Filmweb
 
 

Into the White

Regissøren

Petter Næss (født 1960) er en erfaren og anerkjent norsk filmskaper. I 2002 oppnådde han Oscar-nominasjon med Elling (beste fremmedspråklige film) og i 2004 vant han Amanda-prisen med Bare Bea (beste barne- og ungdomsfilm). I tillegg til å regissere filmer, har Petter Næss også erfaring som skuespiller. Han hadde for eksempel en rolle i den norske kinosuksessen Max Manus (2008).

Om filmen

Into the White er inspirert av en sann historie: Høyt over den norske fjellheimen skyter et engelsk og tysk fly hverandre ned etter en voldsom kamp 27. april i 1940. Tre tyske og to engelske piloter overlever nødlandingen og søker tilfeldigvis ly i samme fangsthytte. Selv om krigen har gjort dem til fiender, må de samarbeide om de skal overleve på den isolerte hytta på vinterfjellet» (fra filmwebs omtale av Into the White).

Mange spillefilmer tar utgangspunkt i virkelige hendelser. Noen ganger prøver filmskaperne å rekonstruere hendelser mest mulig likt det som egentlig skjedde, andre ganger tar de seg større kunstneriske friheter. Uansett må vi huske på at en spillefilm ikke er en dokumentarfilm. En spillefilm skal først og fremst formidle en god filmhistorie, og da vil det alltid være nødvendig å gjøre noen kunstneriske grep. Det kan være av hensyn til sjanger, dramaturgi og karakterframstilling, eller for å forsterke tematiske poenger ved historien. At Into the White presenteres som en film «inspirert av en sann historie», signaliserer at det kan være gjort noen slike grep.
Historisk bakteppe for handlingen

9. april 1940 ble Norge invadert av tyske militære styrker. Det hadde da vært krig i Europa siden september 1939. På den ene siden stod de allierte stormaktene Storbritannia og Frankrike, på den andre siden Tyskland. Mens Storbritannia og Frankrike var demokratier, var Tyskland et nazistisk diktatur ledet av Adolf Hitler. Hitler var drevet av sterk nasjonalisme, forakt for demokratiet og en ekstrem raselære.

Norge erklærte seg nøytrale til krigen, men de krigførende stormaktene rettet likevel etter hvert blikket nordover. For Tyskland var det viktig å sikre tilførselen av råvarer til krigsindustrien, særlig jernmalmen som ble fraktet med skip fra Narvik til Tyskland. Videre var norskekysten fristende for tyskerne med tanke på baser i krigen mot Storbritannia. Storbritannia og Frankrike ønsket å hindre at Tyskland fikk tilgang til jernmalm. De ville også unngå at tyske skip utnyttet mulighetene til å seile i nøytralt norsk farvann, hvor den mektige britiske krigsflåten etter internasjonale regler ikke hadde lov til å senke dem.

For Norge ble det stadig vanskeligere å manøvrere mellom stormaktsinteressene. Det viste seg særlig da britene krenket norsk nøytralitet ved å angripe et tysk lasteskip med britiske krigsfanger om bord i den norske Jøssingfjorden i februar 1940. Da var Hitler allerede i gang med å planlegge en invasjon av Norge. Planleggingen begynte etter at lederen for det norske fascistpartiet Nasjonal Samling, Vidkun Quisling, besøkte Hitler i desember 1939. Quisling hevdet at Norge i hemmelighet hadde inngått en samarbeidsavtale med Storbritannia. Etter britenes aksjon i Jøssingfjorden, ble det fortgang i tyskernes invasjonsplaner.

Den tyske strategien for invasjonen av Norge 9. april var å innta landet grytidlig på morgenen. På den måten skulle norske myndigheter tas på senga og tvinges til et «samarbeid» på tyske premisser. Ifølge tyskerne kom de som venner for å hindre at Storbritannia trakk Norge inn i krigen. Tyskernes invasjonsplan lyktes ikke helt, da krysseren Blücher ble senket ved Oscarsborg festning i Drøbaksundet. Dette gjorde at norske myndigheter rakk å rømme fra Oslo og lettere kunne avvise tyskernes krav.

