Pushwagner
HANDLING:
Dokumentarfilmen følger den norske samtidskunstneren Pushwagner fra 2007 til 2010. Filmen er et portrett av en kontroversiell kunstner, men reiser også viktige og interessante spørsmål omkring portrettsjangeren og forsøker i sin form å bryte noen konvensjoner her.
Pushwagner er også tittelen på filmen som skildrer personen, livet og kunsten til Terje Brofos (f. i Oslo i 1940). Terje Brofos sitt kunstnernavn er Hariton Pushwagner – et navn som er inspirert etter handlevognene som kom i supermarkedene som grodde frem på slutten av 1960 tallet.
Bakgrunn:
Pushwagner/Terje Brofos er en anerkjent samtidskunstner med stor kunstproduksjon både foran og bak seg. Det er også allment kjent at han har ruset seg betraktelig i lengre perioder av sitt liv, noe som førte til at han på slutten av 1990-tallet frasa seg råderetten over sine egne kunstverk. Terje Brofos overdro forvaltningsrettighetene til samarbeidspartneren Morten Dreyer i 1998, da han var i dyp gjeldskrise og ikke hadde noe sted å bo. Etter å ha gjenetablert seg selv og kommet i gang med nye kunstneriske arbeider, gikk Pushwagner rettens vei for å få tilbake eierskapet til kunstverkene sine.
I 2010 oppnådde Pushwagner og Morten Dreyer et rettslig forlik. Kunstsamlingen skal nå på museum og bli tilgjenglig for allmennheten. Terje Brofos / Pushwagner eier igjen rettighetene til sin egen kunst. I dag er Pushwagner en meget anerkjent kunstner med stadige utstillinger på verdens viktigste kunstarenaer – bla. i London, Berlin og New York.
KUNSTHISTORIE
Pushwagner menes å være en av Norges viktigste samtidskunstnere.
OPPGAVER:
1. Hva menes med begrepet ’samtidskunstner’?
2. Hva heter Pushwagners mest kjente arbeider og når er de laget?
3. Begrepet ”popkunstner” kommer også frem når det gjelder Pushwagner – hva menes med dette kunstbegrepet?
4. En annen kjent ”popkunstner” som hadde sitt gjennombrudd i New York på 1960-tallet var Andy Warhol (1928-1987). Undersøk om det kan trekkes noen sammenligninger mellom Pushwagner og Warhol.
5. Undersøk gjerne andre norske samtidskunstnere i dag og drøft hva som beskrives som samtidskunst i 2012 kontra samtidskunst på 1980 og 1990-tallet.
MEDIEFAG
Sjanger: Pushwagner er en dokumentarfilm. Dokumentarfilm er film med utgangspunkt i handlinger, hendelser og mennesker som finnes i den såkalte ”virkeligheten”. Filmene er ikke iscenesatt eller regissert, handlingen utfolder seg som den ville gjort det i det virkelige liv. Tidligere var oppfatningen at dokumentarfilm representerte en slags objektiv virkelighet. Det mener man ikke lenger – dokumentarfilm ”farges” av filmskaperen sitt ståsted i valg han eller hun gjør ved bruk av filmmediets virkemiddel, hvordan filmen fotograferes, lydlegges, ved musikkbruk og hvordan filmen klippes.
I filmen om Pushwagner har regissørene Even Benestad og August B. Hanssen et bevisst forhold til både sjangeren ’dokumentarfilm’ og undersjangeren ’portrettfilmen’. De har ønsket å gjøre en formmessig vri i sin film om Pushwagner ved å gi han – den portretterte – stor kontroll over hvordan han skal framstilles i filmen.
OPPGAVER
1. Hvorfor er det viktig for Pushwagner å ta kontroll over intervjuene filmregissørene gjør med han i filmen?
2. Beskriv det første møtet mellom regissørene og kunstneren - hva forteller dette om personligheten til kunstneren? Og tilsvarende – hva forteller dette om regissørenes personligheter og motiv for å lage dette kunstnerportrettet?
3. Når i filmen begynner Pushwagner å få tillit til filmskaperne?
4. Hvilke etiske problemstillinger oppstår det underveis i filmen og hvorfor har filmskaperne valgt å ta med scener der vi ser Pushwagner syk og i dårlig forfatning?
VIRKEMIDLER
Alle historier har en begynnelse, en midte og en slutt, men ikke alltid i den rekkefølgen. I film kan man klippe frem og tilbake mellom tidsintervaller, og likevel holde orden på historien. I portrettfilmen setter man gjerne en hovedkarakter i sentrum og det vanlige er å ”krydre” portrettfilmen med biografiske opplysninger, arkivklipp fra tidligere faser i karakterens liv samt gjerne ha en pågående konflikt eller ”begivenhet” som man skildrer i filmens samtid – i filmens ”her og nå”. Virkemidler er alle elementer som brukes teknisk i en film for å fremme og tydeliggjøre filmens fortelling. Måten virkemidler brukes på kan også ofte bli markerte kjennetegn for en films sjanger. Der filmskaperne tør å bryte innlærte konvensjoner for hvordan ting gjøres, oppstår gjerne det vi kaller et ”brudd” – hvor nye og overraskende effekter kan oppstå, som kan få filmen til å framstå som ”nyskapende og kunstnerisk”.
OPPGAVER:
1. La elevene skrive en anmeldelse av filmen med utgangspunkt i hvor den mener filmen skiller seg ut fra andre portrettdokumentarfilmer de har sett.
2. Hvordan bruker regissørene humor som et fortellende virkemiddel?
- Drøft utsagnet ” å le av noen eller å le med dem” – og hvordan faller dette ut for kunstneren Pushwagners del?
3. På hvilken måte har filmskaperne forsøkt å få seeren til å forstå Pushwagners kunstneriske univers?
- Drøft hvordan bildene til Pushwagner skildres i filmen?
- Hvilke visuelle effekter brukes?
- Drøft scenen i Oslo Rådhus der det store klassiske veggmaleriet plutselig endres og et av Pushwagners bilder henger der isteden? Hva klarer denne scenen og fortelle visuelt, uten å bruke ord?
- Nevn noen nøkkelscener fra filmen som klarer å vende oppfatningen av Pushwagner som en ressurssvak, eldre mann som har mistet det meste, til å framstå som en sterk, modig og ikke minst kul kunstner som vet veldig godt hva han driver med, hvorfor han lever som han gjør og hvordan han skal gå videre i livet sitt. Bruk gjerne møtene i retten og møtene med publikum på utstillingsåpninger, som utgangspunkt for denne refleksjonen.
4. Reflekter over hvordan filmen Pushwagner framstår som nyskapende dokumentarfilm med nye og overraskende virkemidler og formgrep på bakgunn av spørsmålene foran.
