Filmweb
 
 

Større enn kval

Filmen anbefales til bruk i ungdoms- og videregående skoler, innenfor fagene samfunnsfag, historie, natur- og miljøfag, biologi, media- og filmkunnskap.

OM FILMEN:



Eyvind Jacobsen er vokst opp langs kaiene i Steine og Stamsund i Lofoten, og forklarer sitt yrkesvalg som fisker og kvalfanger utfra erfaringer og opplevelser i oppveksten. Han besøker Leif Bendiksen, en 90 år gammel pensjonert kvalfanger som gjennom fotografier, forteller hvordan kvalfangsten foregikk i "gamle dager". Han utdyper også forskjellen mellom småkvalfangsten, og storkvalfangsten som foregikk i Sørishavet til 60-tallet. Han bruker ord som "rovdrift" og "storkapitalens grådighet" for å karakterisere storkvalfangsten. Vi møter også Eyvind sammen med sitt barnebarn mens han holder ved like sine skyteferdigheter, - og når de driver matauk i ferskvannet nær gården. Han ser disse møtene med barnebarnet som en måte å føre tradisjoner og kunnskaper videre på. Den tredje hovedpersonen i filmen er Nils Nilsen som i dag eier "Draugen". Han er innflytter til Steine, og forteller om sitt møte med kvalfangstmiljøet, og valget han stod overfor da båten han var mannskap på skiftet eier. Han fikk konsesjon for å drive kvalfangst, og satset på egen båt.

Kvalfangstskuta "Nybræna", også hjemmehørende på Steine, ble i romjula i 1992 forsøkt senket ved kai. Organisasjonen Sea Shepherd i California sto bak. Eierne av skuta, brødrene Olavsen, forteller hva som hendte, og hvilke konsekvenser det fikk. Brødrene eier også det ene av to fiskebruk på Steine, og filmen gir et bilde av aktiviteten på fiskebruket i ulike årstider. Spesielt under Lofotfiske, når store mengder av den gyteferdige torsken taes på land. Eyvind og Nils driver fiske og kvalfangst på Vestfjorden, og knytter livsverdier og mening til opplevelser fra den levende naturen rundt seg. De forteller om hindringer som må overvinnes i fangsten; bølger og vanskelige værforhold, kravet til en sikker bedømming av kvalens atferd og størrelse, - og valg av strategi for å komme på skuddhold. Riktige valg gjør at de til slutt kan høste.

TRADISJONELL KVALFANGST:



De første nordmenn levde på kysten. Utgravninger og helleristninger viser at kjøtt, spekk og skinn av sel og kval var en viktig del av eksistensen. Vågekvalen ble før i tiden jaget inn i egnede våger eller sund, og stengt inne før den ble avlivet med piler eller håndharpun. Derfor navnet vågekval. Denne tradisjonen ble enkelte steder holdt i hevd helt fram til århundreskiftet. Vågekvalen har alltid strøket tett ved land på sin vandring forbi Lofoten. Når fiskerne på slutten av 1920-tallet fikk motor i båtene, ga det dem mulighet til å fange kvalen på åpent hav.

BIG BUSINESS



Kvalfangst var en av de første store industrier i Europa. Allerede på 1200 - 1300-tallet ble det internasjonale markedet for kvalolje bygd opp. På 1500 - 1600-tallet startet kapitalsterke engelske- og nederlandske selskaper fangst av kval i Nordishavet. Grønlandskval og nordkaper ble sterkt nedfangstet. Svend Foyn fra Tønsberg utviklet harpunkanonen rundt midten av forrige århundre. Den ble tatt i bruk i 1863, og markerte starten på en ny og svært ekspansiv epoke i industriell kvalfangst. Sammen med utviklingen av dampskipene, gjorde den nye teknikken det nå mulig å fange de største kvalene; blåkval, finnkval og seikval. De første klare signalene på at dette bar galt av sted, kom allerede på 1930-tallet. Men det skulle ennå gå 30 år før fangst av storkval var definitivt slutt. Ressursene var utplyndret. Langs kysten av Norge fortsatte imidlertid småkvalfangsten, men under sterkere regulering og trangere vilkår. Bl.a med innføring av stadig kortere fangstperiode og mindre kvoter.

