å overmanne onkelen. Jack kommer seg etter hvert i sikkerhet, og igjen står Michiel alene med onkelen – som prøver å rømme. Michiel innhenter ham, og blir stående overfor et valgt når tyskerne nærmer seg: Gjør han ingenting, vil onkelen komme seg i sikkerhet – alternativet synes å være at han må skyte ham. Scenen der Michiel ikke klarte å avlive hesten sin, blir nå høstet: Mens Michiel vegret seg for å skyte hesten, viser han seg nå i stand til å trekke av mot onkelen. Dette kan sies å være handlingens klimaks. Etterpå følger en avslutning der det feires at krigen og okkupasjonen er slutt.

Sentrale karakterer

Michiel er filmens hovedkarakter, også kalt protagonist. Det er han som opptrer mest i bildene og som vi følger handlingen gjennom. Det er også han som gjennomgår den største utviklingen når komplikasjonen skal løses. Faren hans er en motkarakter. Mens Michiel beundrer onkelen som tilsynelatende er motstandsmann, mener faren at man må unngå å irritere tyskerne. Som borgermester føler han et ansvar for å forhindre at innbyggerne kommer til skade. Michiels forhold til faren endres når faren blir arrestert og drept, og ikke minst når det viser seg at faren velger å bli skutt framfor at tyskerne skal plukke ut og skyte en tilfeldig innbygger som hevn for at den tyske soldaten ble drept. I motsetning til faren, er onkel Ben en karakter som Michiel åpenbart beundrer innledningsvis. Etter farens død endrer dette seg. Michiel er skuffet over at onkelen ikke klarer å forhindre likvidasjonen av faren.

Jack har også en viktig plass i handlingen. Det er hans situasjon som skaper komplikasjonen som Michiel må løse. Michiels søster er sykepleier, og Michiel involverer henne for å lege skadene til Jack. Når hun og Jack også blir kjærester, reagerer Michiel med sjalusi siden Jack er hans prosjekt. Sjalusien kommer tydeligst til uttrykk når Jack spør Michiel om hva det heter på nederlandsk (flamsk) at man er glad i noen, og Michiel svarer at det heter ”drittsekk”.

Filmatiske virkemidler

Vinterkrig har en gråblå fargetone som gir inntrykk av vinter og kulde. Kulden kan også forstås i overført betydning; det råder en kald atmosfære av frykt og frustrasjon i lokalsamfunnet på grunn av krig, okkupasjon og matmangel. Det brukes en del lange, dvelende nærbilder av karakterenes ansikter, som får fram følelser som usikkerhet, frustrasjon og smerte. I mange av scenene der vi følger Michiel på sykkelen eller hesteryggen, ser vi i bakgrunnen mennesker på vandring med kofferter og andre eiendeler. Dette viser at vi har med en uvanlig tilstand å gjøre, der folk leter etter en bedre tilværelse.

I noen scener ser vi innbyggere som blir skutt av tyskerne. Spesielt sterk er scenen der Michiels far blir skutt. Den begynner med et ultratotalt bildeutsnitt i fugleperspektiv. Menneskene virker som små brikker i et større spill. At likvideringen foregår rett utenfor kirken, forsterker oppfatningen av det hele som et overgrep mot menneskeheten. Deretter klippes det inn nærbilder av farens ansikt, som parallellklippes med bilder av Michiel som kommer løpende til – men blir forhindret fra å nå fram til faren av tyske soldater.

Filmen inneholder også scener der Michiel får hjelp av tyske soldater. En gang blir han reddet fra å drukne av en tysk soldat, en annen gang får han hjelp av soldater til å reparere vognen sin (vognen han skal bruke til å hjelpe Jack i sikkerhet). Mens likvidasjonsscenene gir et bilde av soldatene som upersonlige redskaper for den tyske okkupasjonsmakten, får disse scenene fram at det bak de tyske uniformene også befinner seg mennesker.

Musikken i Vinterkrig er symfonisk, med supplement av klaver og kor. Den understøtter ulike stemninger i handlingen; tidvis avventende, tidvis dramatisk.

Tema og budskap

Handlingen viser ulike sider ved å leve under fremmed okkupasjon. Under andre verdenskrig hentet tyskerne ut ressurser fra landene de okkuperte til bruk i krigføringen sin. Dette, sammen med at man ikke fikk tilførsel av varer fra land som Tyskland var i krig med, førte til mangel på mat og andre nødvendige varer. Tyskernes okkupasjon gjorde også at grunnleggende verdier som demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet ble satt til side og erstattet av diktatur med nådeløs forfølgelse av all opposisjon.

Under andre verdenskrig forholdt mennesker i okkuperte land seg på ulike måter til okkupasjonsmakten. Noen så ingen annen utvei enn å avfinne seg med situasjonen, og prøvde først og fremst å komme seg gjennom hverdagen og de utfordringer vareknappheten medførte. Andre valgte å samarbeide med okkupasjonsmakten, enten fordi de støttet deres nazistiske ideologi eller fordi samarbeid kunne være en vei til personlige fordeler. Mange valgte også å gå inn i ulike former for motstandsarbeid, som kunne være både sivilt (produksjon av motstandsaviser, boikottaksjoner etc.) eller militært i form av sabotasjeaksjoner og likvideringer. Militært motstandsarbeid var spesielt farlig. Ble man tatt, var det stor fare for å bli skutt. I tillegg kunne okkupasjonsmakten hevne seg på familien til sabotørene eller på sivilbefolkningen i områder der sabotasjeaksjoner hadde funnet sted. Siden befolkningen kunne være splittet i synet på tyskerne, måtte man være varsom med hva man sa og gjorde. Usikkerhet på hvem som var venn og hvem som var fiende, kunne gjøre stemningen trykket og uhyggelig.

