Filmweb
 
 

Den kjempestore bjørnen

Handlingen:

11-åringen Jonathan blir sur når han skjønner at lillesøsteren Sophie skal være med på sommerferie til morfar som bor i Nord-Sverige. Barna reiser med toget og ankommer huset til morfar som ligger i skogkanten. Reglene er klare: De får bare lov til å leke i hagen, i skogen er det veldig farlig!

Jonathan synes lillesøstre er ganske irriterende og gjør alt for å bli kvitt Sophie. Etter en krangel med Jonathan går Sophie gjennom en port i hagen og ut i den store skogen. Der møter hun en gigantisk bjørn som er så stor og gammel at det vokser trær på ryggen hans. Nå må Jonathan finne henne i den store skogen og ta henne med seg hjem igjen.

Jonathan begir seg ut for å lete etter søsteren og slår følge med en jeger som er besatt av tanken på å drepe den kjempestore bjørnen.

Jegeren vil bruke Jonathan som lokkemiddel for å få bjørnen frem fra sitt skjulested. Jonathan finner lillesøsteren og bjørnen, og han innser etter hvert at bjørnen er et fantastisk dyr som han må beskytte mot jegere.

Jegeren setter fyr på skogen i et forsøk på å røyke ut bjørnen fra gjemmestedet sitt, og den grusomme planen lykkes! Bjørnen blir truffet av en kule, men overlever. Jegeren dør i et steinras, og bjørnen finner endelig en fredelig plass i skogen. Jonathan og Sophie smyger seg inn gjennom porten og inn i hagen, der morfar venter på dem.

Fag og temaer

Norsk:

Filmen er et klassisk eventyr som har søskensjalusi som tema. Storebror har vanligvis hatt morfar for seg selv i feriene, men denne sommeren må lillesøsteren være med. Hun tråkker således inn på hans territorium og blir en pest og en plage for ham. Dette fører til en konflikt som skiller de to søsknene og fører dem ut i farlige situasjoner, hvor de forstår at de må hjelpe hverandre og holde sammen hvis de skal komme seg ut av skogen. Filmens skildring av forholdet mellom dem, eller Jonathans forhold til Sophie da det er han som gjennomgår en utvikling, er et opplagt tema å ta opp i undervisningen. Filmen kan i norskfaget ”leses” som en tekst som gir innsikt i guttens følelser og handlingsmønster, og ved å iaktta hans reaksjoner kan elevene selv bli bedre til å takle konflikter. Arbeidet med filmen kan føre til fruktbare diskusjoner i klassen, som igjen kan styrke elevenes språklige, analytiske, personlige og sosiale kompetanse.

Søskenforholdet

I begynnelsen av filmen etableres Sophie og Jonathans forhold til hverandre. Togscenen viser tydelig hvordan Jonathan er sur over at lillesøsteren har fått mast seg med på turen. Han overser og erter henne og ønsker henne dit pepper’n gror. Han gjemmer seg bak en bok og forlater henne med unnskyldningen om at han må på do. Jonathans irritasjon blir tydelig vist i et nærbilde av ansiktet hans. Når toget kjører inn i en tunnel og det blir mørkt, forsøker han å skremme søsteren ved å fortelle om det skumle stedet de skal besøke. Kameravinklene fugl– og froskeperspektiv understreker Jonathans følelser for lillesøsteren.

Morfars hus er hans sted, og som scenene i hagen med hytta viser, beskytter han territoriet sitt for enhver pris. Han vil ikke dele det med lillesøsteren. Forholdet dem imellom går gjennom en radikal forandring fra mistro og uvennskap til gjensidig tillit og samhold.

Togscenen er interessant å sammenligne med scenen hvor bjørnen er blitt skutt og Jonathan for alvor utvikles som karakter.(tidskode 42:26-52:42)

Mange tråder samles i dette vendepunktet. Jonathan er helten som heroisk fjerner kulen ved å krype inn i bjørnens kjempestore gap, og ved hjelp av naturen legger han helende blader på skuddsåret. Her viser Jonathan stort mot, som understrekes av mørke scener, slim og blod i tillegg til lyder og nærbilder av bjørnens store øyne. Sammen forsøker de å befri Sophie etter at Jonathan har overtalt bjørnen til å ta et bad slik at jegerens hunder ikke skal få ferten av den. Jonathans misjon gjennom hele filmen er å redde søsteren. Dette viser seg å ikke være så lett ettersom søsteren ikke vil reddes. Hun har det fint hos bjørnen og vil passe på den. Selv innesperret i jegerens hytte nekter hun å få brorens hjelp fordi hun tror at han er skyld i bjørnens død. Sammenligner man disse to scenene, blir det tydelig at Jonathan har gått igjennom en stor utvikling.
Naturfag

Mennesket og naturen

Jonathan leser Herman Melvilles roman “Moby Dick” (1851) og påvirket av denne, oppfatter han naturen som farlig og noe som skal jaktes og bekjempes. Det vises tydelig i anslaget der Jonathan leker jeger, noe som varsler om filmens jakthistorie. Kryssklippingen mellom Jonathan med vannpistolen og den hårete armen med et ordentlig gevær er et forvarsel om at vi kommer til å møte den enslige jegeren i den forbudte skogen senere i filmen.

