I et speil, i en gåte

Juleforberedelsene er i full gang, men Cecilie på 13 år er alvorlig syk og tilbringer mesteparten av tiden på rommet sitt. Hun dagdrømmer om Sebastian, en spansk gutt hun forelsket seg i da hun var på ferie med familien sist sommer. Det var Cecilies første forelskelse, og hennes aller første kyss. Sebastian lovet å skrive til henne, men hun har fremdeles ikke hørt noe fra han.

En natt dukker en merkelig fyr opp på Cecilies rom: han heter Ariel og påstår at han er en engel. Han legger ut om livet og evigheten og Guds såpebobler, før han plutselig forsvinner igjen. Men han kommer tilbake, og til slutt gjør Cecilie og Ariel en avtale: hvis Cecilie forteller engelen om hvordan det er å være menneske, så skal Ariel fortelle henne om himmelens mysterier. Så mens alle andre i huset sover, lever Ariel og Cecilie sitt eget hemmelige liv.

Regissøren:

Jesper W. Nielsen (født 1962) er dansk og har blant annet regissert filmen Den sidste viking (1997) og arbeidet med TV-serier. Han er både manusforfatter og regissør til I et speil, i en gåte.

Forfatteren:

Jostein Gaarder (født 1952) har skrevet flere bøker med filosofiske temaer for ungdom og voksne. Mest kjent er Sofies verden (1991) som også er filmatisert (Erik Gustavson 1999). Boka I et speil, i en gåte ble utgitt i 1993. Bøkene er blitt godt mottatt blant publikum, også internasjonalt.

Fra bok til film

Filmen I et speil, i en gåte bygger på boka med samme tittel. Prosessen der en historie overføres fra ett medium til et annet, kalles adaptasjon. Bok og film er ulike medier med ulike virkemidler. Det betyr at når en historie skal overføres fra bok til film, må de litterære virkemidlene erstattes av egnede filmatiske virkemidler.

En film kan ikke gjengi hele bokas handling, det må derfor gjøres utvalg. Da er det viktig at alt man tar med i filmen av handlingselementer fra boka inngår i en helhet, slik at handlingen ikke etterlater seg løse tråder. Mens man i en bok for eksempel kan referere personers tanker og følelser, må innholdet i en film kunne framstilles visuelt. Den ytre handlingen i en bok er derfor lettest å overføre til film.

I bøker, noveller, eventyr og annen episk litteratur styrer valget av synsvinkel hvilket ståsted vi opplever handlingen fra. Et hovedskille går mellom autoral og personal synsvinkel. Autoral synsvinkel kan være allvitende ved at fortelleren ser inn i tanker og følelser hos alle personer som er involvert i handlingen, eller den kan være refererende som vil si at fortelleren bare gjengir det som skjer av ytre handlinger uten å trenge inn i personenes indre. Ved personal synsvinkel opplever vi handlingen gjennom øynene til en eller flere personer. Det kan være i form av en jeg-fortelling eller gjennom bruk av tredjepersonssynsvinkel uttrykt som ”han” eller ”hun”.

I film må den litterære synsvinkelen erstattes av visuelle og lydmessige virkemidler som kan gi oss følelsen av å oppleve handlingen fra beste ståsteder. En jeg-fortelling kan filmatisk gjengis på flere måter: Hovedkarakteren (filmens viktigste rollefigur) kan hele tiden vises i bildene, eller man kan vise nærbilder av hovedkarakterens ansikt etterfulgt av bilder av omgivelsene. Da føler vi at vi opplever omgivelsene gjennom hovedkarakterens øyne. Kameraet kan også følge bak hovedkarakterens skulder slik at vi møter omgivelsene slik hovedkarakteren opplever dem, eller man kan bruke voiceover der en stemme gjengir hva hovedkarakteren tenker og føler. Også musikk, farger og lys bidrar til å formidle indre følelser og stemninger. For å få fram en allvitende forteller som står utenfor handlingen, kan man legge inn bilder av ting karakterene selv ikke er klar over, for eksempel ting som kommer til å skje eller bilder som viser hva som foregår i hodene deres.

I litteratur brukes frampek for å gi oss hint om hva som kommer til å skje. I film brukes planting og høsting av scener. Det vil si at det tidlig i filmen legges inn scener som vi kanskje ikke der og da skjønner betydningen av, men som får sin forklaring senere.

Temaet i en bok kan defineres som de spørsmål handlingen tar opp, mens budskapet er de svar man prøver å gi på disse spørsmålene gjennom handlingen og hovedpersonen(e)s utvikling. I film brukes begrepet premiss om det filmskaperen vil si oss. Et premiss er en påstand man skal bevise gjennom handlingen og hovedkarakterens utvikling.

Cecilies verden

Cecilie er filmens hovedkarakter, som vi også kan kalle protagonisten. Det vil si at det er henne handlingen først og fremst dreier seg om og at det er hun som tydeligst gjennomgår en utvikling. Ariel er Cecilies antagonist, eller motpol. Mens Cecilie er et menneske som fødes, lever og dør, er Ariel evig og utenfor menneskets tilværelse. Samtalene mellom Cecilie og Ariel belyser spørsmål som hva det vil si å leve, hvorfor vi dør og hva som venter etter døden. Mens Cecilie har fortrengt sykdommens alvor og vært redd for å dø, bidrar samtalene med Ariel til å bevisstgjøre henne om at livet, slik menneskene er i stand til å erfare det, er avgrenset både i forhold til hva vi kan forstå og i tid vi kan leve. Samtidig inngår alt ved tilværelsen i en større helhet som ligger utenfor menneskets erfaringsverden.

