Busemannen

Anbefalt bruk i skolen:

Filmen anbefales fra 3./4. klasse til og med 6. klasse. Elevene må kunne lese de norske undertekstene. Yngre barn kan bli skremt av enkelte scener, og læreren bør kjenne sine elever godt og forberede dem på at dette er en liten "grøsser" for barn.
Relevante temaer: Å bli skremt, fantasi/virkelighet, filmkunnskap (skrekk/spenning på film).

En aldri så liten grøsser

Busemannen en skrekkfilm for barn og unge. Bruk av spenning som effekt er ganske vanlig i filmer for denne aldersgruppen. Skrekkfilm for barn er derimot en sjeldenhet. Denne kortfilmen er preget av svært tydelig effektbruk, der farge, lys, skygger og kameravinkler er brukt bevisst for å skape uhyggelige stemninger, og mange vil derfor mange kalle filmen en liten grøsser.

Filmens innhold:

Ida, 9 år, og lillebroren, Skrubsak på 4, er på besøk hos mormor, en meget fin og litt streng gammel dame: Hvis barnebarna ikke oppfører seg pent, 1r hun med at Busemannen, som bor i skorsteinen, vil komme å spise dem. Mormor har lovet at de skal få en gave, men Skrubsak har ikke tålmodighet til å vente til overrekkelsen. Han finner pakken og river av papiret. Ida prøver å pakke gaven inn igjen før mormor ser hva han har gjort. Men for sent! De blir oppdaget , Ida får skylden - og mormor 1r henne med Busemannen. Det blir Skrubsak som får gaven; en bjeffende bamse. Sjalu og hevngjerrig foreslår Ida at broren skal vise gaven til Busemannen. Og han blir villig med, ned bratte trapper, inn i den uhyggelige kjelleren og til slutt ned i den dype skorsteinen
Som vanlig går det heldigvis godt til sist.

Skrekkens fascinasjon

Mange av oss husker kanskje hvordan sene kvelder, hytteturer eller overnattingsbesøk ofte var et godt utgangspunkt for bloddryppende spøkelseshistorier eller andre skumle fortellinger. Vi både likte og ikke likte å høre det som ble fortalt. Forskere kaller dette for angstlyst. Hva er det som gjør at mange fascineres av skrekkfylte historier i film eller bøker?

Noen mener at filmopplevelsen gjør oss i stand til å mestre angst. Vi opplever at angst er kontrollerbart og begrenset. Andre teorier hevder at skrekkfilmens tiltrekningskraft kan sees på som en reaksjon mot vårt moderne, fornuftige og rasjonelle samfunn. Vi oppsøker skrekkfilmer i mangel av nok spenning i våre egne liv. Samtidig kan skrekkfortellinger også rette søkelyset mot ulike tabuområder vi ikke snakker åpnet om, eller vil vedkjenne oss. Angstlysten kan således være vår reaksjon i møtet med slike forbudte følelser.

Skrekk som sjanger

Skrekkfilm for voksne er en av filmhistoriens mest populære sjangre. Vampyren Dracula, Franksteins monster og dobbeltmennesket Dr. Jekyll og Mr. Hyde er kjente skrekkfilm-skikkelser. Skrekkfilmen er dypt forankret i moralske vurderinger og verdier. I skrekkfilmen er det sammenbruddet i et rolig veletablert miljø som skildres. Den tradisjonelle skrekkfilmen tok ofte utgangspunkt i avsondrede, landlige miljøer. Dagens skrekkfilmer har fjernet seg fra legendene og eventyrerne, og brakt redslene inn i dagliglivet: Djevelbesettelse og psykotiske drapsmenn har åpnet for en ny type skrekkfilmer. På 60-og 70-tallet sto det djevelbesatte barn sentralt i mange skrekkfilmer, mens på 80-tallet flyttet monsteret inn i vår egen kropp, og vi fikk en ny skrekkfilmsjanger som kalles "splatter" - som fortrinnsvis handler om kropper som ødelegges. Et trekk ved gamle skrekkfilmer var at monsteret alltid ble beseiret. Slik er det ikke alltid lenger. Nå er det ofte monsteret som får det siste ordet.

Kilder:

Anne Hoff: Medievold. Fakta og forskning, meninger og myter, Norsk filminstitutt, 1995
Finn Skårderud: "Heksene", undervisningsopplegg, Statens filmsentral, 1990
G. Hummelvoll, N.K. Aas, B. Linge: Levende bilder. Innføring i filmkunnskap, Cappelen 1988

Spørsmål til innholdet:

1. Hvilke scener i filmen opplevde du som mest skremmende? Hva er det med disse scenene som gjør dem mer skremmende enn andre?
2. Beskriv mormoren til Ida og Skrubsak. Hvordan synes du de andre voksne i filmen er fremstilt? Sammenlign med voksne fra din egen hverdag.
3. Beskriv forholdet mellom Ida og Skrubsak.
4. Ida blir sjalu på lillebroren. Hvorfor? Hva kan skje med oss når vi er sjalu? Hva gjør Ida med Skrubsak?
5. Er Skrubsak redd når de går ned i kjelleren eller rundt på loftet? Hva med Ida?
6. Ida tror det er Busemannen som har tatt Skrubsak. Hvem er det egentlig? Finnes Busemannen i virkeligheten?
7. Sammenlign historien i denne filmen med et klassisk eventyr - hva er likt?

Å bli skremt

Hvordan opplevde du filmen du nettopp har sett - ble du skremt? Hvordan hadde du det
rett etterpå? Tror du at filmen har påvirket deg på noen måte?
Hva synes du om å skremme/1 barn med figurer som voksne sier er farlige, men som ikke finnes?
Skriv ned fem ting som du kan bli skremt av. Diskuter med de andre i klassen etterpå. Blir dere skremt av de samme tingene?
Er det noen forskjeller på å lese en bok som er skummel og å se en film med skumle scener?
Kan du noen spøkelseshistorier? Eller kan du dikte en selv? Fortell for hverandre! Hva er skummelt i de forskjellige historiene?

Filmkunnskap: Virkemidler i film

I filmen brukes som regel ikke ord til å beskrive setninger, men ulike virkemidler. Bevisst bruk av lys og skygge kan gi effektfulle stemninger. Det samme kan valg av sted (location) ulike kameravinkler, farger, lys/mørke, nærbilder og bruk av musikk og lyder gjøre.

1. Pek på ulike scener i filmen der disse virkemidlene er spesielt tydelige. Hva slags effekt skaper det for oss som ser på?
2. Filmen er laget i svart/hvitt. Hvilken betydning har det for vår opplevelse av det skumle? Tenk deg de samme scenene i farger og med munter musikk til. Hvordan oppfatter vi filmen da?
3. Hvor viktig er det at det ender godt? Hvordan hadde vi opplevd filmen hvis det ikke endte bra?
4. Finn noen locations på skolen som egner seg for innspilling av en skummel filmscene! Lag en storyboard (en tegnet beskrivelse av hva som skal skje, bilde for bilde) for en liten scene. Til slutt kan denne scenen "spilles inn" ved hjelp av et videokamera! Analyser etterpå: Hvilke effekter ble brukt? Ble den skummel? Hvordan kunne den blitt enda mer spennende?

Oslo, juli 1999 - Hilde Rønningen