Vinterkrig tematiserer spørsmål som hva krig gjør med mennesker, og hvordan man skal forholde seg til en okkupasjonsmakt – ikke minst når hensynet til okkupasjonsmaktens regler strider mot plikten til å hjelpe medmennesker.

Oppgaver

Oppgaver til filmen:

1. Hva menes med plot og dramaturgi?

2. Tegn en spenningskurve for dramaturgien i Vinterkrig, og plasser inn vendepunkter og andre scener du oppfatter som sentrale i denne sammenheng.

3. Hvorfor kan vi betegne Michiel som filmens hovedkarakter?

4. Hvilken hendelse innleder komplikasjonsdelen av handlingen?

5. Beskriv Michiels forhold til faren sin og til onkelen, og hvordan dette endres underveis.

6. Hva mener du er det viktigste vendepunktet i handlingen? Begrunn svaret.

7. Hvilken betydning har Jack for Michiels utvikling?

8. Hvorfor tror du Michiel unnlater å fortelle Jack at faren er blitt skutt?

9. Hvorfor kan scenen der Michiels hest må avlives, betegnes som en plantet scene?

10. Hva kjennetegner fargene i filmen, og hvilken funksjon har disse?

11. Hva kan være hensikten med scenene som viser hjelpsomme tyske soldater?

12. Hva tror du filmskaperen vil fortelle oss med Vinterkrig?

Oppgaver til videre arbeid:

Historie

1. Undersøk når og hvordan Nederland ble okkupert av tyskerne under andre verdenskrig.

2. Pek på ulike måter innbyggerne i tyskokkuperte land forholdt seg til okkupasjonsmakten på.

3. Gi eksempler på ulike former for motstandsarbeid i tyskokkuperte land.

4. Undersøk hvordan motstandsbevegelsen i Nederland fungerte, hvor mange som var involvert etc. Sammenlikn med andre tyskokkuperte land, som for eksempel Norge.

5. Hvilken positiv betydning tror du det kunne ha for folk under okkupasjonen at det fantes grupper som gjorde aktiv motstand?

6. Hvilke farer var forbundet med motstandsarbeidet?

7. Hvordan påvirket okkupasjonen folks hverdag? Hvordan synes du dette gjenspeiles i filmen?

8. Filmer om andre verdenskrig når ofte et stort publikum. Diskuter årsaker til at nettopp denne historiske perioden påkaller så stor interesse.

Religion/etikk/samfunnsfag/filosofi:

1. Hva slags holdning har faren til Michiel overfor tyskerne? Diskuter farens holdning sett i forhold til rollen han har i landsbyen.

2. Michiel velger å skyte onkelen sin framfor å la ham slippe unna. Diskuter om det kan forsvares å ta menneskeliv.

3. Hvilke grunnleggende verdier ble satt til side da Tyskland okkuperte land som for eksempel Nederland og Norge, og hva kjennetegner disse verdiene?

4. Det er ikke uvanlig at folk som er tiltalt for krigsforbrytelser eller folkemord, unnskylder seg med at de bare fulgte ordre. Undersøk hva internasjonale rettsregler sier om dette.

5. Diskuter påstanden: I krig er alle ofre.

Mediefag og norsk:

1. Diskuter årsaker til at filmen er blitt så populær i Nederland.

2. Skriv en anmeldelse av Vinterkrig.

Ta utgangspunkt i din egen opplevelse av filmen, og la hovedinntrykket ditt komme fram i tittelen. I anmeldelsen kan du ta for deg momenter som plot, karaktertegning, skuespillerprestasjoner og filmatiske virkemidler som du synes er framtredende. Du bør også ha med noen betraktninger om tema og eventuelle budskap, og ikke minst; i hvilken grad filmen kan anbefales for publikum.

3. Undersøk hvilken aldergrense filmen har fått i Norge, og hvilken begrunnelse som er gitt for denne (se medietilsynet.no). I hvilken grad er du enig i aldersgrensen? Begrunn svaret ditt.


 

Filmstudieark

Forfatter:Trond Heum
Klassetrinn: [8. - 9. trinn, 10. trinn, Videregående]
Fag: Fremmedspråk , Mediefag , Samfunnsfag
Tema:Historie, Konflikt/krig og menneskerettigheter, Oppvekst/familie
 

Fakta

Originaltittel:Oorlogswinter
Regi:Martin Koolhoven
Roller:Martijn Lakemeier, Yorick van Wageningen, Jamie Campbell Bower, Raymond Thiry, Melody Klaver, Anneke Blok, Mees Peijnenburg, Jesse van Driel, Dan van Husen, Ad van Kempen, Tygo Gernandt, Ben Ramakers
Manus:Mieke de Jong, Martin Koolhoven, Paul Jan Nelissen
Genre:Krigsfilm
Nasjonalitet:Nederland
Språk:Nederlandsk
Lengde:1 t. 43 min.
Distribusjon:Uavhengig distribusjon
Produksjonsår:2008
Aldersgrense:11 år
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.