Andre sentrale karakterer er Cecilies foreldre og hennes bror, besteforeldrene, en venninne og en spansk gutt hun ble forelsket i under en ferietur til Spania. Filmen inneholder en rekke scener mellom Cecilie og de andre karakterene som på ulike måter belyser Cecilies vanskelig tilværelse som alvorlig syk.

Vi får ikke vite mye om hvor Cecilie bor, bortsett fra at det er en på en gård omgitt av vakker natur. Scenene utspiller seg hovedsakelig hjemme, på sykehuset, i bilen på vei til og fra sykehuset og under ferieturen. Andre opplysninger er uvesentlig, da det er Cecilies indre utvikling som står i sentrum. Handlingen er derfor konsentrert rundt det som best kan synliggjøre utfordringene i og rundt hennes situasjon.

Oppgaver

1) Hvilke virkemidler brukes for å få fram at Cecilie er filmens hovedkarakter?

2) Finn eksempler på planting og høsting av scener. Hvilke funksjoner har dette?

3) Hvorfor tror du handlingen er lagt til julen?

4) I filmen brukes mange nære (viser en kroppsdel som for eksempel ansiktet) og halvnære bildeutsnitt (viser mennesket fra cirka brysthøyde). Hvilken funksjon har bruken av denne typen utsnitt?

5)Hvorfor er Cecilie så opptatt av at julefeiringen skal foregår slik den alltid har gjort, og hvorfor ønsker hun seg så bastant ski i julegave?

6) Hvordan skapes det tidlig i filmen inntrykk av at Cecilie er alvorlig syk?

7) Hvilken funksjon har tilbakeblikkene på Cecilies sommeropplevelser?

8) I filmen vises en rekke oversiktsbilder (ultratotale bildeutsnitt) av vakker natur. Hvilken funksjon mener du disse bildene har?

9) Hvordan synes du Cecilies foreldre takler sykdommen?

10) Scenen der Cecilie møter Ariel har et blålig lys. Hvilke(n) funksjon(er) synes du dette har?

11) Hva ligger i tittelen ”I et speil, i en gåte”?

12) Hvordan vil du definere filmens premiss?

Videre arbeid med filmen i ulike fag

Norsk: Fra bok til film:

1) Hvilke handlingselementer fra boka har man tatt med i filmen, og hvorfor tror du man har valgt nettopp disse? Er det scener i filmen som ikke finnes i boka eller som er vesentlig endret? Hva tror du i så fall er årsaken til det?

2) Hva slags synsvinkel er det i boka? I hvilken grad, og hvordan, er denne overført til filmen i form av filmatiske virkemidler?

3) Sammenlikn bokas komposisjon med filmens dramaturgi (handlingsstruktur). Hva er likt og ulikt? Forklar mulige årsaker til eventuelle forskjeller.

4) I hvilken grad inneholder boka frampek og symbolikk, og hvordan er dette overført til filmen?

5) Finn en scene eller en skildring i boka som du synes er spesielt sterk eller vakker, og sammenlikn med hvordan den er gjengitt i filmen. Forklar hvilke litterære og filmatiske virkemidler som er brukt.

Norsk og mediekunnskap: Filmanmeldelse

Skriv en anmeldelse av filmen I et speil, i en gåte.

Anmeldelsen bør settes opp med en tittel som får fram ditt hovedinntrykk av filmen, en sammenfattende ingress, en utdypende brødtekst og en faktaboks med informasjon om produksjonsår, sjanger, hvem som er regissør og sentrale skuespillere. Ved siden av faktaboksen kan du plassere et terningkast.

I brødteksten kan du for eksempel starte med å skrive litt om filmens bakgrunn (hvilken bok den bygger på og hvem som har skrevet boka), kort referere handlingen (dette må ikke være langt og du må ikke røpe for mye) og hvilken aktualitet filmens tema har. Deretter bør du ha med noen betraktninger om dramaturgien; framstilles handlingen kronologisk eller veksler den mellom ulike tidsplan, er den forutsigbar eller uventet, klarer den å holde på publikums oppmerksomhet eller er den kjedelig? Også skuespillerprestasjonene må vurderes; i hvilken grad synes du de klarer å framstille sine karakterer på en troverdig måte, og på en måte som griper deg? Avslutningsvis kan du peke på noen filmatiske virkemidler som du synes er framtredende eller spesielt gode i filmen, deretter bør du komme med en konklusjon om dette er en film publikum bør se.

Religion, livssyn og etikk:

1) Hva er en engel?

2) Hvilke funksjoner har engler innenfor ulike religioner og livssyn?

3) Hvilke forestillinger om døden og tilværelsen etter døden finner vi i de store verdensreligionene?

4) På spørsmålet fra Cecilie om man kommer til himmelen etter døden, svarer Ariel at ”…når man er på jorden, er man allerede i himmelen”. Hva tror du han mener med det?

5) Tenk deg at en venn blir alvorlig syk. Sett opp noen punkter om hvordan du tror sykdommen kan innvirke på vennskapet, og hva dere kan gjøre for å ta vare på vennskapet i en slik situasjon.

Filosofi:

1) Hva er filosofi?

2) Hva er forskjellen på en religiøs forklaring på døden og en filosofisk forklaring på døden?

3) Hvorfor tror du Cecilie er opptatt av universet?

4) Forklar forskjellen på en materialistisk og en dualistisk virkelighetsoppfatning.

5) I filmen sier Ariel at”… mennesket bare ser seg selv, som i et speil, og ikke det som er bak”. Sammenlikn dette utsagnet med den greske filosofen Platons idélære.

6) Diskuter spørsmålene i klassen/elevgruppen:

* Hva vil det si å være menneske?

* Hvorfor må vi dø?

* Finnes det noe mer enn den virkeligheten vi opplever som mennesker?

* Går det an å forsone seg med døden?

I et speil, i en gåte

Filmstudieark

Fakta