
Det akutte menneske – et portrett av legen og mennesket Mads Gilbert er en dokumentarfilm som tar sikte på å gi et rikt og nyansert bilde av legen, humanisten og den internasjonalt kjente professoren i akuttmedisin, Mads Gilbert. De fleste forbinder Mads Gilbert med israelernes bombing av Gazastripen, julen 2009. Gilbert ble verdenskjent da han og kollegaen Erik Fosse sendte tekstmeldinger fra Al-Shifa-sykehuset, hvor de jobbet som leger, under de voldsomme israelske angrepene på sivilbefolkningen i Gaza. Pressen hadde ikke tilgang eller inngang til Gazastripen under bombingen, så Gilbert og Fosse var noen av de få kildene vestlig presse hadde tilgang til.
Filmen følger Gilbert tett i perioden etter Gaza-bombingen, på foredragsturneer i innland og utland, på jobb som lege i akuttmedisin ved universitetssykehuset i Tromsø, i arbeidet med skrivingen av boken
Øyne i Gaza, i samtaler med ”folk i gata”, hos sin nordnorske ”bestemor”, på bokprisutdelinger og i hans ferdsel i den flotte nordnorske naturen – både til vanns og til lands.
Innimellom dette vises Gilberts egne, sterke opptak fra Al-Shifa-sykehuset under bombingen, bilder av døde og lemlestede mennesker. Filmen benytter seg også av andre TV-stasjoners opptak fra den israelske bombingen i Gaza. Gjennom hele filmen kommenterer og utdyper Mads Gilbert sitt engasjement for palestinernes og andre undertrykte folkegruppers sak. Filmen reiser viktige spørsmål omkring et sterkt humanistisk engasjement og hvordan dette både går hånd i hånd og på tvers av medisin og politikk.
NB: Det er viktig å gjøre seerne oppmerksom på at det er meget sterke opptak i filmen og at noen kan ha behov for å beskytte seg mot dette.
REGISSØREN KNUT ERIK JENSEN
Knut Erik Jensen (f. 8.10 1940, Honningsvåg) er en av Norges fremste filmregissører. Han har siden tidlig 1970-tall laget en rekke spillefilmer, mange dokumentarfilmer og jobbet for NRK i en årrekke. Knut Erik Jensens signatur som filmskaper – uansett sjanger han velger å lage filmene sine i – er preget av et personlig formspråk og en tematisk trofasthet til å skildre ulike sider ved nordnorsk kultur og mennesker. For mange er Knut Erik Jensen mest kjent for filmene
Stella Polaris (1993),
Brent av frost (1997) og
Heftig og begeistret (2001).
FILMENS OPPBYGNING / medier og kommunikasjon
Dette er en dokumentarfilm – det vil si at filmens handling tar utgangspunkt i virkelige hendelser. Dette er også en portrettfilm – som innen dokumentarfilmen er et eget uttrykk. Man kan si at ”filmportrettet” til en viss grad følger egne konvensjoner eller måter å fortelle på. Den sterkeste konvensjonen er at regissøren forsøker å vise så mange sider av den portretterte som mulig – eller kanskje bare velger å fokusere på noen få sentrale sider og at den eller det portretterte har en sentral plassering gjennom hele filmens forløp.
Når det gjelder denne portrettfilmen har Knut Erik Jensen valgt å fremheve Gilberts politiske engasjement gjennom hans humanistiske handlinger. Filmens handling spenner seg over to tidsplan – ”her og nå” og ”der og da”-plan. Det er ”her og nå”- planet og Gilberts kommentarer som leder klippene frem og tilbake mellom de ulike tidsplanene.
