Vinterland

Vinterland er en romantisk komedie om den kurdiske flyktningen Renas som bor alene på et gudsforlatt sted i Nord-Norge. Han har fjern-giftet seg med en pike, Fermesk, som han bare har sett på fotografier. Nå gleder han seg til at hun skal komme med fly fra Nord-Irak for å bo sammen med ham. Men da hun kommer, ligner hun verken på fotografiet eller er helt som lovet. Og han er langt fra like rik, ung og vakker som hun har fått vite. Hva skal de gjøre?

Resultatet er en uvanlig romantisk komedie der hovedpersonene er godt voksne og relativt ressurssvake i det nye landet. Omgivelsene de er plassert i er ikke det minste romantiske. Det er kaldt, surt og fullt av snø. Fermesk føler seg helt alene i vinterlandet, og hun bærer dessuten på en hemmelighet som gjør bryllupsnatten deres til en trist affære.

Filmen påkaller heller empati og nysgjerrighet enn virkelighetsflukt. Selv om regissør og distribusjonsselskap insisterer på at den "først og fremst er en kjærlighetshistorie", så tegner filmen et bilde av mennesker som er sterkt preget av politikk og kultur: Her berøres temaer som "arrangert ekteskap", "familiegjenforening", "oppholdstillatelse", "kulturkollisjoner", "ære", "plikten til å være jomfru", "integrering" - men uten at filmen samler alle disse assosiasjonene til et konkret budskap.

OM REGISSØREN

Hisham Zaman flyttet til Norge som 17-åring fra irakisk Kurdistan, og han har filmutdanning fra Den norske filmskolen på Lillehammer. Hans gjennombruddsfilm var kortfilmen Bawke, som ble kåret til beste kortfilm i Norge i 2005. Den handlet om en kurdisk far som i møtet med den norske innvandringsloven må velge mellom kjærligheten til sønnen og sønnens muligheter til et bedre liv i Norge. Filmen vant også Regjeringens menneskerettighetspris

OM FILMSTUDIEARKET

Filmstudiearket inneholder oppgaver om sjangeren "romantisk komedie" og om filmspråket med vekt på klipping. Disse oppgavene passer godt til arbeid med filmens virkemidler i 8.-10. klasse og på videregående i fagene norsk og kunst og håndverk. I tillegg er det noen oppgaveforslag som kan brukes i samfunnsfag i arbeid med innvandringsproblematikk.

ROMANTISK KOMEDIE - MED POLITISK BAKGRUNN

Sjangermessig er filmen en romantisk komedie. Den romantiske komedien finnes i to hovedvarianter. Enten

1) elsker hovedpersonene hverandre og må i løpet av filmen overvinne forskjellige ytre hindringer for til slutt å få hverandre. Eller

2) så kan de få hverandre, men det vil de ikke, for de elsker ikke hverandre. I løpet av filmen overvinner de forskjellige indre hindringer for til slutt å innse at de allikevel elsker hverandre.

Vinterland klarer å kombinere de to typene, ved at innledningen av filmen handler om to som elsker hverandre og vil forenes i Norge, mens resten av filmen handler om at de allikevel ikke elsker hverandre, helt til de på slutten innser at det gjør de allikevel.

Oppgaver:

1) For å trenge litt inn i sjangeren og måten de sjonglerer med disse formlene: Hvilke andre romantiske komedier kjenner dere til, og hva slags kategori tilhører de?

2) For å skjønne funksjonen til hindringene bedre: Hindringene er der både av dramaturgiske grunner og av tematiske grunner. Ingen av hindringene har bare en dramaturgisk funksjon, de bærer også med seg en kulturell eller politisk tematikk. Sett opp en liste over alle hindringene for kjærligheten mellom de to i filmen. Hvilke av hindringene er ytre - og hvilke er indre? Hva slags forbindelser har disse hindringene til politikk og kultur?

3) For å gå dypere inn i måten filmen påvirker oss på: Diskuter hvordan filmen balanserer mellom å være en romantisk komedie og en politisk kommentar. Hva vil dere si er filmens politiske budskap?