Det norske forsvaret var dårlig forberedt, men tok likevel opp kampen mot tyskerne - med hjelp fra allierte styrker. Krigføringen i Norge pågikk til 10. juni. Noen dager før hadde de allierte styrkene blitt trukket tilbake for å forsvare Frankrike mot Tyskland. Kong Håkon og den norske regjeringen så da ingen annen utvei enn å flykte til Storbritannia for å føre kampen mot Tyskland videre derfra.

Handlingen i Into the White utspiller seg i slutten av april, mens kampen om Norge fortsatt pågår. De to jagerflyene styrter i en del av landet som ennå ikke er tatt av tyskerne.
Dramaturgi

Into the White begynner som en krigsfilm med luftkamp mellom to jagerfly over et norsk fjellområde. Filmen endrer seg så til et drama på det rent menneskelige planet, hvor skillene mellom venn og fiende gradvis viskes ut. Mot slutten føres filmens karakterer tilbake til krigssituasjonen igjen, men nå med erkjennelsen av at det bak en fiendtlig uniform også kan befinne seg et medmenneske og en potensiell venn.

Filmen anslag (åpning) viser et vinterlig norsk fjellandskap. Mot fjellsidene ser vi skyggene av to jagerfly i kamp, mens vi hører støyen fra flyenes motorer. Sammen med filmens tittel, skjønner vi at handlingen skal foregå i snøkledde omgivelser. Så blir det stille, mens kameraet dveler ved noen harer i snøen. Dette er en plantet scene som får sin betydning senere. Deretter ser vi et bilde av et tysk jagerfly som har styrtet, og møter tre overlevende piloter som tar seg ut av flyvraket.

Vi føres nå inn i en presentasjonsdel hvor vi blir nærmere kjent med filmens sentrale karakterer. De tre tyske pilotene tilbringer den første natten i en snøhule. Den ene av dem er skadd i armen. Den skadde piloten forteller oppglødd at han har sikret seg en signert bok av Hitler. De to andre virker lite interessert i dette, noe som viser at de først og fremst er soldater – ikke nazister. Dagen etter tar soldatene seg inn i en jakthytte på fjellet. Underveis har de mistet provianten sin. Til hytta kommer også to overlevende piloter fra flyet tyskerne dagen før hadde vært i kamp med, og som de hadde fått skutt ned før de selv styrtet. Det oppstår en spent situasjon i det britene ankommer, men det hele roer seg fort ned når tyskerne inviterer dem inn i hytta.
Offiserene for de to gruppene av piloter hilser høflig på hverandre, men så starter komplikasjonene. Britene nekter å følge ordre fra tyskerne. Siden hytta er norsk, mener de at tyskerne ikke har noen rett til å bestemme der inne. Tyskerne svarer med å erklære britene som tyske krigsfanger. Deretter trekker de en grenselinje over gulvet som deler hytta i en tysk og en britisk del. På denne måten blir hytta et symbol på en verden i krig. Vi finner her også en scene hvor den tyske offiseren Horst Schopis tar en lighter fra sin britiske offiserskollega Charles P. Davenport. Briten protesterer kraftig, siden lighteren er en gave fra hans far. Tyskeren lover å gi ham den igjen senere. Dette er en plantet scene, som blir høstet i filmens avslutningsdel.

Det oppstår videre konflikter om en rekke praktiske forhold, som hvordan man skal avvikle måltidene, hvem som skal ta oppvasken, gjennomføring av doturer med mer. Noen av disse scenene virker temmelig absurde, og viser hvordan krigen og dens fiendebilder blokkerer for normal menneskelig atferd. Det eneste pilotene kan snakke om uten å bli uvenner, er kjærester og familie. Det universelle temaet om kjærlighet og savn er det første hintet om at pilotene etter hvert vil kunne bli venner.

