HANDLING:
Min venn Choo Choo er en russisk dukkefilm som retter seg mot de minste barna. Filmen består av tre deler, med ulike tema knyttet opp til handlingen. Rammehistorien er en liten ensom gutt. Han bor i et stort, vakkert hus, men har ikke noen å leke med. Fordeldrene hans er opptatt av hverandre, feste og reise på tur i den fine bilen sin – uten å ta gutten med.
Den første delen av filmen handler om julen – og det å ta vare på hverandre. Det er i denne delen gutten føler seg så ensom at han må lage en fantasivenn – som mest av alt ligner en gammel bestemor – Choo Choo. Andre og tredje del av filmen handler om det å leke og oppleve noe fint sammen med en god venn. Den tredje delen handler også om sjalusi og redselen for å miste noen man er glad i. Denne delen handler om å tørre å bli kjent med nye venner og å dele på det man har.
I alle filmens tre deler er musikken et viktig og bærende fortellerelement. Det er brukt ulike typer musikk – fra jitterbug til Bizets musikk til Carmen. Musikken i filmens ulike deler er viktig både for å forsterke følelsene i filmen - og man ser at dukkenes bevegelser og klipperytmen i filmen er nøyaktig tilpasset musikken.
Det kan kanskje være et lite paradoks at såpass voksen musikk er brukt i en film som er rettet mot de yngste seerne. Dette henger nok sammen med at Min venn Choo Choo er laget i Russland, hvor det legges større vekt på å gjøre barn og unge kjent med de klassiske kunstartene enn i vår del av Skandinavia.
ANIMASJON – KLASSISK DUKKEANIMASJON
Filmen er laget med klassisk dukkeanimasjon. Her er ingenting dataanimert, nesten alt er gjort for hånd. For å lage en sammenhengende bevegelse i animasjon må man flytte litt på figuren/dukken for hvert bilde man tar. Ett sekund på film er 24 filmruter. For å gi illusjonen av det som er levende på film, må det være en liten endring i bevegelsene hver eneste filmrute. Dermed kan man gange opp hvor mange tusen ganger man har endret på dukkene og alt som beveger seg i bildene for å få 77 minutter med film!