Rango

Handlingen

Den Oscar-vinnende animasjonsfilmen Rango handler om en kameleon som blir revet ut av sin trygge tilværelse som kjæledyr, og havner i den nedslitte westernbyen Dirt. Innbyggerne her lider av vannmangel, og når Rango dukker opp så tror de at han er den redningsmannen de lenge har ventet på.

Rango er langt i fra en heltetype, men fascinert av heltetittelen og det å finne en identitet, samt godt hjulpet av sin lidenskap for skuespill, trer han inn i rollen som byens problemløser. Utfordringene han møter viser seg imidlertid å være langt større enn det han kunne forutse; det er ikke alle som har lyst til at Dirts innbyggere skal få tilgang til vann.

Om filmen/fortellingen/historiestrukturen

Rango vant Oscar for beste animasjonsfilm ved siste utdeling (2012). Regissør Gore Verbinski har fra før de tre første Pirates of the Caribbian-filmene på samvittigheten, samt suksesser som for eksempel The Ring og Meksikaneren.

Verbinski har utviklet historien om Rango sammen med James Ward Byrkit og John Logan. Sistnevnte har skrevet filmens manus, og han er også kjent for filmer som Gladiator, The Last Samurai, Sweeney Todd, Hugo og James Bond - Skyfall.

Manuset til Rango følger svært nøye den klassiske strukturen som de aller fleste Hollywood-manus er bygd opp rundt. Dette filmstudiearket vil i stor grad vektlegge dette. Med andre ord: Gjennom å studere Rango vil elever kunne forstå den mest utbredte historiefortellingsstrukturen i vestlig underholdningskultur.

Aristoteles (384 – 322 f.Kr.) skrev i sin tid at ethvert drama har en begynnelse, en hoveddel og en slutt. Dette er fortsatt malen i dag, og hva spillefilm angår utgjør historiens begynnelse om lag 25% av filmen, 50% utgjør hoveddelen og 25% slutten. Dette er den klassiske tre-akts-strukturen; akt 1, 2 og 3. Den midterste akten, den lengste, deles ofte inn 2a og 2b.

Man kan se hundrevis av Hollywood-filmer, og man vil oppdage påfallende mange likhetstrekk i hvordan handlingen og hovedrolleinnehaveren utvikler seg innenfor rammene av disse tre aktene. Rango er ikke et unntak.

Å komme i dybden av disse fortellingsmekanismene/-tradisjonene i løpet av ett filmstudieark er ikke mulig, men i det følgende kommer en kort oppsummering av de mest brukte basiselementene blant manusforfattere:

(Her omtales hovedpersonen i maskulin form, men det kan jo like gjerne være en feminin karakter.)

I første akt:

Først blir man kjent med hovedpersonen/protagonisten og de omgivelsene han er vant til og komfortabel med. Man får også møte eller høre om antagonisten. Så opplever hovedpersonen en uventet hendelse (en katalysator), og den verden han kjenner til er ikke lenger den samme. Historien er dermed satt i gang. Innen overgangen mellom akt en og akt to skal hovedpersonen føle at situasjonen er ute av kontroll, og han må gjøre et dedikert tiltak for å rette opp balansen. Det er viktig/vanlig at hovedpersonen her frivillig bestemmer seg for å tre inn i dette oppgjøret med det som har skapt ubalanse. (Hvis hovedpersonen blir tvunget til å ta affære, fremstår han som svak og retningsløs, og han mister publikumsappell.)

I andre akt:

I akt 2a blir hovedpersonen ofte kjent med (resten av) de andre skikkelsene som er relevante for fortellingen. Om det skal oppstå et romantisk møte med en annen karakter, så skjer dette her - senest. Hovedpersonen bruker første halvdel på å få kontroll over situasjonen, eller på forberedelser til dette (for eksempel trening), men midtveis i akt 2 (i overgangen til 2b) ser det hele mye lysere ut. Men så må det erkjennes at oppgaven likevel ikke blir så lett som helten hadde tenkt --- eller motsatt: alt ser verre ut, men så viser det seg at det likevel er en løsning der fremme. Uansett, frem mot slutten av akt to intensiveres det hele, og er det snakk om en actionfilm, så er det her man vil finne de fleste store, fartsfylte sekvensene.

I tredje akt:

Når akt to er over skal alt se helsvart ut for hovedpersonen. Alt er tilsynelatende tapt. I første halvdel av siste akt vil hovedpersonen likevel finne løsningen på problemet (han vil få en form for åpenbaring, og ofte dra hjelp ut av relasjoner knyttet til mennesker i fra akt 2a). Situasjonen snur, og hovedpersonens motstander får svi – ansikt til ansikt med hovedpersonen. Det hele ender lykkelig, hovedpersonen har vokst som menneske, kvinnehjertet er beseiret - og i avslutningssekvensen ser vi hovedpersonen i en klart forbedret situasjon enn det man så i filmens åpningssekvens.