Jonathan har potensial til ”å bli en jeger” og å få jegerens aggressive syn på naturen som noe som må nedkjempes/temmes.

For å gå fra sivilisasjonen (hagen) til bjørnens rike (naturen) må barna gå gjennom en port som skiller vår realistiske verden fra eventyrets verden. Barna går fra det kjente til det ukjente. I filmen ser vi Jonathan snekre på en trehytte. Han jobber med det velkjente og siviliserte, selv om det er vaklevorent, noe sekvensen med sommerfuglen som setter seg på en spiker tydelig viser. Spikerens holdbarhet varer ikke evig, og naturen lurer hele tiden og kan ikke lukkes bak en dør.

Barnas forhold til naturen illustreres godt idet en frosk kommer inn i hagen. Sophie er interessert i frosken, mens Jonathan bare kaster den bort. Sophie er en representant for at man skal sette pris på, og verne om naturen, mens Jonathan må lære det.

Og Jonathan lærer etter hvert at frosker lager regn og at blader kan helbrede, og inspirert av søsteren og møter med skogens dyr, forandrer Jonathan sitt syn på naturen. Han forstår at det er mulig å være i pakt med naturen og at det er viktig å gjøre noe for å bevare den og dyrelivet.

Regnværsscenene er et billedlig uttrykk for naturkreftene, og denne kraften fremheves ytterligere av en ekspressiv lydside.

Regnet brukes aktivt i handlingen, som for eksempel når regnet ødelegger jegerens planer om å brenne ned skogen for å fange bjørnen. Naturen hjelper og heler bare man behandler den med respekt og forståelse, noe Jonathan innser etter hvert.

Disse to oppfatningene av naturen er opplagte tema å diskutere i undervisningen, og filmen kan sammenlignes med andre tekster og filmer som handler om menneskets forhold til naturen. Bevaring av rovdyr-stammer i Norge, som bjørn er en del av, kan også gi rom for diskusjoner.

Kunst og håndverk

Ved å se filmen kan elevene få inspirasjon til selv å lage bilder samt gi rom for å diskutere filmens visuelle uttrykk og design.

Filmfaglige vinkler

Eventyr:

Som tittelen antyder er Den kjempestore bjørnen et eventyr. Denne bjørnen er ikke en alminnelig bjørn, men en kjempestor bjørn. Den er heller ikke naturalistisk skildret, men har mytologiske trær på ryggen og kan sove så lenge i hi at det bygges hus på den.

Handlingsmønsteret i Den kjempestore bjørnen følger en gammel eventyrtradisjon; om gutten som skal ut i verden på eventyr for enten å lære noe eller gå til grunne.

Dramaturgisk sett har hovedpersonen Jonathan en klar misjon; han må gå gjennom porten til et fremmed og farlig univers med ett mål for øye – å redde lillesøsteren sin. På ferden møter han frosker, minielger og fugler som han ikke har noe forhold til og som han til å begynne med snarere er i konflikt med. Hans utvikling blir en reise fra uforstand til omsorg for naturen.

I arbeidet med filmen kan det være lurt å utforme en handlingslinje.

hvor man markerer vendepunkter i historien og spesielt de stedene hvor barna møter motstand og hjelp.

Ved å plassere alle viktige hendelser på en handlingslinje blir det tydelig å se hvor Jonathan gradvis skifter side og holdning. Det er interessant å se på Jonathans forhold til jegeren, som går fra ubetinget tillit til mistro og fiendtlighet, samtidig som forholdet til den kjempestore bjørnen utvikler seg i positiv retning.

Frosken er en av de tre hjelperne i Den kjempestore bjørnen. Både hjelpere og tallet tre er klassiske fortellergrep i eventyr. Frosken tilhører vannelementet, mens de to andre hjelperne, fuglene og minielgene, tilhører henholdsvis luft- og jordelementer. Hjelperne står for de fleste av historiens morsomme innslag. Deres funksjon i historien er det man kaller ”comic relief”, innslag som gjør det litt morsomt når alt blir for alvorlig.

Dette er et fortellergrep som også dramatiker William Shakespeare brukte og som kan uttrykkes i setningen ”send klovnene inn”.
Anslag og rekvisitter:

I starten av filmen sitter Jonathan på toget og leser Herman Melvilles roman “Moby Dick” (1851). Den handler om hvalfangeren kaptein Ahabs kamp mot den kjempestore hvite hvalen Moby Dick som har tatt beinet hans og som han vil til livs, koste hva det koste vil.