FILMSPRÅKET

I filmen veksler Zaman mellom lange tagninger og nokså raske klipp. En av hovedfunksjonene til et klipp er å sørge for framdrift. Klippene markerer at tiden går, og ofte er det "tidshull" mellom klippene. I filmens fem første minutter ligger gjennomsnittet på lengden av tagningene på litt over 6 sekunder, men den lengste av dem er på hele 33 sekunder. Det er åpningsbildet i filmen, der telefonen ringer og Renas går ut av huset sitt og bort til telefonkiosken. Gjennomsnittet ligger i overkant av snittet i Hollywood for tiden, der gjennomsnittslengden er et sted mellom 3 og 6 sekunder. De raske klippene i Zamans film finner stort sett sted når to personer snakker sammen. Da klipper han som regel mellom dem etter hvert som de får ordet. Men ikke alle dialoger er klippet slik. Av og til står personene i samme bilde og snakker sammen.

Man kan generalisere og si at Zaman klipper samtaler sammen når han vil gi inntrykk av at samtalen fører noe sted, mens han lar være å klippe når han vil vise at personene ikke vet hva de vil snakke med hverandre om. For eksempel klippes det ikke når Renas skal vise kona hvor enkelt det er å snakke med nordmenn mens man venter på bussen. Den han snakker med svarer kort, og samtalen fører nettopp ingen steder: De blir ikke kjent med hverandre.

En forklaring på den langsomme rytmen i filmen er at han har valgt å fortelle om personer som ikke helt kommer seg noe sted i livet, og skal han formidle dette må han gjøre det gjennom lange tagninger der denne stillstanden vises fram. De lange tagningene er ikke bare humoristiske, de gir oss også tid til å lure på hvordan personene har det.

Om sitt eget filmspråk sier regissøren Hisham Zaman blant annet følgende i et intervju med i tidsskriftet Film og kino:

- En av de tingene som gjorde at jeg ble forelsket i film, var nettopp det at film kunne være dialogfri sone. Å kunne gå inn i filmmørket og oppleve det magiske. Mye av magien kommer av mulighetene til fortolkning, til å dras inn i filmen, involveres i det som betyr noe for karakterene. Det er da dramaet fødes. Jeg tenker veldig visuelt fra starten. Hvordan bruke universet, med scenografi, kostyme, kameraplassering. Og jeg har fortsatt masse å lære.

- Jeg har savnet den type filmfortelling [der bildet får] leve sitt eget liv, og [...] karakteren leve i den komposisjonen du har valgt. Jeg tror man i 2006 har alt for stor trang til å klippe, til å fortelle det samme om igjen fra forskjellige vinkler. Det var en av de tingene jeg hadde lyst til å teste ut, hva et slikt grep gjør med publikum. Hvordan skape humor med et hus og en telefonkiosk? Ikke ved å klippe, men ved å panorere. Med en gang man panorerer, så er humoren der. Det er ikke antall vinkler, kraner og kjøringer som skaper en god film, selv om det selvfølgelig også er nødvendige verktøy. Det gjelder å la det komiske springe ut av situasjonen selv, av menneskene. Humoren ble til i samspill med karakterene, og deres plassering, eller malplassering, i Nord-Norge.

(Kilde: Film&Kino nr 1/ 2007, på nettet: http://www.filmweb.no/tidsskriftet/article119345.ece )

Oppgaver:

1) I sitatene fra Hisham Zaman over er det en rekke fagbegreper. Finn ut og forklar for klassen hva som menes med "scenografi", "kameraplassering", "klipp", "panorering", "vinkel", "kran" og "kjøring".

2) Skriv en anmeldelse av filmen der dere forklarer filmspråket i filmen ved hjelp av de to utsagnene til Hisham Zaman over, og der dere vurderer om stilen han har valgt fungerte for dere som publikummere.

3) Se en kortfilm og analyser klippingen av filmen. Mulige spørsmål å besvare er: Hvor lange er klippene? Er det noen variasjon i klippelengden? Hva kjennetegner de typiske tagningene (folk som snakker sammen, handlinger, observasjoner, bilder av ting osv...), og hva får klippene oss til å oppfatte som viktigst i scenene? Hvordan klippes samtaler sammen? Hvordan klippes lyden i forhold til bildet? Hvilke assosiasjoner gir musikken i scenene? Hvor store er "tidshullene" i filmen (Eller hvor lenge varer filmen og hvor lang tidsperiode dekker den?) Brukes klipp for å binde sammen forskjellige geografiske steder på en spesiell måte? Finnes det klipp som skaper spesielle visuelle effekter, f.eks. ved at klippene gjentar grafiske elementer fra forrige klipp? Er det mulig å oppsummere klippingen som en typisk stil? Hva slags funksjon spiller klippingen for selve måten filmen fortelles på?

Når dere skal analysere klippingen i en film kan det være lurt å se filmen uten lyd én gang. Da legger man lettere merke til klippene.

