Filmweb
 
 

Stellas verden

Året er 1977. Stella er 11 år og bor sammen med storebroren og foreldrene i deres bar / hospits i Paris.

Vi følger Stella gjennom hennes første år på en ny ungdomsskole, hvor hun har vansker med å finne seg til rette. Omringet av klassekamerater som er langt mer velstående enn henne, forstår Stella verken de akademiske kodene eller det sosiale spillet.

Stellas beste venninne, Genevieve, bor i Nord-Frankrike, hvor Stella besøker bestemoren hver sommer. Også her er hun utenfor, som den fremmede og sofistikerte ”pariseren”, i kontrast til Genivieves utstøtte familie.

Stellas omgangskrets i Paris består av de halvkriminelle alkoholikerne i baren, som hun spiller kort med og observerer. Småkriminelle Alain Bernard, som Stella er forelsket i, er en støtte for henne, derimot går den vennligsinnede bargjesten Bubu for langt i sin omsorg. Mens Stella kjemper for å finne ut hvem hun kan stole på, har foreldrene nok med sitt eget liv, med å drive baren og med problemer i ekteskapet – moren har et forhold til en av stamgjestene og faren drikker tett.

På skolen blir Stella kjent med Gladys, som har utdannede foreldre, hun leser franske klassikere og får toppkarakterer. Stella forsøker herme henne, å passe inn og bli som de andre, hun legger om klesstilen, leser bøker og knekker etterhvert koden. Med Gladys hjelp blir Stella modigere, hun går i klassevenninnes fødselsdagsselskap selv om hun ikke er invitert og danser med Eric, som hun blir forelsket i.

Stella bruker litteraturen og musikken for å drømme seg bort, for å få nye inntrykk og for å utvikle et eget språk. Etterhvert som hun blir sikrere og tør å uttrykke sine tanker og følelser får hun bedre karakterer, består skoleåret og reiser på sommerferie fast bestemt på å satse på skolen.

Regissøren

Filmen er bygget på manusforfatter og regissør Sylvie Verheides eget liv. Verheide vokste opp i en bar i Paris og byttet, akkurat som Stella, til en anerkjent ungdomsskole. Hun begynte å skrive filmen da hennes eldste sønn startet på ungdomsskolen og vekket minner fra bardommen. Verheide har skrevet for og regissert både film og tv. Stellas verden er hennes tredje spillefilm.

Stellas verden ble nominert til flere priser og vant pris for beste manus under filmfestivalen i Ghent, Belgia og for beste film på Barnefilmfestivalen i Kristiansand.

Fortelling og stil

Rent bortsett fra startenav filmen, når Stella begynner på den nye skolen, er det ikke de store, ytre hendelsene som preger Stellas verden. Det er Stellas indre reise som står i fokus.

Foruten julaften og sommerferien fortelles filmens scener uten tidsangivelse og med et barns oppfatning av tiden: en strøm av hendelser hvor hverdagens kjedsomhet og gjentagelser får like mye plass som de overraskende vendingen: Bubus overgrep eller møtet med Eric. Det er Stellas voice over (fortellerstemme) som gir historien struktur og som gir oss mer informasjon om Stella og hennes utvikling. Stellas fortellerstemme betyr spesielt mye i starten av filmen, når hun for det meste betrakter omverden taust, med store øyne. Stemmen gjør at vi forstår henne bedre og forstår hvordan hun har det. Vi har dermed mer informasjon om henne enn klassekameratene og lærerne, som oppfatter henne som uinteressert og dum.

Stella selv registrerer det som skjer og gjengir det nøytralt, selv om det er ting man mistenker hun tenker mye på – som at mora kaller faren en svekling, eller at hennes nye klær ikke gjør henne populær. Men etterhvert som Stella utvikler seg endres fortellerstemmen seg, hun reflekterer mer over sin egen rolle og de valg hun foretar.

Stellas virkelighet rommer to vidt ulike verdener. Det barske barmiljøet er fylt av røyk og alkohol, musikk og stemmer, der voksne har vannkrig, er utro og slår hverandre til blods. Det håndholdte kameraet følger Stella gjennom baren, tydeliggjør kaoset og er trofast mot Stellas perspektiv. På samme måte er klasserommet skildret gjennom mer statiske bilder med tradisjonelle utsnitt som understreker rammene og strengheten i institusjonen som er så uvant for Stella. Når vi følger Stellas blikk brukes ofte håndholdt kamera, og gjennom flere fantasisekvenser ser vi hvordan hun ser på sine klassekamerater: som vakre, spennende, prektige – i kontrast til henne selv. Slik gjøres det tydelig for oss at Stella møter det nye miljøet, skolen, med blikket fra hennes hjemmemiljø – baren.