SMÅKVALFANGST OG STORPOLITIKK



For ca 20 år siden, ble kvalen et sentralt symbol for miljøbevegelsen i vestlige land. Kravet om et såkalt moratorium ble fremmet med stadig større styrke, og ble vedtatt av den Internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC) i 1982. Norge reserverte seg, og var derfor ikke bundet av vedtaket, men besluttet likevel å stoppe fangsten i 1987. Klimaet mellom Norge og IWC tilspisset seg gradvis i årene etter moratoriet. I 1992 besluttet derfor Brundtland-regjeringen å ta opp igjen vågekvalfangsten året etter. I en tale til Europarådet sa Brundtland: "Når bestemte det internasjonale samfunnet seg for å slutte å drive fangst og utnytte dyr til menneskelige behov? Jeg spør så direkte, fordi det er umulig å fortsette med internasjonalt samarbeid om ressursene i havet, eller andre ressurser

hvis det kun er vern som dominerer saken."

SPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLINGER



Hva er det som gjør at Eyvind velger et liv som fisker og kvalfanger, og hvorfor er det viktig for han å la barnebarnet ta del i aktiviteter knyttet til kvalfangst og høsting? Eyvind sier i filmen at vi er en del av næringskjeden, og kan ikke hoppe av, for da "bryter det sammen - hele systemet." Hva mener han med det? Leif, den gamle mannen i filmen, sier at det viktigste man må ta vare på, er bestanden. Drøft hvordan han kan si dette samtidig som han har skutt 1500 kval. Hva mener han med at: "Den største faren for ressursene i havet er storkapitalens grådighet"? Finnes det slike eksempler i dag? Drøft utfra den aktuelle situasjonen med torskestammen i Barentshavet, - problematisert utfra begrepene "fornybare" og "ikke fornybare" ressurser. Hva er forskjellen på fangst av kval og slakting av kyr eller sau? Norge har, sammen med noen få andre land, forfektet at fangst av kval må følge de samme reglene for bærekraftig forvaltning, som fangst av ethvert annet dyr. Hvilke land er dette, og hvorfor er dette så viktig for disse landene? Hvilke verdispørsmål er knyttet til kvalfangst?

Noen motstandere mot kvalfangst mener at kvalen må få rettigheter på samme måte som vi har menneskerettigheter. Hvilke konsekvenser kan dette få? Tror du et slikt krav noen gang får gjennomslag? Hvorfor tror du mange mennesker i den vestlige verden ønsker at alle kvalartene skal vernes? Drøft hvilke utviklingstrekk i den vestlige verden dere ser som årsak til at flere og flere framstår som motstandere av kvalfangst? Noen motstandere av kvalfangst har påstått at kvalene er intelligente dyr. Hva menes med intelligens, og synes du at dette er et viktig argument? Hvilken rolle spiller media i debatten om fangst av sjøpattedyr? Hvilke verdier vektlegges - og hvilke verdier vektlegges mindre eller ikke i det hele tatt?

FILMKUNNSKAP



På hvilken måte gjenspeiler filmens tittel grunnholdningen i filmen? Hva handler filmen om? Kan du i scenene finne noen metaforer for et slags underliggende budskap? På hvilken måte forsøker fotografen å fortelle og gi et budskap med bildene sine? Kan den sies å være propagandistisk? Skiller filmen seg fra andre dokumentarfilmer du har sett, og på hvilken måte? Hvilke dramaturgiske grep er valgt? Hvorfor tror du regissøren har valgt å utelate en kommentarstemme som forklarer og leder deg gjennom filmen? Vi møter flere personer. Finnes det en hovedperson? Hvilken rolle mener du Leif, den gamle mannen har? Hvorfor tror du klipperytmen ikke er den samme som i en musikkvideo? Gi eksempler på hvordan musikken underbygger stemninger. Hvorfor tror du denne typen musikk er valgt?

Tromsø, 11. Mars 1999, Knut Skoglund



 

Filmstudieark

Forfatter:Knut Skoglund
Klassetrinn: [8. - 9. trinn, 10. trinn, Videregående]
Fag: Naturfag
Tema:Miljøvern og naturvitenskap
 

Fakta

Forfatter:Knut Skoglund
 
 
 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.