Når det viser seg at været er for dårlig til at de kan komme seg bort fra hytta, tvinges pilotene til å samarbeide om å skaffe brensel og mat. Selv om britene på et tidspunkt klarer å overta kontrollen inne i hytta, føres likevel de to gruppene nærmere hverandre gjennom kampen for å overleve. Etter at de har skutt en hare, følger et måltid hvor det brer seg en viss hygge i hytta. Det største vendepunktet i handlingen er når det oppstår koldbrann i såret til den skadde tyske piloten, og de andre blir nå tvunget til å samarbeide om å amputere armen hans. Samtidig finner de en kasse med proviant som har ligget skjult i hytta. Blant provianten er det også brennevin, noe som kommer til nytte både under amputasjonen og for å roe nervene under og etter hendelsen.

Etter dette dreier stemningen blant pilotene fra fiendskap til vennskap. Mens atmosfæren i hytta tidligere har gjenspeilt en verden i krig, er hytta nå blitt et fristed skjermet for krigens skarpe fronter. Samtidig øker spenningen i filmen ved at det tyske flyvraket blir funnet, og en væpnet tropp av norske soldater sendt ut for å lete etter overlevende. Gjennom parallellklipping følger vi både den vennskapelige utviklingen blant pilotene i hytta, og de norske soldatene som nærmer seg. To av pilotene, en engelsk og en tysk, drar på dette tidspunktet ut på ski for å finne en vei bort fra hytta. De oppdages på avstand av de norske soldatene, som ser at den ene piloten bærer tysk uniform. De skyter, og piloten faller død om i snøen mens hans britiske følgesvenn fortviler. Dette utgjør et klimaks (spenningstopp) i handlingen.

Etter at den tyske piloten er skutt, blir de andre pilotene i hytta tatt til fange av nordmennene. De føres ned til bygda for nærmere avhør, hvor britene mistenkes for å ha samarbeidet med fienden. Vi er nå inne i filmens avslutning. Her blir den plantede lighter-scenen høstet ved at Schopis gir lighteren tilbake Davenport. Denne scenen uttrykker tilnærmingen som har skjedd mellom dem. Til slutt føres tyskerne i fangenskap og britene tilbake til sine egne tropper. Vi får så gjennom tekst vite hva som skjedde videre med de virkelige personene som filmens karakterer er bygget på. Det viser seg at én dag mange år senere - i 1977 - ble vennskapet mellom Schopis og Davenport gjenopprettet.
Karakterframstilling

Filmens sentrale karakterer, de fem pilotene, er antagonister (motpoler) på flere plan. Først og fremst er de tyske og de britiske pilotene fiender. De representerer hver sin side av krigen, som ikke bare dreier seg om krig mellom ulike land – men også mellom høyst ulike politiske systemer. Videre er det ulikheter innenfor de to gruppene: Pilotene har ulik militær rang og sosial bakgrunn, og ulik personlighet. Tyskeren Horst Schopis er løytnant med lange militære tradisjoner i familien. Han er den som umiddelbart tar føringen etter flystyrten og i møtet med britene. Han opptrer høflig, korrekt og bestemt. Navigatøren Wolfgang Strunk er en fåmælt mann som utfører ordre, mens mekanikeren Josef Schwartz er glødende nazist. Av de to britiske pilotene er Charles P. Davenport kaptein med overklassebakgrunn, mens Robert Smith er menig soldat fra arbeiderklassen.

Alle karakterene gjennomgår en utvikling i løpet av handlingen. Horst Schopis åpner seg overfor sin britiske offiserskollega og forteller om personlige problemer. Kona har forlatt ham, og han føler seg mislykket som pilot etter flere flystyrt. Charles P. Davenport opptrer til å begynne med som en overklassesnobb, men viser andre sider av seg etter hvert. Et vendepunkt for Davenport er når to av pilotene har skutt en hare. Med sin overklassebakgrunn er Davenport en erfaren jeger, og derfor den som bør ha best forutsetninger for å vite hvordan haren skal tilberedes. Men Davenport forteller at han har alltid har hatt andre til å tilberede maten for seg. Han tar likevel på seg ansvaret for å lage et felles måltid for pilotene. Helt til slutt i filmen vi også vite at det var Davenport som i 1977 tok kontakt med Schopis for å gjenopprette vennskapet som oppstod i hytta.