Svært kort fortalt så beskrives denne oppbygningen på denne måten (blant manusforfattere): I første akt putter du helten opp i et tre. I andre akt kaster du stein på han. I tredje akt tar du helten ned fra treet.

Mye av denne oppbygningen vil man også kunne kjenne igjen i våre egne folkeeventyr.

I det følgende skal vi se på hvordan Rango oppfyller denne strukturen. Når dette er gjennomgått med den aktuelle elevmassen, så oppfordres det til å vise en eller flere andre filmer man kan sammenligne Rango med. Elevene vil bli overrasket over hvor mange likhetstrekk det er å finne.

Tips til slike filmer:

Star Wars – The Empire Strikes Back, Avatar, The Hunger Games, Prince of Persia, Gladiator, Twilight, Rocky og Matrix. I tillegg er Spiderman eller hvilken som helst annen superheltfilm også veldig tro mot denne strukturen (Thor, Captain America, X-Men, The Fantastic Four etc.).

Man kan også trygt velge blant filmer med Jack Black, Adam Sandler, Ben Stiller, Jim Carrey, Sandra Bullock eller Will Smith i hovedrollen (for eksempel School of Rock, Hancock, Mr. Poppers Penguins og I, Robot).

Andre animasjonsfilmer med samme struktur som Rango er for eksempel Finding Nemo, Toy Story, Ice Age og Kung Fu Panda. Innen westernfilmsjangeren kan klassikere som Shane, The Good, The Bad and the Ugly og The Quick and the Dead være fine å sammenligne med.

Gjennomgang av Rango

I åpningssekvensen møter vi kameleonen Rango (han har imidlertid ikke tatt det navnet ennå, men ok …). Han befinner seg i trygge omgivelser, i en glasskonteiner på hattehylla i bilen til eierne sine – som kjører motorveien gjennom Mojaveørkenen. Vi skjønner at han er ensom – han snakker til ulike plastikkleker som om de er vennene sine.

Som kameleon er han vant til å tilpasse seg omgivelsene fremfor å stå frem som et individ, og dette underbygger en tydelig identitetskrise: ”Hvem er jeg?”, spør han. Hans forvirring i forhold til sin egen personlighet går imidlertid hånd i hånd med hans begeistring for klassisk skuespill/teater, noe som skal bli veldig viktig senere i filmen.

Historiens katalysator: Noen minutter ut i handlingen blir filmen veldig selvbevisst på at tiden er inne for en katalysator (metanivået blir eksplisitt uttalt), for Rango sier til seg selv (oss): ”Helten kan ikke eksistere i et vakuum” og ”Historien trenger en ironisk, uventet hendelse som fører helten inn i en konflikt”. Med det samme ramler glasskonteineren ut av bilen i fart, og Rangos tilværelse snus opp ned.

Han overlever ulykken, men hans trygge verden er borte. Han får retningsanvisninger slik at han kommer seg til nærmeste by, Dirt, som er en nedslitt westernby. Her stifter han bekjentskap med ulike beboere, inklusive jenta Beans – et møte som man raskt skjønner vil komme til å utlede romantikk.

Rango lærer at innbyggerne har et stort problem: vannmangel. Ved å late som at han er en fryktløs revolvermann, fester innbyggerne stor tro til at han er den helten de trenger som kan hjelpe dem med å få gjenopprettet byens vanntilførsel. Rango takker ja til sheriff-tittelen, men man skjønner raskt at han har tatt seg vann over hodet.

Byens ordfører, Mayor (en skilpadde), og hans brokete forsamling lakeier, etableres som Rangos hovedmotstander. Rango får mistanke om at Mayor har en rolle i vannets forsvinningsnummer, og han utforsker saken.

Mysteriet lar seg imidlertid ikke løse så lett, og Rango får kjørt seg hardt. Han sliter med å pleie innbyggernes tillit til at det faktisk er han som er deres ”frelser” – at han er mann for sine ord.

Etter en serie med actionfylte sekvenser innser Rango at han ikke er til hjelp – og innbyggerne får vite at han ikke er den helten han har utgitt seg for. Her har Mayor tilkalt Rattlesnake Jake, en ”revolverslange”, i kampen for å knekke Rango. Rango stikker halen mellom beina og forlater Dirt.

Her er vi i den tradisjonelle alt-er-tapt-sekvensen. Alt håp er borte. Men tradisjon tro gjennomgår hovedpersonen nå den klassiske prosessen med eksil/renselse/tilbakesendelse: Etter å ha forlatt byen blir han konfrontert med sin egen indre styrke og finner nok mot og håp inne i seg til likevel ikke å gi opp. (Også i denne filmen, i likhet med mange andre, så er det her en eldre og visere karakter (en mentor) som trer frem og byr på klokskap og veiledning. Slike mentorer har ofte en tendens til å dø i filmer, slik at helten tvinges til å stå helt på egne bein.) Rango returnerer til Dirt for et siste forsøk på å bekjempe antagonisten.

