Filmweb
 
 

Nawals hemmelighet – Incendies

Tvillingene Simon og Jeanne må ta på seg oppdraget med å finne fram til sin ukjente far og bror for å oppfylle morens siste ønske om at disse to skal få hvert sitt brev fra henne. Underveis avdekker tvillingene en rekke dramatiske og tragiske hendelser i morens fortid, for til slutt å oppdage at deres far og (halv)bror er én og samme person – en person som har torturert og voldtatt sin egen mor.

Filmen ble første gang vist i Norge under Tromsø internasjonale filmfestival 2011. Incendies ble også nominert til Oscar samme år, i kategorien beste fremmedspråklige film. Den er basert på teaterstykket Scorched (2003) av Wajdi Mouawad.

Regissøren

Denis Villeneuve (født 1967) er fra Quebec i Canada. Han er i hjemlandet prisbelønt med Genie Award som beste regissør for sine to forrige filmer, Maelström (2001) og Polytechnique (2009).

Dramaturgi (handlingsoppbygning)

I filmens åpningsscene ser vi guttebarn omgitt av soldater. Omgivelsene kan minne om en forfallen skole, et barnehjem eller liknende. Barna blir barbert på hodet, noe som tyder på at de skal bli barnesoldater. Kameraet dveler i nærbilde på ansiktet til ett av barna, som stirrer rett fram med et hardt blikk. Det antyder at dette barnets skjebne kommer til å få betydning for handlingsutviklingen. Deretter klippes det til helt andre omgivelser, hvor vi blir nærmere kjent med filmens hovedkarakterer, tvillingene Simon og Jeanne, som hjemme i Montreal i Canada møter advokaten til sin avdøde mor for å få vite hva som står i hennes testamente.

Den videre handlingen foregår på to tidsplan; ett hvor vi følger tvillingene på deres ferd med å spore opp sin far og bror, og et annet hvor vi ser hendelser i morens fortid. Det viser seg at moren har vokst opp i et borgerkrigsherjet land i Midtøsten, og at hun har hatt blitt gravid med en kjæreste fra motsatt side av krigen. Kjæresten ble skutt av familien hennes og barnet tatt fra henne og satt bort fordi hun hadde krenket familiens ære. Et vendepunkt i historien om moren er når hun i jakten på å finne barnet igjen, blir vitne til en massakre av sivile som gjør at hun selv trekkes inn i borgerkrigen. Hun begår senere et politisk drap som fører henne i fengsel hvor hun blir torturert og voldtatt.

I scenen hvor moren til Simon og Jeanne føder sitt første barn, ser vi at barnets bestemor tatoverer inn noen prikker rett over barnets hæl. Scenen er plantet og skal få betydning senere. Tidlig i handlingen fokuseres det også på en hendelse som åpenbart har ført til et sammenbrudd for moren rett før hun døde. Scenen utspiller seg ved et svømmebasseng hvor moren plutselig blir helt satt ut og forsvinner inn i seg selv. Begge disse scenene blir høstet i handlingens sluttdel. Det viser seg nemlig at moren ved bassengkanten oppdager personen som torturerte og voldtok henne da hun satt fengslet. Men ikke bare det; først nå gjenkjenner hun ham også som sin egen sønn på grunn av prikkmerkene over hælen.

Etter at Simon og Jeanne har nøstet opp morens fortid og løst gåten om hvem som er deres far og bror (halvbror), gjenstår så siste del av oppdraget; å overlevere brevene fra moren, som det nå viser seg at de må levere til én og samme person. Denne scenen utgjør en spenningstopp (klimaks) i handlingen. Slutten er derimot åpen, det vil si at vi ikke får vite hvordan det går videre – annet enn at tvillingenes far og halvbror gir seg i kast med å lese brevene med det sjokkerende innholdet. Vi må derfor selv reflektere over mulige utganger på historien.