Musikken spiller en viktig rolle i filmen, det danses til popmusikk fra sytti-tallet og Stella lytter til franske viser alene på rommet. Spesielt sangtekstene, blir viktige i Stellas utvikling og symboliserer hvordan hun utforsker sine følelser gjennom litteraturen og musikken, og sakte utvikler en egen identitet.

Filmmusikken som brukes i resten av filmen er instrumental. Den er repetetiv, de samme taktene gjentas, sitter fast, som en opptakt som venter på at sangen skal komme i gang, akkurat som Stella er i en brytningsfase og venter på at livet skal begynne. I filmens siste scene bygges bakgrunnsmusikken opp til et sangnummer, som understreker forløsningen når Stellas fortellerstemme bestemmer seg for å utnytte de mulighetene skolen gir henne. Sangen heter Stellas chanson (Stellas sang) og fremføres av regissøren, Sylvie Verheide. ”Je m’appelle Stella” (Mitt navn er Stella), synger Verheide, og understreker igjen koblingen ti l sitt eget liv.

Både kostymer og scenografi plasserer filmen på sent 1970-tall. Det støvete lyset i baren gir filmen et nostalgisk preg, gulnet som i et gammelt fotografi, en vemodig tone som står i skarp kontrast til de barske scenene og karakterene i baren.
Spørsmål:

1) Hvilke andre filmer minner Stellas verden deg om? Hvordan?

2) Hva er de aller viktigste hendelsene i filmen?

3) Når forstår du at det vil gå bra med Stella? Hvilken scene husker du best?

4) Hvordan tror du filmen hadde sett annerledes ut om handlingen var lagt til i dag? Hva slags musikk hadde Stella spilt? Hva slags klær hadde de velstående barna hatt på seg?

5) Hvordan syns du Verheide lykkes med å skildre sin personlige historie? Hvilke valg tror du hun har tatt for å gjøre det hun selv har opplevd til en god film?

6) Er det scener der fortellerstemmen forteller noe som står i konflikt med det vi ser: hvordan Stella oppfører seg eller hva hun sier? Hva stoler du mest på: fortellerstemmen eller bildene?

7) Hva syns du om skuespillerne i filmen? Hvem syns du gjør en god jobb? Hvorfor?

Tema: klasse

I filmens åpningsscene etableres både tiden vi befinner oss i og temaet for filmen. Vi ser Stella i rosa klær med paljetter danse og mime til en discosang. Hun er sterkt sminket og hermer en voksen kvinne med selvbevisste og kokette poseringer, mens foreldrene og bargjestene applauderer. Sangen er klippet sammen med Stellas reise til første skoledag og viser hvor lang reisen er. Sekvensen viser også hvor Stella kommer fra: det grenseløse universet i baren, hvor de voksne er glade i Stella, men ikke evner å beskytte henne og la henne bare være et barn. Det Stella ser og vet hører en voksen verden til.

”- Du forandrer deg”, sier Stellas mor når hun begynner å lese bøker og kjøpe nye klær. Reisen Stella tar fra baren til den nye skolen går ikke bare på tvers av byen, den tar henne også til en ukjent verden og fjerner henne fra hjemmet og familiens vaner. Kompisen og småkjeltringen Alain Bernard kan hjelpe henne med å forfalske foreldrenes underskrift, men han kan ikke hjelpe henne med leksene , og han kan ikke forklare henne hva det betyr når Gladys snakker om konsentrasjonsleire.

Stella møter en kultur hun ikke kjenner og har ingen til å forklare henne kodene – de uskrevne reglene – for hvordan man kler seg, hva man snakker om, hva slags musikk man hører på og hvilke bøker man leser. Stella innser at hun er på tynn is og lyver for å late som om hun henger med. Stella kan kortspill, biljard, cocktails og popmusikk – men denne kunnskapen har hun ikke bruk for på skolen, snarere tvert imot, det får henne til å skille seg ut på helt feil måte.

Det franske klassesamfunnet illustreres i filmen ved hjemmemiljøene til Stella og Gladys. I motsetning til Stellas hjem i baren bor Gladys og hennes foreldre høyt over bakken. Stella suger inn utsikten, som om bare det å komme hjem til Gladys gir henne et nytt blikk, et nytt perspektiv på tilværelsen. Foreldrene til Gladys er ikke rike, men stemningen er allikevel annerledes her: Familien spiser middag sammen og diskuterer livlig, i et hjem uten tv og med faste leggetider. I Gladys’ hjem er stua fylt av bøker, mens Stella har en jukebox i baren og tv i kjøkkenet.

De to verdenene Stella ferdes i møtes bare i en scene: moren er innkalt på teppet til skolens rektor etter at Stella har angrepet en av klassekameratene. Selv om moren insisterer på å løse situasjonen selv må hun finne seg i å bli irettesatt av rektoren, som truer med å utvise Stella. Både klærne, kroppsspråket og språket de snakker gjør det tydelig at Stellas mor er like utilpass og utenfor i skolens miljø som Stella er. Det er også Stellas mor som reagerer mest følelsesmessig på Stellas forandring - hun blir sint på Stellas dårlige karakterer og sier at uten bedre karakterer vil hun leve det samme livet som henne. Hun blir irritert når Stella forandrer seg, men gråter av glede når hun består eksamen. Ønsket om at datteren skal få et bedre liv enn hun selv har synes å være i konflikt med redselen for å miste henne.