Også Wolfgang Strunk og Robert Smith gjennomgår en utvikling hvor de kommer nærmere hverandre. Mens Smith er spontan og buser rett ut med hva han mener, er Strunk fåmælt og lukket. Til å begynne med er forholdet mellom dem svært anstrengt, som når Strunk vokter over Smith mens han er på do. Under jakten på mat blir dialogen bedre. Strunk røper blant annet at han ønsker å bli maler framfor å være bedriftsleder slik familien hans forventer. I filmens klimaks er det nettopp Smith som Strunk befinner seg på ski sammen med når han blir skutt av norske soldater.

Josef Schwartz er den av karakterene vi blir minst kjent med. Til å begynne med ivrer han for å skyte de britiske pilotene. Og selv om han besinner seg, er han den som synes å ha vanskeligst for å se mennesker bak uniformene. Han gløder for nazismen, men må innse at han ikke klarer å vekke begeistring for den blant landsmennene i hytta. De to andre tyskerne gjør for eksempel ingenting når det viser seg at Smith har brukt sider fra Hitler-boka til Scwartz som dopapir. Senere kaster tyskerne restene av boka i ovnen. Paradoksalt redder nazisten Schwartz livet takket være de andres omtanke og inngripen.
Filmatiske virkemidler

Bruken av ultratotale bildeutsnitt viser hvor handlingen utspiller seg, og hvor små menneskene og deres innbyrdes problemer er i møtet med naturens mektige krefter. Dette understreker at pilotene i den lille hytta må samarbeide for å overleve.

Lyset i filmen er blågrått og fremhever følelsen av kulde, både rent fysisk i snøværet og i overført betydning når det gjelder forholdet mellom de tyske og britiske pilotene. Musikken bidrar også til å skape en avventende og litt trykket atmosfære. Etter hvert som relasjonen mellom pilotene blir bedre, kommer sola og nordlyset fram. Det symboliserer et vendepunkt.

Parallellklippingen i forkant av filmens klimaks bidrar til å bygge opp spenningen, fordi vi som seere vet noe pilotene ikke vet; at de norske soldatene nærmer seg, uten å kjenne til hvem som er i hytta og hvilken utvikling som har funnet sted der. Vi skjønner da at det kan komme til å oppstå farlige situasjoner.

Helt til slutt får vi vite hvordan det gikk videre med pilotene. Dette formidles uten bilder, kun gjennom hvit tekst mot sort bunn. Disse opplysningene gir svar på spørsmål vi naturlig sitter igjen med når vi ser filmens karakterer bli fraktet bort i sluttscenen.

I filmen snakkes det både tysk, engelsk og norsk. Det skaper en realistisk ramme rundt historien.

Tematikk

Into the White handler i liten grad om andre verdenskrig, men mer om hva krig gjør med mennesker. Det er først når pilotene blir tvunget til å samarbeide at de evner å se på hverandre som mennesker med de samme behov, problemer og drømmer som en selv. Slik sett kan det leses et budskap ut av filmen om at krig, uniformering og konstruksjon av fiendebilder blokkerer for medmenneskelige perspektiver. Samtidig kan tematikken også sees i en enda større og mer allment perspektiv, nemlig hvordan våre handlinger kan styres i negative retninger på grunn av fordommer.
Oppgaver til filmen