Sentrale karakterer

Simon og Jeanne er filmens hovedkarakterer. Det er dem handlingen kretser mest rundt og som må løse komplikasjonen, altså nøste opp morens fortid og finne sin ukjente far og bror. Begge gjennomgår en utviklingsprosess, og de framstår i begynnelsen som antagonister (motpoler) som reagerer svært ulikt på oppdraget som er nedfelt i morens testamente. Simon er tverr og avvisende, og mener dette er enda et resultat av morens merkelige atferd. Han ønsker bare å gravlegge henne og bli ferdig med alt. Jeanne derimot, føler ansvar for å oppfylle morens siste ønske og reiser derfor alene til morens gamle hjemland for å lete etter mennesker som vet noe om henne.

Etter at Jeanne har avdekket historien om hvordan moren er blitt fratatt et barn, og senere blitt involvert i borgerkrigen der hun både har drept, blitt fanget, torturert og voldtatt, klarer ikke Jeanne å operere alene lenger. Hun ber nå innstendig broren Simon om hjelp, og han viser seg etter hvert å være i stand til å ta ansvar for å løse resten av gåten.

Også moren, Nawal, er en sentral karakter i filmen. Gjennom tilbakeblikkene på hennes fortid får vi avdekket årsakene til de store problemene som det blir antydet at hun har hatt med å fungere i samfunnet i ettertid, og som mor for tvillingene. Selv om hun åpenbart har hatt psykiske problemer og blitt sett på som rar og fjern av barna sine, har hun vist mye styrke tidligere i livet. Da hun satt fengslet, ble hun kjent som kvinnen som sang. Sangen bidro til å lindre smertene og overdøve skrikene fra andre kvinner som også ble torturert.

Hennes første sønn, som senere voldtar henne og blir tvillingenes far, blir vi ikke nærmere kjent med. Men vi forstår av blikket hans i det han blir barbert og gjort til barnesoldat i åpningsscenen, at han ikke har det godt. Det er også hans reaksjoner som avslutter handlingen, i det han gir seg i kast med å lese brevene. Ut fra ansiktsuttrykket å dømme, blir han åpenbart sjokkert.

Morens advokat fungerer som en katalysator for hovedkarakterene. Det er han som formidler morens siste ønske til tvillingene, og som derfor igangsetter prosessen de må igjennom for å løse gåten. Han setter også Simon og Jeanne i kontakt med mennesker som kan hjelpe dem i morens opprinnelige hjemland.

Filmatiske virkemidler

Et sentralt virkemiddel i filmen er kryssklippingen som gjør at vi kan følge handlinger på ulike tidsplan; nåtid og fortid. Planting av scener gjør oss nysgjerrige på den videre handlingsutviklingen og bidrar til spenningsoppbygningen. Ultratotale bilder (oversiktsbilder) viser hvor handlingen foregår når karakterene har forflyttet seg til nye og ukjente steder, mens nærbilder av ansikter brukes for å vise følelser som angst og smerte.

Også lyset har en viktig funksjon. Kontrasten mellom klart og skarpt dagslys og mørke skyggepartier gjenspeiler kontrastene mellom det som ligger i dagen og er kjent, og det ukjente. Enkelte scener viser grusomme hendelser, som når moren til Simon og Jeanne blir vitne til massakren på uskyldige sivile i en buss. De onde kreftene bak hendelsen symboliseres gjennom mørk og voldsom ild.

Tematikk

Moren til Simon og Jeanne kommer opprinnelig fra Midtøsten, hvor hun har opplevd borgerkrig mellom grupper med ulik religiøs bakgrunn. Filmen fokuserer ikke på hvilket land det dreier seg om, eller på nærmere detaljer i konflikten. På den måten blir vi mer opptatt av hva slike konflikter gjør med menneskene som lever under dem, enn hvilke grupper som står for hva. Siden handlingen foregår i Midtøsten, er det selvsagt nærliggende å trekke sammenlikninger til de reelle konfliktene vi kjenner derfra – men filmen tar ikke politisk stilling til partene i disse konfliktene. Isteden viser den hvor ødeleggende indre konflikter er for mennesker og samfunn, uansett hvor de finner sted.