Kulturell kapital

Klasse har tradisjonelt vært et spørsmål om økonomiske ressurser – hvilket yrke ens foreldre har. Var man sønn av en smed var det gitt at man selv skulle bli smed, og utdannelse var forbeholdt dem med mye penger. I det post-industrielle samfunnet øker den sosiale mobiliteten – muligheten til å få et annet yrke og liv enn ens foreldre. Dermed var det enklere å tjene opp økonomisk kapital: penger og sosial status, uavhengig av hvor man kom fra.

Å ha penger betyr imidlertid ikke nødvendigvis å ha klasse – å være dannet, ha kulturell kapital. Som Gladys foreldre – de er ikke rike i økonomisk forstand, men de er utdannede, de har høy kulturell kapital – et hjem fylt av kultur og intellektuelle og politiske diskusjoner. Å komme fra et velstående hjem i et klassesamfunn innebærer ikke bare at man har penger, man har mer med i bagasjen: man kjenner kulturelle referanser, sosiale koder, man vet hvordan man skal oppføre seg. Kulturell kapital er en inngangsbillett til enkelte sosiale sirkler, kjennskap til koden forteller at man hører til, den gir selvtillit.

Det er denne kunnskapen Stella må tilegne seg, hun må trene opp et nytt blikk, få et nytt språk for å snakke om kunst, historie, om virkeligheten på en overbevisende måte. Det er Stellas originale blikk og hennes unike språk som blir hennes styrke og som lærerne roser henne for. Kanskje er det fordi hun kommer utenfra at hun ser ting skarpere?

De to sidene av Stella representeres av hennes to venninner. Med Genivieve kan hun være barnslig og ha vannkrig – med Gladys diskuterer hun bøker, musikk og gutter og tar de første skritt inn i voksenverden. Stella sliter selv med å kombinere de to verdenene, men på slutten av filmen har hun funnet en måte å forene dem på. Filmen slutt er optimistisk, Stella består skoleåret, hun fortsetter å være venninne med både Genivieve og Gladys, bestemmer seg for å satse på skolen og konfronterer foreldrene med utroskapen og den dårlige situasjonen hjemme. Stella har tatt grep om livet sitt og bestemmer selv – til neste år vil hun til og med tørre å snakke med Eric.

Spørsmål

1) Hvordan vil du karakterisere Stellas hjemmemiljø?

2) Hvorfor tror du Stella ikke forteller noen om det hun ser og opplever?

3) Hvorfor tror du Stellas mor reagerer så sterkt på Stellas forandring?

4) La du merke til forskjeller i hvordan Stella og Gladys ser ut, snakker og oppfører seg?

5) Hvilke ord bruker Stella om klassekameratene sine? Hvordan kan dette kobles til klasseforskjeller?

6) Tror du Stella kommer til å fortsette å være venner med Genivieve og Gladys?

7) Hvilke egenskaper tror du Stellas hjem ga henne som hun har nytte av i oppveksten og i sin forandringsprosess?

8) Hvordan tror du Verveines egen klassereise har preget hennes arbeid som filmregissør?

9) Betyr klasse noe i Norge i dag?

10) Kan du finne eksempler der økonomisk eller kulturell kapital har en betydning i dagens samfunn? Hva slags kapital besitter kongen? Hva med Kjell Inge Røkke eller Ole Gunnar Solskjær?

11) Hvilken rolle spiller skolen i Stellas klassereise? Spiller utdannelse den samme rolle i dag som på 1970-tallet? Er det forskjellig status på ulike utdannelser?

12) Tror du det er forskjell på det franske og det norske samfunnet med hensyn til klasse? Hvordan?


 

Filmstudieark

Forfatter:Cecilie Stranger-Thorsen
Klassetrinn: [10. trinn, Videregående]
Fag: Mediefag , Fremmedspråk , Samfunnsfag , Norsk
Tema:Tenår/skole og seksualitet, Individ/gruppe, Oppvekst/familie
 

Fakta

Originaltittel:Stella
Regi:Sylvie Verheyde
Roller:Léora Barbara, Karole Rocher, Benjamin Biolay, Laëtitia Guerard
Manus:Sylvie Verheyde
Genre:Drama
Nasjonalitet:Frankrike
Språk:Fransk
Produsent:Bruno Berthemy, Sarah Benoliel
Produksjonsselskap:Les Films du Veyrier
Lengde:1 t. 43 min.
Distribusjon:Tour de Force
Produksjonsår:2008
Aldersgrense:11 år
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.