I filmen forekommer det en del sterke og autentiske opptak som Gilbert selv tok fra sykehuset i Gaza under bombingen. Disse klippes inn i filmen ved flere anledninger – der samtalene på nåtidsplanet inviterer til dette. I en enkeltstående sekvens fra sykehuset i Tromsø, hvor vi ser Gilbert løpe ned en trapp, klippes det nesten usynlig til en trappekorridor på Gaza-sykehuset, hvor vi ser Gilbert i en helt annen og kriserammet situasjon. Denne assosiative klippingen tydeliggjør også kontrastene i Gilberts liv – her hjemme i trygge Norge og når han arbeider som akuttlege i internasjonale, svært utrygge krigskonflikter.
1. På hvilken måte synliggjør regissøren seg selv i filmen?
2. Noen steder forsterker regissøren enkelte sekvenser med lydmanipulering – for eksempel i scenen der Gilbert og Fosse mottar Fritt Ord-prisen for boken
Øynene i Gaza. Samtal om hvilken betydning denne manipulerte lydgjengivelsen av latter får for sekvensen, der han snakker med tidligere statsminister Kåre Willoch.
3. Studer overgangene mellom de ulike fortellernivåene og tidsaspektene. Hvordan styres filmens fremløp av Gilberts ord og handlinger?
4. Hvordan og på hvilken måte fremstiller filmen Mads Gilberts mest markante personlighetstrekk?
5. Hvorfor får man ikke vite noe om Gilberts mer private liv? Med unntak av hans ”nordnorske bestemor” er det ingen familie eller nære venner som er representert i filmen. Hva kan være grunnen til dette?
6. Studer klippingen i filmen – forsøk å definere disse grepene innenfor klipping/redigering og hvilke klippmetode Det akutte menneske er mest preget av:
Assosiative klipp: Scener satt sammen i en bestemt rekkefølge kan utløse assosiasjoner hos seerne selv uten at det faktiske budskapet vises.
Parallelle klipp: To hendelser vises parallelt, og filmen hopper frem og tilbake mellom de to hendelsene. Dersom scenene i tillegg gjøres kortere og kortere mot slutten økes spenningen ytterligere.
Kontrastklipp: Klipper med hensikt fra en scene til en annen, svært forskjellig scene.
Erstatningsklipp: Noen scener kan ikke vises, andre bør ikke vises. Scenen kan da erstattes med en annen hendelse.
Årsak og virkningsklipp: Noen scener relateres best til hverandre i kraft av årsak og virkning, og her vil den andre scenen være uforståelig uten den første.
Formelle klipp: Scener med variert innhold kan settes sammen dersom de har noe til felles (samme former, farger eller bevegelse. Kilde:
www.karmoyped.no/video/filmtips.htm
SAMFUNNSFAG OG POLITIKK / Konflikt og krig
Da Gilbert og Fosse reiste hjem etter Gaza-bombingen, ble de beskyldt for å være ensidige, politiske aktivister. I filmen ser vi Gilbert blir intervjuet av amerikanske TV-stasjoner, han diskuterer med ulike grupperinger om sitt engasjement i Gaza og som lege.
1. På hvilken måte kan noen oppfatte Mads Gilbert som en ”politisk aktivist”?
2. Er ’aktivist’ et negativt eller positivt ladet ord?
3. Kan man si at dokumentarfilmen Det akutte menneske har lagt vekt på å gi en nøytral skildring av Israel-Palestina-konflikten?
4. Oppgave: Forsøk å sammenstille ulike skildringer av Israel/Palestina konflikten – fra lærebøker, fra palestinske og israelske organisasjoners nettsider.
- Hva kjennetegner de ulike skildringene?
- Hvordan forholder det internasjonale samfunnet seg til Midt-Østen konflikten? Er det forskjell på vestlig og ikke-vestlige holdninger.
5. Under foredragsturneen i New York kommer Gilbert i diskusjon med to jøder, som demonstrer foran forelesningssalen. De forsøker å få Gilbert til å forstå hvorfor bombingen av Gaza var nødvendig for Israel. Ulike påstander om fakta råder i diskusjonen:
- Hvorfor brukes uttrykkene ’omstridt land’ og ’okkupert land’ om Gazastripen?