Filmen har også en psykologisk side i form av det såkalte ødipus-komplekset. Ødipus var i gresk mytologi en konge i den greske bystaten Theben, som uten å vite det, drepte sin far, giftet seg med sin mor og fikk barn med henne. Historien om ham fortelles blant annet i skuespillet Kong Ødipus av den greske dramatikeren Sofokles som levde på 400-tallet f.Kr. Myten om Ødipus har gitt opphav til en psykologisk teori om sønners seksuelle dragning mot sin mor, formulert av den østerrikske nevrologen Sigmund Freud.
Oppgaver til filmen

1. Redegjør for hvordan handlingen veksler mellom ulike tidsplan.

2. Hva antyder filmens åpningsscene om den videre handlingen?

3. Hvorfor må moren gi fra seg det første barnet sitt?

4. Hvem er filmens hovedkarakterer, og hvilken utviklingsprosess gjennomgår de?

5. Hvorfor kan morens advokat kalles en katalysator?

6. Hva menes med planting og høsting av scener? Forklar hvordan dette er brukt i filmen.

7. Pek på noen andre sentrale virkemidler i filmen, og forklar deres funksjon.

8. Hva kan være årsaken til at filmen har en åpen slutt?

9. Hva oppnår man med at vi ikke får vite nøyaktig hvilket land som historien om morens fortid utspiller seg i?

10. Hva menes med ødipus-komplekset, og hvordan framgår dette av filmen?

Oppgaver til videre arbeid

Samfunnsfag

1. Hvilke sider ved det å leve under konflikter og kriger mellom ulike grupper i et land framgår av filmen?

2. Pek på reelle (virkelige) konflikter og borgerkriger du kjenner til, og som du mener har likhetstrekk med konfliktene som vises i denne filmen.

3. Hvorfor kan det være vanskelig for land som har vært rammet av alvorlige indre motsetninger som borgerkriger og annet å komme videre?

Norsk og mediefag

1. Skriv en novelle basert på øyeblikket hvor moren gjenkjenner mannen ved bassenget som både hennes overgriper og sønn.

2. Ta utgangspunkt i en scene du opplever som sterk eller viktig i filmen, og redegjør for innhold og filmatiske virkemidler.

3. Diskuter årsaker til at filmen er blitt nominert til en Oscar-pris.

4. Hvilken aldersgrense har filmen fått, og hva er begrunnelsen (bruk www.medietilsynet.no)? Er du enig eller uenig? Begrunn svaret.

Filosofi og etikk

1. I en scene dreper moren til Simon og Jeanne en politisk leder i borgerkrigen. Diskuter hvorvidt likvidasjoner av ledere kan bidra til å løse konflikter, og om slike handlinger kan forsvares etisk.

2. Les den greske myten om Ødipus, og pek på likheter til handlingen i Incendies.

3. Filmen har en åpen slutt. Diskuter mulige veier videre for tvillingene og deres halvbror.

Psykologi

1. Redegjør for hvordan den psykologiske teorien om ødipus-komplekset ble til, og hvordan denne teorien står innenfor psykologien i dag.

2. Voldtekter er ofte blitt begått mot fiender eller krigsfanger. Diskuter årsaker til at mennesker får seg til å gjøre slikt.


 

Filmstudieark

Forfatter:Trond Heum
Klassetrinn: [Videregående]
Fag: Samfunnsfag , Norsk , Religion, livssyn og etikk
Tema:Konflikt/krig og menneskerettigheter, Politikk og samfunn
 

Fakta

Originaltittel:Incendies
Regi:Denis Villeneuve
Roller:Lubna Azabal, Mélissa Désormeaux-Poulin, Maxim Gaudette, Rémy Girard, Allen Altman m.fl.
Manus:Denis Villeneuve
Genre:DRAMA
Nasjonalitet:Frankrike / Canada
Språk:Fransk
Produsent:Luc Déry, Kim McCraw
Produksjonsselskap:micro_scope
Musikk:Grégoire Hetzel
Lengde:2 t. 10 min.
Distribusjon:Scanbox
Produksjonsår:2010
Aldersgrense:15 år
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.