1. Hva bør man merke seg når det gjelder spillefilmer basert på virkelige hendelser?

2. Hva kjennetegner situasjonen i Norge på det tidspunktet handlingen i filmen utspiller seg?

3. Hva vises i filmens anslag (åpning), og hvilken funksjon har dette?

4. Hvorfor oppstår det problemer mellom de tyske og de britiske pilotene?

5. Hvordan kan forholdene i hytta forstås symbolsk?

6. Pek på sentrale vendepunkter i utviklingen av forholdet mellom pilotene?

7. Hvorfor bygger det seg opp ny spenning etter at pilotene er blitt venner?

8. Hva kan sies å være filmens klimaks?

9. Hva menes med planting og høsting av scener? Gi eksempler fra filmen.

10. Hvordan slutter filmen, og hvilke tanker kan ligge bak en slik avslutning?

11. Hvorfor kan pilotene betegnes som antagonister?

12. Beskriv de fem pilotene, og redegjør for hvilken utvikling de gjennomgår.

13. Hva kan være grunnen til at kun den ene tyske piloten framstilles som nazist?

14. Pek på noen sentrale filmatiske virkemidler i filmen.

15. Hvilke temaer kan leses ut av filmen?
Oppgaver til videre arbeid

Historie

1. Hva kjennetegnet nazismen i Tyskland?

2. Når begynte andre verdenskrig, og hvilke stormakter stod til å begynne med mot hverandre i krigen?

3. Hvilken holdning inntok Norge til krigen?

4. Hvilke forhold bidro til at de krigførende stormaktene rettet blikket mot Norge?

5. Hvilke planer hadde tyskerne for invasjonen av Norge, og hvorfor gikk det ikke helt som planlagt?

6. Hvor lenge pågikk krigshandlingene i Norge?

7. Hvorfor ble den allierte hjelpen trukket tilbake?

8. I filmen innrømmer både Schopis og Davenport at deres hjemland er opptatt av norske råvarer. Undersøk hvilke ressurser i Norge som var viktige for tyskerne under krigen.

9. I filmen tilbakeviser Schopis britenes kritikk av Tysklands erobringspolitikk ved å vise til at Storbritannia også hadde erobret et imperium. Diskuter om argumentet hans er relevant og holdbart.

10. Søk etter eventuelle historiske kilder til den virkelige hendelsen som filmen bygger på. Sammenlikn filmens framstilling med hva som framgår av kildene.

Samfunnsfag

1. Hva menes med sosial bakgrunn?

2. Pilotene i filmen har ulik sosial bakgrunn. Hvordan kommer dette til uttrykk?

3. I filmen viser den tyske offiseren til Geneve-konvensjonen for behandling av fanger. Undersøk hva konvensjonen sier om dette.

4. Diskuter om krig er noen egnet måte å løse konflikter på, og hva som bør være kriteriene for å gå til eventuell krig.

5. I filmen tar det tid før pilotene begynner å se hverandre som mennesker framfor soldater. Diskuter hvordan medmenneskelige perspektiver kan bli borte i en krigssituasjon. Bruk eksempler fra historien eller fra dagsaktuelle kriger og væpnede konflikter.

RLE/filosofi

1. Diskuter om det kan forsvares etisk å ta liv i krig.

2. Diskuter om det er etisk riktig å bli venn med et menneske som tilhører fienden.

Norsk og mediekunnskap

1. Skriv en tekst der du reflekterer omkring hva krig gjør med mennesker.

Velg sjanger selv. Du kan også lage en sammensatt tekst hvor du kombinerer skrift, lyd og bilder.

2. Sammenlikn dramaturgien i Into the White med klassisk Hollywood-dramaturgi.


 

Filmstudieark

Forfatter:Trond Heum
Fag: Religion, livssyn og etikk , Historie , Samfunnsfag , Mediefag , Norsk
Tema:Historie, Individ/gruppe, Konflikt/krig og menneskerettigheter, Kulturmøter/-konflikter, Vennskap/respekt
 

Fakta

Originaltittel:Into the White
Regi:Petter Næss
Roller:Rupert Grint, Stig Henrik Hoff, David Kross, Florian Lukas, Lachlan Nieboer, Kim Haugen, Knut Joner, Sondre Krogtoft Larsen, Morten Faldaas
Manus:Ole Meldgaard, Dave Mango, Petter Næss
Genre:Drama / Krigsfilm
Nasjonalitet:Norge
Språk:Engelsk/Tysk/Norsk
Produsent:Peter Aalbæk Jensen og Valerie Saunders
Produksjonsselskap:Zentropa International Norway
Musikk:Nils Petter Molvær
Lengde:1 t. 40 min.
Distribusjon:Scanbox
Produksjonsår:2011
Aldersgrense:11 år
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.