- Hva sier bruk av disse ulike uttrykkene for Gazastripen om hvor partene står i forhold til konflikten?
6. Hva legger Gilbert mest vekt på når han holder foredrag og på hvilken måte gjør han det?
7. Hva kan man anta er Mads Gilberts mål med foredragene?
(Diskuter hvordan han bruker fotografier og emosjonelt ladet språkbruk for å appellere til tilskuerens hjerte framfor det intellektuelle).
8. Kommenter Mads Gilberts utsagn hvordan han kan tåle å arbeide i store krigskonflikter med grusomme hendelser, død og skadde.
Hva mener han med:
- Frivillighet
- Trygghet
- Meningsfullt
- Erfaring
- Snakke om det
9. Hva mener Gilbert med ”krise som vekst”?
- Eksistensiell vekst?
- Profesjonell vekst?
- Menneskevekst?
10. Hvilken historisk, politisk hendelse refererer Gilbert til, i intervjuet med en amerikansk TV-journalist, der han sier at: ”Hvis den nye sjefen deres reiser til Gaza og sier ”jeg er en Palestiner” – det ville gjort en virkelig forskjell”!
11. Diskuter om den amerikanske presidenten av i dag virkelig kunne ha begått en slik handling og med hvilke konsekvenser ville det gitt?
LIVSSYN OG ETIKK / menneskerettigheter
I filmen ser vi nærgående og rystende bilder som skildrer døde barn, opprevne kropper, skadede mennesker. Vi får også vite i filmen at staten Israel bombet humanitære og sivile mål.
1. Hva sier FNs konvensjoner om menneskerettigheter og barns rettigheter?
www.fn.no/konvensjoner
2. På hvilken måte og hvor mange brudd på disse konvensjonene kan man si at sivilbefolkningen i Gaza ble utsatt for under bombingen i desember 2009?
3. Mads Gilbert refererer til bruk av en viss type bomber som ble brukt i Gaza – og han snakker om at ”jeg har aldri sett lignende amputasjonsskader” – hva slags type bomber var det snakk om? Og er disse ”lovlige” i krigføring?
4. Diskuter viktigheten av FN-konvensjoner og i hvilken grad verdenssamfunnet forholder seg til disse. Sammenlign med krigskonflikter i for eksempel: Afghanistan, Libya, Kongo og tidligere Vietnam, Irak, Rwanda og krigene på Balkan (tidl. Jugoslavia) på 1990-tallet.
5. Kan man si at menneskers erfaring med krigskonflikter har gjort dem klokere og mer humane?
6. Hva mener Mads Gilbert er de viktigste forutsetningene for at menneskene kan leve sammen, fritt og trygt og få frem det beste i hverandre?
7. Hvordan møter Gilbert mennesker i alle de ulike situasjonene i filmen – fra vaskedamene på sykehuset til jødene i Jerusalem og utenfor forelesningssalen, til gutten som blir hentet med helikopter, til pensjonistene på gata, til barnet som roper på mammaen sin på sykehuset i Gaza og til muslimen og gatesangeren i New York?
8. Diskuter hva som ligger i begrepene ’likeverdighet’ og ’respekt’. På hvilken måte viser Mads Gilbert at han etterlever disse begrepene?
9. Hva skjer i et samfunn der noen tror og hevder at de er mer verdifulle enn andre mennesker?
10. Hva mener Mads Gilbert med utsagnet ”Finnes her krig og nød – skyldes det svik”
11. Fra hvilket dikt er sitatet hentet fra og hvilken norsk dikter har skrevet diktet?
Oppgave: Oppfør diktet i klassen. La elevene dele på å lese versene. Akkompagner gjerne med piano eller annen rolig, lav musikk. (Diktet heter ”Til ungdommen”, er skrevet av Nordahl Grieg og er fra 1936)