Soraya M.

Ei kvinne føyser vekk en hund og graver ned noen knokler og tøyfiller ved elva. En bil får motorstopp ute på den iranske landsbygda og må taues til nærmeste landsby. Kvinnen fra den første scenen (Zahra) ser at sjåføren har en båndopptaker og prøver å få kontakt med ham. Landsbyens ledende menn avfeier henne, men den fremmede oppsøker henne likevel.

Den fremmede viser seg å være journalist. Etter litt om og men slår han på båndopptakeren og hører på Zahras historie. Den handler om niesen Soraya M. Ali, hennes mann, ønsker skilsmisse. Hun har ingen sjanse til å klare seg som alenemor til to døtre, så hun nekter. Ali er en usympatisk fyr som flyr med yngre jenter, setter sønnene opp mot mora og er generelt mer opptatt av bilen sin enn av barna.

Når Soraya nekter skilsmisse, bruker Ali kunnskap om den lokale mullaens fortid som brekkstang for å få ham til å arrangere en rettssak der Soraya blir dømt for utroskap. Straffen for dette er døden ved steining. Til tross for protestene fra Zahra og noen få andre rettskafne mennesker i byen, lykkes Ali i å få Soraya dømt og steinet. Zahra får ikke begrave liket, men må bære det til elven der det blir spist av hunder.

Dagen etter graver hun ned det hundene ikke har spist. Seinere på dagen kommer journalisten til byen. Når han har historien hennes på bånd og skal reise, prøver mullaen å hindre ham, for at ikke historien skal komme ut. Zahra greier å hjelpe ham, og avslutter filmen med å triumfere over undertrykkerne.

Kort om filmen

Soraya M. er en amerikansk film om forhold i Iran. Den tar for seg praksisen med å steine kvinner for utroskap, og inneholder derfor noen sterke scener. Filmen er basert på boka Freidoun Sahebjam skreiv etter å ha hørt historien fra iranske kvinner.

Før filmen

Dødsstraff generelt og steining spesielt er langt unna en norsk virkelighet. Filmen egner seg sannsynligvis bedre til en diskusjon om fenomenet dødsstraff enn som innføring i iranske forhold, og selv om filmen tar klar avstand fra steining av kvinner som er uskyldig dømte for utroskap, er det viktig å holde tunga rett i munnen når man bruker den som utgangspunkt for samtale.

Soraya M. er en film det er lett å gripe til når læreren ønsker å illustrere et viktig tema, men den har såpass sterk slagside at den må brukes med forsiktighet. Det er ikke lett å forestille seg at elevene vil like filmen noe særlig. En film kan være et like godt utgangspunkt for diskusjon om den er (oppfattes som) god eller dårlig, men det kan være greit å slippe til og anerkjenne de negative smaksdommene. Dette kan sette i gang tankene i gruppa, slik at man får mer ut av filmen enn man ellers ville gjort.

I forhold til filmer det er sannsynlig at elevene liker, er denne langsom og omstendelig. Den får heller ikke noe gratis ved å foregå i Iran (med mindre elevene er spesielt opptatt av Iran). Personene og hendelsene er dessuten framstilt så svart/hvitt at det kan være vanskelig å ta dem på alvor.

Etter filmen

Det kan være lurt å være forberedt på at elevene er misfornøyde med filmen. I en sånn situasjon kan det være greit å diskutere hva det var man eventuelt ikke likte ved filmen, og kanskje finne ut av om det var hendelser / personer i filmen eller filmen selv som står i veien for en god filmopplevelse.

De to temaene som lettest lar seg drøfte i møte med denne filmen er dødsstraff og likestilling.

1: Dødsstraff. Det er påfallende at filmen tar så sterk avstand fra dødsstraff for kvinner som er uskyldig dømt for utroskap. Det er vanskelig å tenke seg en situasjon der dette er en kontroversiell posisjon. Her i Norge anser vi dødsstraff i seg selv som så barbarisk at vi (som samfunn) tar avstand fra det. Er det noen av elevene som er for dødsstraff? Hvilke forbrytelser krever en så streng straff?

2: Likestilling. Kvinnens stilling i den lille byen er helt utålelig. Det kan være lurt å begynne å nøste litt i hvordan ulike forhold henger sammen. Hvorfor vil for eksempel ikke Soraya skilles selv om mannen hennes er en brutal type som åpenbart ikke er glad i henne? Et svar er at skilsmisse vil bety økonomisk ruin for henne og døtrene. Et annet kan være ugifte kvinner har lav sosial status.

Det blir antydet at Ali ikke har råd til å forsørge to koner. Landsbyens mulla legger ikke skjul på at han kunne tenke seg seksuelle tjenester fra Soraya. Samtidig ser vi at kvinner straffes med døden for utroskap. Diskuter hvorfor det er forskjell på hvilken seksuell adferd som er tillatt for kvinner og menn. Er det slike forskjeller i vårt samfunn også? Bør det være det?

I forlengelsen av dette er det ikke unaturlig å diskutere i hvilken grad samfunnet spesielt og rettsvesenet spesielt skal blande seg inn i seksuell adferd. Mange mener at alt voksne mennesker gjør av egen fri vilje er deres egen sak, mens det i mange land er straffbart å ha seksuelt samkvem med medlemmer av samme kjønn eller noen man ikke er gift med. Er det noe som er greit for kvinner men ikke for menn? Omvendt?

Til slutt

Uten å legitimere eller fordømme noen av hendelsene eller synspunktene i filmen må man kunne si at den framstiller personene på en svært ensidig måte. Det kan være givende å spekulere på hvorfor filmen velger å framstille ofrene som engler og gjerningsmennene som djevler. Hvilket syn på publikum ligger bak filmen? Hvorfor har filmskaperne funnet det nødvendig å gjøre de slemme så slemme og de snille så snille?

Soraya M.

Filmstudieark

Fakta