I slutten av filmen ser vi hvordan Rango, med hjelp av relasjoner han har knyttet tidligere i handlingen, klarer å samle nok kløkt og styrke til å ta knekken på sin hovedfiende, Mayor, og hans allierte. Rango viser seg dermed å likevel være en ekte helt – og ikke bare noe han har lurt de andre til å tro. Hans hardt prøvde romantiske relasjon til Beans inntar også en fin landing. Alt er såre vel, og vi ser Rango i en helt motsatt situasjon enn det åpningssekvensen bød på: han har funnet seg selv, ekte venner og går en lystbetont fremtid i møte.

Videre lesning om filmmanusoppbygging:

The Screenwriter’s Bible – David Trottier

Save the Cat – Blake Snyder

The Coffee Break Screenwriter – Pilar Alessandra

Reflections of the Shadows – Jeffrey Hirschberg

Ordliste

Protagonist: hovedrolleinnehaveren, den som leder an handlingen i en historie, og som er primærforkjemperen for at fortellingens mål skal nås. Rango, Espen Askeladd, John Rambo, og Pippi Langstrømpe er alle protagonister.

Antagonist: heltens hovedmotstander/motpart. Den som ønsker å hindre helten i å nå sine mål. Eksempler: Lex Luthor (i Supermann), Sheriffen i Nottingham (i Robin Hood – Prince of Thieves) og Darth Vader (i Star Wars). Merk, antagonisten trenger ikke nødvendigvis å være en person. Den kan være et dyr (King Kong), monster (Alien) eller en vulkan, orkan eller et jordskjelv (i katastrofefilmer).

Katalysator: en uventet hendelse som sørger for at handlingen sparkes i gang. Hendelsen (for eksempel en trafikkulykke, en mystisk pakke levert på døra eller en pengepremie) snur opp ned på protagonistens tilværelse, og balansen må gjenopprettes.

Oppgaver til filmen

Spørsmålene/oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Hver enkelt lærer må også vurdere vanskelighetsnivået til de ulike spørsmål/oppgaver ut i fra sin egen elevmasse.

Rango har 7-årsgrense, men opplegget i dette filmstudiearket egner seg best for de som er noen år eldre, og opp til videregående.

A: Sammenlign Rango med en eller flere andre filmer. (Se forslagsliste over.) Lag en oversikt over likheter i måtene historiene blir fortalte på. Hvorfor har de ulike filmskaperne valgt å bruke så mange like strukturelementer i fortellingene sine?

B: Hva ønsker filmen å fortelle om identitet? Når i livet kan man oppleve at man blir usikker på egen identitet?

C: Gi eksempler på situasjoner hvor det kan være fristende å utgi seg for å være bedre enn det man er.

D: Vann er en helt nødvendig ressurs for å opprettholde liv på jorda. Undersøk hvor i verden i dag vann (ferskvann) er en knapp ressurs. Lag en oversikt over ulike land/områder som lider av vannmangel, og hva du tror må til for å løse problemet.

E: Finn ut mer om kameleonens egenskaper. Hvorfor tror du at de som lagde Rango valgte en kameleon som hovedrollefigur?

F: Hvilke likhetstrekk finner du mellom Rango og norske folkeeventyr (f.eks. Askeladden og de syv hjelperne)?

G: I filmen dukker det regelmessig opp et mariachi-band bestående av ugler. Hvilken rolle tror du dette bandet har for historiefortellingen?

H: Hvis dere har en utgave av filmen med bonusmateriale, se dokumentaren om hvordan tegnerne utviklet de ulike karakterene i filmen. Oppgave: Tegn din egen karakter som kunne ha vært innbygger i byen Dirt.

I: Sammenlign filmens første og siste sekvens. Lag en oversikt over hva som har forandret seg i Rangos.

J: Vanskelig: I filmen møter Rango ”Vestens sanne ånd” (”The Spirit of the West”). Hva er Vestens sanne ånd?

K: Vanskelig/for spesielt interesserte: ”Vestens sanne ånd”-karakteren er basert på skuespilleren Clint Eastwood. Hvorfor har filmskaperne valgt ham? Rattlesnake Jake er basert på skuespilleren Lee Van Cleef. Hvorfor? (Tips: filmen The Good, the Bad, and the Ugly.) Mayor er basert på skuespilleren Noah Cross. Hvorfor? (Tips: filmen Chinatown.)

L: Finn ut mer om Mojaveørkenen og hvilke arter som lever der.

M: Velg en scene/sekvens fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra.

N: I filmen snakker Mayor om at utviklingen tvinger de gamle tider til å opphøre. Er utvikling alltid en positiv ting? Gi eksempler på hva som var bra og hva som ikke var bra med måten innbyggerne i Dirt levde på.

O: Hva tror du Beans likte best og minst ved Rango?

P: Hvilke karakterer i Rango representerer visdom og klokskap. Hva har disse karakterene til felles?

Q: Hvem er helter i samfunnet vårt her i Norge? Gi eksempler på ulike måter å være helt på.

Rango

Filmstudieark

Fakta