Filmweb
 
 

Animal Farm / Kamerat Napoleon


OM FILMEN
Filmen er en politisk fabel bygget rundt mottoet "Alle dyr er like, men noen dyr er mer like enn andre." Dyrene på en gård går sammen om å fjerne den despotiske og forfyllete eieren som mishandler dem. Etter revolusjonen og en kort lykkelig periode tar imdlertid grisen Napoleon over styringen og blir like grusom som den tidligere eieren. Utbyttingen av de andre dyrene fortsetter under det nye regimet. Filmen viser hvordan revolusjon kan føre til innføring av et nytt umenneskelig styresett.

Forarbeid
For mye forarbeid til denne filmen vil ødelegge litt av elevenes interesse. Det er en langt bedre løsning å gi dem "nøkkelen" bit for bit underveis. Å vente med denne hjelpen til filmen er slutt er en ideell løsning, fordi det da kan fokuseres først på det allmenne spørsmål om maktens vesen og opprinnelse, og så på filmens historiske bakgrunn. Det kan hjelpe elevene til å abstrahere dersom de før visning vet noe om George Orwells ideer og holdninger. Informasjonen som følger er kun ment som en smakebit, og elevene oppfordres til å innhente stoff fra andre kilder.

George Orwell
George Orwell er psudonym for Eric Blair. Han ble født i 1903 i India hvor hans far var britisk funksjonær. Han gikk på privatskole i England, først på prep.school og så på Eton, hvor han hadde friplass. Han gikk ikke på universitetet, men begynte å arbeide som nittenåring i The Indian Imperial Police i Burma, hvor han ble værende i seks år. I løpet av denne perioden kom han til å mislike imperialismen stadig mer. Mange mener at Orwells rolle som journalist og samfunnskritiker er mer sentrale enn hans rolle som skjønnlitterær forfatter. Det er også pga. den historisk og teoretisk kritiske siden ved boka at Animal Farm er så kjent som den er.

Om romanen Animal Farm
Romanen ble skrevet under den andre verdenskrig og kom ut i 1945. Boka er oversatt til mange språk og har kommet ut i mer enn 50 land over hele verden. På norsk har den fått tittelen Kamerat Napoleon. Romanen er en allegori, en fabel med dyr i hovedrollene. Elevene kjenner formen fra Aesop, og kanskje fra La Fontaine. Boka kan nok leses som en relativt enkel dyrefabel, men den er helt klart skrevet som noe mer. Den har en helt spesiell historisk bakgrunn, og bør leses med det som utgangspunkt. Det er likevel et problem at dersom man velger å lese den som en "nøkkelroman", og deler ut "nøkkelen" til elevene, kan det skje at romanen blir lest som en ren parafrase over politiske hendelser i Russland/Sovjetunionen og dermed miste sin almenngyldige, litterære og teoretiske dimensjon.
Formelen i Animal Farm er: slem - snill - slem, eller: undertrykkelse - opprør - ny undertrykkelse. Grisene gjør revolusjon mot en tyrann av en bonde som utbytter dem, men når de selv får makten, utvikles en ny maktelite som ikke er mindre grusom enn bonden var. Romanens store spørsmål er hvor denne makten kommer fra, om det må være sånn, og hvor håpet ble av.
De episke mønsteret er ikke det elevene er vant til fra trivialitteratur og -film. Der pleier det å være enklere: fra slem til snill. Det kan være verdt å diskutere om dette i seg selv er med på å høyne kvaliteten på historien. Et interessant tema er "hvor blir det av håpet om noe bedre, det som gjør at grisene gjør opprør?". Orwells roman er nemlig ikke reduksjonistisk kritisk til revolusjonen. På flere steder i boka (og filmen) dukker håpet opp igjen. Vi ser at idealene fortsatt er der. Moralen er altså ikke så enkel som at man ikke skal gjøre opprør.

"NØKKELEN"
Old Major = Lenin (noen sier Marx)
Napoleon = Stalin (+ konnotasjonene til navnet Napoleon)
Snowball = Trotsky
Sqealer = betyr sladrehank/tyster

Er Mr.Jones i tillegg Tsaren? (Men Mr.Jones lever jo). Man kan også muligens se en Goebbels. Legg merke til at angriperne utenfra er tegnet med Hitler-liknende trekk, og at angrepet deres mislykkes fordi de er kommet for langt inn i fiendeland og omringes. Denne parallellen til forsøk på å ta Russland er mye sterkere i filmen enn i boka. Det er ellers mange paralleller i handlingen til hendelser i Sovjetunionen, sterkest til Moskvaprosessene.

Etterarbeid
Det er lettest det som "kommer av seg selv" med denne filmen. Noen klasser vil komme lenger i forståelsen av alle sider ved filmen enn andre.
  • Hva er filmens hovedtema? Prøv å styre arbeidet gjennom å gi spørsmål/stikkord som:
  • Hva er makt?
  • Hva er maktens opprinnelse?
  • Hva er maktmisbrukens opprinnelse?
  • Er ondskap/maktmisbruk medfødt eller samfunnsbestemt?
  • Er estetikk/nytelse viktig?
    (For alle spørsmålene gjelder det å spørre: generelt/i filmen?)

    Tekstlesing i forbindelse med filmen anbefales. Det kan leses ett eller flere kapitler. Romanen har et enkelt språk. Kapittel 1 (ti sider) egner seg godt fordi det inneholder visjonene bak revolusjonen. Både boka og filmen prøver å framstille det gode i opprørsviljen samtidig som de viser hvor galt det gikk (og hvorfor). Språket i kapittel 1 er litt tyngre enn i resten av boka, fordi det dreier seg om "filosoferinger". Kapittel 5 (tolv sider) er lett å lese fordi det åpner med en morsom beskrivelse av jåla Mollie som heller vil speile seg enn arbeide, og så fortsetter med å fortelle om maktkampen mellom Napoleon og Snowball. Kapittel 10 (det siste, tretten sider) oppsummerer hvordan det gikk med opprøret, og aller siste side hvor maktgrisene får menneskeansikt, er virkelig en perle.


 

Filmstudieark

Forfatter:Randi Fiksdal
Klassetrinn: [8. - 9. trinn, 10. trinn, Videregående]
Fag: Samfunnsfag , Engelsk , Norsk
Tema:Historie, Individ/gruppe, Konflikt/krig og menneskerettigheter, Litteratur på film, Politikk og samfunn
 

Fakta

Forfatter:Randi Fiksdal
 
 
 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.