SAMMFUNNSFAGLIG TEMATIKK

a) Kurdere i Norge Hovedpersonene i filmen er kurdere fra Nord-Irak. På spørsmål om hvorfor Renas ikke har vært og besøkt kona si, svarer han at "det er krig i Irak". Men til tross for krigen, får Renas gamle venn avslag på søknaden sin om oppholdstillatelse i Norge. I Norge har det vært en vedvarende diskusjon siden 2000 om hvorvidt kurdere skal få varig oppholdstillatelse i Norge. I de siste årene er det særlig 197 kurdere som har vært i fokus for diskusjonen. Mange av dem kom til Norge i 1999 mens Saddam Hussein hersket i Irak, og de fikk avslag på asylsøknadene sine i 2001- 2002, men på grunn av situasjonen i Irak kunne de ikke sendes tilbake da. I dag regnes Nord-Irak som trygt, men Utlendingsdirektoratet mener at disse 197 kurderne er så godt integrerte i det norske samfunnet at de bør få bli i landet I 2006 ble det avslørt at Utlendingedirektoratet ga disse varig oppholdstillatelse mot regjeringens ønsker, og dette medførte at direktøren for direktoratet gikk av. Oppholdstillatelsen ble trukket tilbake, og fortsatt har ikke regjeringen avgjort saken.

Oppgaver:

1) Sett dere inn i de irakiske kurdernes skjebne i Norge (f.eks. gjennom søk på nettet: aviser, Utlendingsdirektoratet og Odin gir forskjellig type informasjon om dem).

2) Sett dere inn i norsk asylpolitikk, gjennom blant annet hjemmesidene til Utlendingsdirektoratet og Norsk organisasjon for Asylsøkere.

3) Sett dere inn i situasjonen i Nord-Irak etter USAs invasjon av Irak.

4) Sett dere inn i kurdernes historie.

b) Møtet med utlendinger i Norge

I filmen er det flere scener der nordmenn framstilles som lite interesserte i å snakke - og der dette kan oppfattes som manglende interesse og omtanke for innvandrerne. En scene der det likevel snakkes, viser dessuten hvordan fordommer plutselig kan bli synlige under en samtale. I filmen spør kollegaen til Renas ham om dama hans: HUN: "Er det ikke vanskelig å bli glad i ei dame du aldri har møtt før?" RENAS: "Nei, kanskje bare den første måneden" HUN: "Hva synes kona di om å komme opp hit. Var det ikke et sjokk med kulda og mørketida?" MANNLIG KOLLEGA: "Som du spør. Det er klart det er merkelig for ei kjerring som kommer helt der nedefra og opp hit. Hva tror du selv om du for dit hvor det bare er sand og ørken?" RENAS: "Nei, jeg er fra storbyen. Ikke fra Sahara."

I en bok om innvandreres møte med Norge, "Fremmed i det norske hus" (Ad Notam Gyldendal 1998), forsøker Asle Høgmo å forklare hvorfor nordmenn oppfattes som rasistiske. Han mener at nordmenn ikke er spesielt rasistiske, men at de ofte demonstrerer forakt i situasjoner der de føler seg underlegne og usikre. Årsakene til denne underlegenheten kan være så mangt. En stor årsak er mangel på kunnskap - om hjemlandet til innvandrerne, kulturen deres og livene deres. Få av oss liker å framstå som uvitende, og man forsøker da ofte å unngå kontakt ved å opptre avvisende. I scenen over er ikke nordmennene rasistiske, men de demonstrerer at de ikke vet så mye. Den ene tør å spørre, mens den andre mener at svarene er selvsagte - men det viser seg at han ikke helt vet hva han snakker om. Da svaret til Renas ikke følges opp med et nytt spørsmål, får de ikke vite stort mer om bakgrunnen hans. Den mannlige kollegaen har dessuten signalisert at han ikke er så interessert.

Oppgaver:

1) Diskuter forskjellen på et åpent og et lukket kroppsspråk, og forskjellen på åpne og lukkede spørsmål.

2) Diskuter på hvilke måter klassen og grupper av elever opptrer som et åpent og lukket fellesskap. Når stenges noen ute, og hvordan signaliseres dette til dem? Hva er grunnene til denne utestegningen?

3) Inviter innvandrere fra lokalmiljøet til klassen for å presentere bakgrunnen deres. Få elevene til å forberede spørsmål.

4) Lag en intervjuoppgave for elevene der de må møte og intervjue innvandrere i lokalmiljøet.

Vinterland

Filmstudieark

Fakta