Trigger er en norsk barnefilm om ei veldig pysete jente som kommer i knipe. En diger, vill og farlig hest braser rett inn på basketbanen, og både venninnen Rebecca og de andre venter at hun - Alise - skal få tak i den. Det er jo hun som kan alt om hester, hun som kan ri og hun som kan få hestene til å hoppe høyest. Problemet er bare at Alise har løyet. Om alt. Hun er livredd for hester.
Alises bestefar kunne alt om hester en gang. Men det var lenge siden. Før han ble sur og sint bestandig. Dessuten, hva hjelper det når eieren har bestemt seg for at hesten må dø? Alise henvender seg til sin bestefar Lasse for å få hjelp til å redde hesten. Lasse kan hestenes språk, men han begynner å bli gammel, så Alise må klare kampen på egen hånd. Sammen med hesten og Rebecca rømmer Alise til skogs, på flukt fra Triggers eier.
I denne actionspekkede familiefilmen følger vi 11 år gamle Alise på hennes vei mot å ta spranget ut av sin egen frykt, for å redde den dødsdømte hingsten Trigger.
Filmen inneholder noen skumle og dramatiske scener som kan virke skremmende og voldsomme på de minste, så den passer nok spesielt godt for mellomtrinnet i barneskolen. Manusforfatteren har skrevet om manus til bok. Lærere vil kunne ha utbytte av filmen i samfunnsfag og sammen med boka i norsk.
TIL LÆREREN
Dette filmstudiearket er laget for at lærerne kan hjelpe elevene med å sette ord på det de selv har tenkt på mens de så filmen. Den som ser film må nemlig utføre en rekke oppgaver underveis - og gjennom å se film kan en bli flinkere til å fortelle, til å kjenne igjen andre sine følelser og til å skjønne seg på at en bevisst må forme det man forteller hvis tilskuerne/tilhørerne skal ha full glede av det. En kan si at filmopplevelser består av (minst) tre viktige elementer:
1 Den som ser filmen setter det man ser og hører sammen til en fortelling.
2 Den som ser filmen forsøker å bli kjent med og forstå de personene som opptrer i den. Det vil si at filmer øver oss opp i å gjenkjenne andre personers følelser som motivasjon for handlinger.
3 For at filmen skal henge sammen for oss, må den benytte seg av elementer som vi kjenner igjen fra andre filmer - dvs. sjangertrekk. Når man forsøker å skjønne seg på det som skal skje i filmen, bruker man de reglene som tilhører sjangeren for å gjette riktig. Slik er det mulig for filmer å skape forventning og å overraske oss.
Ved å arbeide med disse tre elementene, kan elevene bli flinkere til å se film - og det kan også være en god måte å få dem til å utvikle seg selv.
FORTELLINGEN
La elevene øve seg på å gjenfortelle historien fra filmen. Elevene vil sikkert komme på elementer fra fortellingen i forskjellig rekkefølge, og det er derfor lurt å notere alle elementene på tavla eller et ark, og deretter forsøke å ordne dem slik at det blir en fortelling av det. For å komme på alle elementene kan det være praktisk å ta utgangspunkt i de forskjellige aktørene i filmen: Jenta, venninnen, hesten, eieren av hesten, bestefar Lasse, moren - og spørre: Hva gjør de?
FØLELSENE
La elevene øve seg på å beskrive menneskene og dyra som opptrådte i filmen. En kan da ta de forskjellige aktørene hver for seg og spørre: Hvordan er jenta i filmen? Hvordan er mora hennes? Hvordan er eierene av hesten? Hvordan er venninnen? Hvordan er hesten? Hvordan er Lasse? Og for å utdype følelsene som de forskjellige aktørene styres av, kan en spørre: Hvorfor gjør de det de gjør? Er det noen av aktørene som endrer seg i løpet av filmen og lærer seg å mestre nye utfordringer? Her vil det være naturlig å komme inn på hvilke løgner Alise har fortalt og hvorfor hun har fortalt disse?
SJANGEREN
La elevene øve seg på å skjønne sjangertrekkene i filmen. Til å begynne med kan en spørre: Er dette en spennende, trist eller humoristisk film? Hva er det i filmen som gjør at den er spennende eller humoristisk? Hva måtte ha skjedd i filmen hvis den skulle ha blitt trist? Men etter dette kan det være lurt å gå tilbake til fortellinga og følelsene - og spørre: Hvilke personer er det som gjør at det blir spennende? Hva er det for noe ved disse personene og det som de gjør, som får historien til å bli spennende? Hvem er det man holder med i fortellinga - og hvorfor holder man med nettopp den personen og ikke noen andre?
TRE TEMAER TIL DISKUSJON:
1) DYREMISHANDLING
Elevene kan diskutere dyremishandling ved å ta utgangspunkt i følgende spørsmål: Hva er dyremishandling? Har dere hørt om dyr som blir mishandlet i Norge? Hvordan syns dere dyr bør behandles? Elevene kan også se og lese på nettsidene til Dyrebeskyttelsen,
www.dyrebeskyttelsen.no.
2) MUSIKK
Prøv å få elevene til å huske hvilke løgner Alise har fortalt. Hvorfor har hun fortalt dem? Elevene kan også gå videre og snakke om hva en løgn er. Hvorfor forteller man av og til løgner? Forteller man av og til løgner for å imponere eller gjøre seg større enn man er? Er det derfor Alise har løyet? Er det situasjoner der det er greit å lyve? Har dere hørt om hvite løgner? Når forteller man hvite løgner? Er det greit å fortelle hvite løgner?
3) MOT
Alise har sagt til vennene sine at hun er mye modigere enn det hun egentlig er. Hun har løyet for å skjule at hun er redd. Hun kunne ønske hun var like flink med hester som hennes bestefar er. Konsekvensene av Alises løgner er at hun må vise at hun har det motet hun har sagt at hun har. Hun må utfordre seg selv og gjennomføre oppgaver hun ikke for sitt bare liv trodde hun skulle tørre. Hvordan er det for Alise å måtte gå inn til hesten på basketbanen? Hvordan føltes det for Alise etter at hun har klart å få hesten rolig? Er det noen som har vært i lignende situasjon? Er det noen som har måttet gjøre noe de absolutt ikke trodde de turte? Hva gruer man seg til? Hva er man redd for? Når er man redd? Hvorfor er man redd? Hvordan kjennes det etter å ha gjort de tingene man gruer seg til og er redd for?