Man kan trekke likhetstegn mellom Kapteinen i ”Moby Dick" og jegeren i Den kjempestore bjørnen. De to mennene skyr ingen midler for å tilintetgjøre uhyret, eller i overført betydning, naturens kraft. Men det er en kamp, som både i ”Moby Dick” og Den kjempestore bjørnen er dømt til å mislykkes.

Åpningsbildet og anslaget er den store skogens trær, og en lett dis gir en mystisk stemning som underbygges av dyrebrøl på lydsiden. Underskogen er mørk, og med de merkelige lydene vi hører, er stemningen preget av uhygge. Det er naturen det handler om. I neste klipp ser vi Jonathan i hagen og får en opplevelse av at det kanskje bare er en lek. Det kan nærbildet av gutten tyde på. Eller er det det?

Vi ser jo bilder av både gutten i hagen og jegeren i skogen.

I filmens anslag og presentasjon av søskenparet (tidskode 00:42- 01:36) understrekes forbindelsen mellom Jonathan og jegeren ved hjelp av kryssklipping, vinkler og bildeutsnitt. Det veksles mellom Jonathans spinkle armer og en kraftig, hårete mannearm – jegerens arm.

Denne kryssklippingen mellom Jonathan i hagen og jegeren i skogen har flere funksjoner. Scenen viser at Jonathan identifiserer seg med jegeren. Det er hans mannsideal som er understøttet av det han har lest om hvalfangere. Men jaktscenen i hagen forteller også at jakten, som ennå er en lek, kan bli blodig virkelighet.

(I filmdramaturgi er det her snakk om å plante informasjon som senere vil få betydning i filmen. Også kalt ”set up” og ”pay off”.)

Den innledende scenen slutter med at Jonathan tror at han har funnet Sophie og gjør vannpistolen klar til å skyte. Men han har blitt lurt av Sophie. Slutten av scenen viser at lillesøsteren egentlig er storebroren overlegen, noe som faktisk er gjennomgående i filmen.

Sophie har med seg bamsen Fritjof. Den er en filmatisk rekvisitt som bildemessig er med på å drive handlingen fremover. Den varsler det kommende møtet med den enda større bjørnen, som også får navnet Fritjof. Det kan være lurt å følge bamserekvisitten gjennom filmen og legge merke til hvordan den brukes til å holde handlingen i gang og føre den videre.

Litteratur, film og lenker

Herman Melvilles bok ”Moby Dick” finnes i bokform i bokserien ”Berømte klassikere” og som tegneserie:

Moby Dick av Herman Melville (oversettelse: Kristin Tyrmi) bokmål, 1998

Moby Dick av Herman Melville og Will Eisner (illustratør) (oversettelse: Tonje T. Larsen) bokmål, 2003

Historien er også tilgjengelig på arabisk, hindi og engelsk, eller man kan velge å fortelle bokens handling i klassen.


Natursyn og eventyr i Hayao Miyazakis filmer:

Hos den japanske animatøren og regissøren Hayao Miyazaki er det et natursyn som tilsvarer det man finner i Den kjempestore bjørnen.

Miyazakis fortellinger foregår i eventyrlige universer.

Min nabo Totoro DVD, 2007 (1t,26 min) Se studieark:

http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article223751.ece

Det bevegelige slottet DVD, 2006 (1t,55 min) Se studieark:

http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article228578.ece

Filmen refererer til tidligere animasjonsfilmer:

Den kjempestore bjørnen er både visuelt og tematisk beslektet med den svenske animasjonsfilmen Dunderklumpen (1974).

I tillegg kan man se hvordan Walt Disneys Tyren Ferdinand (1938) har inspirert regissøren. Fritjof har samme forhold til sommerfugler som Ferdinand som liker å sitte i en eng å lukte på blomster.

Dunderklumpen DVD, 2006 (1t,33 min)

Bøker og DVD er tilgjengelig på Deichmanske bibliotek.

Naturfaglige lenker:

På nettsiden Viten.no er det oppgavesider om brunbjørn med fokus på fakta om bjørn, utbredelse og konfliktene rundt bjørnen.

http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?

Om bevaring av rovdyr i Norge se: http://naturvernforbundet.no/naturvern/vern_av_arter/rovdyr/


 

Filmstudieark

Klassetrinn: [1. - 4. trinn]
Fag: Norsk , Kunst og håndverk , Naturfag
Tema:Eventyr/fantasy, Oppvekst/familie
 

Fakta

Originaltittel:Den kæmpestore bjørn
Regi:Esben Toft Jacobsen
Roller:Markus Rygaard, Elith Nulle Nykjær, Flemming Quist Møller, Alberte Blichfeldt
Manus:Esben Toft Jacobsen, Jannik Tai Mosholt
Genre:Animasjon / Eventyr / Familiefilm
Nasjonalitet:Danmark
Språk:Norsk dubbing
Produsent:Petter Lindblad
Produksjonsselskap:Copenhagen Bombay
Lengde:1 t. 16 min.
Distribusjon:Europafilm
Produksjonsår:2011
Aldersgrense:7 år
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.